Are Skjold-Frykholm (Stortinget nett-TV)
Are Skjold-Frykholm under høringen i justiskomiteen (Stortinget nett-TV)

Politi­juristene gjentok krav om eget budsjett 

– Øremerkede midler til påtalemyndigheten synes å bli brukt til å saldere et allerede trangt politibudsjett. Politijuristene hadde tre klare budskap under justiskomiteens budsjetthøring. 

Fredag, 12. november 2021 - 9:45

Politijuristene hadde tre hovedbudskap til justiskomiteen under komiteens åpne budsjetthøring i Stortinget fredag: 

  • Det må på plass et eget budsjett for påtalemyndigheten i politiet 
  • Det trengs et påtaleløft med 100 stillinger til påtalemyndigheten i politiet 
  • Det er på tide med en offentlig utredning av påtalemyndighetens organisering 

Det var Politijuristenes leder Are Skjold-Frykholm og første nestleder Marianne Børseth som møtte under høringen.

Et eget budsjett til påtalemyndigheten i politiet er noe Politijuristene har kjempet for lenge. Under høringen var budskapet fra Skjold-Frykholm og Børseth at påtalemyndigheten i politiet trenger eget budsjett, som enten legges inn under politiet eller riksadvokaten.

De påpekte også at forrige justiskomite vedtok at påtale i politiet skulle få sitt eget budsjettkapittel, for å synliggjøre bevilgede midler, kostnader og forbruk.

Politijuristene mener eget budsjett den eneste måten man kan sikre at øremerkede midler gitt til påtalemyndigheten faktisk blir brukt til nye påtalestillinger.

– Politijuristene har dessverre erfaring med at øremerkede midler til påtalemyndigheten synes å bli brukt til å saldere et allerede trangt politibudsjett, sier Skjold-Frykholm.

Hvor mange er det i påtale?

Han forteller som et eksempel at påtalemyndigheten i politiet var svært fornøyde med å bli tildelt penger til 30 nye påtalestillinger sommeren 2020, men at undersøkelser Politijuristene har gjort viser at store deler av disse midlene gikk til drift og ikke påtalestillinger.

– Det er dette vi ønsker å unngå for fremtiden, nemlig at bevilgede midler blir benyttet til andre utgifter enn det de var tiltenkt, sier han.

Skjold-Frykholm forteller at det har vært vanskelig å få på bordet reelle tall på antall påtalejurister i politiet.

– Til tross for flere forsøk overfor Politidirektoratet siden høsten 2019 på å få en omforent oversikt over antall påtalejurister i politiet, har vi ennå ikke fått dette, heter det i et høringsnotat der Politijuristene viser til at de overordnede juristtallene politiet opererer med inneholder ansatte også utenfor påtalemyndigheten.

– Trenger hundre stillinger

Under høringen fremholdt Politijuristene at det reelle behovet i politiet er på rundt hundre nye påtalejurister i forhold til dagens tall.

– Påtalejuristene ville da ikke hatt en opphopning av gamle saker det ikke er tid til å behandle. Strafferabatt på grunn av for lang liggetid hos påtalemyndigheten, ville blitt historie, sier Skjold-Frykholm.

Utredning

Politijuristene gjentok også sitt krav om at det må komme en utredning av påtalemyndighetens organisering.

– Våre medlemmer har gjennom de siste årene gått fra å ha vært sterke forkjempere for en integrert påtalemyndighet i politiet, til nå å anbefale et skille. Det er åpenbart for oss at påtalemyndighetens organisering må undergis en grundig offentlig utredning for å se på om dagens modell har livets rett eller ikke, sier leder for Politijuristene.

Ledige stillinger:

Stiftelsestilsynet
Søknadsfrist: 
05.12.2021
Arbeids- og velferdsdirektoratet, NAV, Oslo
Søknadsfrist: 
07.12.2021
LOGO UDI
UDI
Søknadsfrist: 
14.12.2021
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Søknadsfrist: 
19.12.2021