

Etterlyser nasjonale sikkerhetsrutiner for sivilt ansatte i politiet
Trues på livet og tilsøles med oppkast og blod på uteoppdrag. Sivilt ansatte i politiet som utfører utleggsforretninger for namsfogdene utsettes for alvorlige trusler og ubehageligheter i sin arbeidshverdag.
– Nasjonale, standardiserte sikkerhetsrutiner må nå etableres i politiet for å sikre de sivile ansatte vern på lik linje med det operative polititjenestemenn har.
Det sier fungerende nestleder i Politijuristene, Anne Woldmo, til Juristen. Hun mener Politidirektoratet har gjort viktige grep for å bedre sikkerheten, men at sikkerhetsrutiner ikke er blitt gjort obligatoriske og nasjonale, og at flere politidistrikter nå ikke ser ut til å følge det som i dag kan oppfattes som kun anbefalinger fra Politidirektoratet.
Gjennom flere år har Woldmo, og hovedverneombud i politiet, Audun Buseth, presset på for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø for sivilt ansatte i politiet som utfører uteoppdrag, slik som ansatte ved namsfogdene, hvor flere av de som mottar trusler er jurister. I dag utstyres de ikke med personlig verneutstyr, er ikke obligatorisk satt opp med sambandsutstyr, og bruker blant annet egne klær under uteoppdragene.
Ikke sjeldent står de ubeskyttet overfor personer i ubalanse, preget av rus og psykiatri. Blant de sivilt ansatte juristene hos namsfogdene er mange medlemmer i Juristforbundet, ved å være blant de om lag 350 sivilt ansatte juristene i politiet som er fagorganisert i Politijuristene.
Informerte POD
– I tillegg til å bli truet på livet opplever de fra tid til annen å bli tilsølt med oppkast og blod, og å tråkke på sprøytespisser under oppdragene, sier Woldmo.
Fokus ble satt på saken etter at en tidligere plasstillitsvalgt ved namsfogden i Oslo slo alarm om situasjonen, og informerte Woldmo og Buseth om sikkerhetsrisikoen de sivilt ansatte ble utsatt for. Politidirektoratet engasjerte seg tungt i saken og etablerte en arbeidsgruppe etter at de to tillitsvalgte opplyste POD om problemet. Woldmo og Buseth sa klart fra at det måtte settes en nasjonal retningslinje for HMS for sivilt ansatte hos namsfogdene, slik man var sikret en forsvarlig arbeidsdag uavhengig av hvilket distrikt man arbeidet i.
Arbeidsgruppe
Seksjonsleder for sivil rettspleie- og forvaltningsseksjonen i Politidirektoratet, Sissel Hammer, nedsatte arbeidsgruppen i november 2019, og POD fant å utvide mandatet fra å gjelde sivile ansatte hos namsfogdene til å også omfatte andre sivile funksjoner i politiet med tilsvarende utfordringer.
Namsfogd Lillian Borge Bersaas ble oppnevnt til leder av arbeidsgruppen som hadde følgende mandat: «Formålet er å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for disse funksjonene, samt nasjonale standarder for fagområdenes HMS-tiltak.»
– I februar 2020 ble fagforeningene inkludert i arbeidsgruppen, og det ble utført et godt stykke arbeid i et konstruktivt fellesskap, sier Woldmo. Arbeidsgruppen oversendte sin rapport med forslag til rutine i juni 2020.
– En gjennomgang av HMS-rutiner og praksis for hele landet viste svært store variabler knyttet til klær, utstyr og rutiner. Rapporten var tydelig på at dagens situasjon er ikke egnet til å ivareta sikkerheten for medarbeidere innen sivile funksjoner i samtlige distrikt. Rapporten pekte på at Politidistriktene må ha en felles minimumsstandard for hvordan de skal drive sin virksomhet slik at det ikke oppstår skade på personell, sier Woldmo som siterer følgende konklusjon fra rapporten:
«På denne bakgrunn anbefales det at POD beslutter en nasjonal sikkerhetsrutine for sivile funksjoner i politi- og lensmannsetaten». Det ble videre påpekt at politimestrene skal ha ansvar i eget distrikt for implementering og etterlevelse, sier Woldmo. Det fremgår også av rapporten at det bør settes sammen egne utstyrspakker som enkelt kan kjøpes inn av det enkelte politidistrikt.
– At sivilt ansatte med et reelt behov for klær og utstyr har tilgang til nettbutikken til Politiets Fellestjenester på linje med andre politiansatte bør være en selvfølge, sier Woldmo.
Får signaler om at politidistrikter sier nei
Rapporten peker også på at Politihøgskolen må ha ansvar for utarbeidelse av et nasjonalt undervisningsopplegg og bli en del av opplæring som gis til instruktørene.
Rapporten ble behandlet i hovedarbeidsmiljøutvalget i POD, som anbefalte at POD iverksatte rutinen. Den 22. mars i år sendte POD ut sikkerhetsrutinen til politidistriktene via HMS-sporet.
Dermed regnet både Anne Woldmo og Audun Buseth med at prosessen hadde ført til at sivile ansatte i politiet med utfordrende uteoppgaver heretter ville få like god beskyttelse og vern som sine politioperative kolleger. Det viser seg imidlertid å være et men, fordi POD sendte ut et nytt brev i mai måned hvor det fremgikk at sikkerhetsrutinene kun var anbefalinger.
– Nå får vi stadig flere signaler fra grasrota på at det er flere distrikter som ikke har til hensikt å innføre dette, da det kun er anbefalt fra POD sin side. Derfor roper vi nå et varsku igjen, for slik kan det ikke fortsette, sier Woldmo.
Audun Buseth mener det er uheldig at PODs brev til politidistriktene om sikkerhetsrutinene for sivile ansatte er formulert slik at det kan oppfattes som en anbefaling og ikke fastsettes som en standardisering.
Ønsker nasjonal standard
– Jeg mener det burde være en nasjonal standard på disse sikkerhetsrutinene. Det er for øvrig uansett ikke fritt valg for politidistriktene om de skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for sine ansatte eller ikke. Alle har krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og det er spesielt viktig for de med sivile oppgaver som ikke har politioperativ trening i bunn. Da må politiet som arbeidsgiver gjøre de nødvendige tiltak for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø, uavhengig av om de ansatte utfører sivile oppgaver eller politioppgaver, sier Buseth.
Han mener politidistriktene bør adressere behovet for nasjonale avklaringer tilbake til POD for å få på plass en felles standard.
– Prosessen som ble gjennomført var god, men kommunikasjonen ut fra POD har bidratt til å så tvil om at dette må gjennomføres, og at det er opp til det enkelte distrikt å finne sine løsninger, eller kanskje ikke gjøre noe i det hele tatt. Da må vi nå gå en «strafferunde» for å få dette på plass. Min oppfordring til politidistriktene er at de er tydelige på at det er POD som bør servere løsningene, slik at de slipper å lage 12 forskjellige løsninger rundt om i landet. Det bør sikres en lik standard for hvordan vi håndterer sikkerheten til våre ansatte, sier Buseth.
De to tillitsvalgte er samstemte.
– Vi kan ikke ha ansatte i politiet som må tåle å bli truet på livet, og må gjøre sin jobb uten nødvendig utstyr for vern av liv og helse. Det skal være trygt å jobbe i politi- og lensmannsetaten, uavhengig av hvilket distrikt man arbeider i, og uavhengig om man er operativt personell eller sivilt ansatt, sier Woldmo og Buseth.
– Sikkerheten skal alltid ivaretas
Juristen har bedt Politidirektoratet om en kommentar til uttalelsene fra Anne Woldmo og Audun Buseth, og fikk følgende tilbakemelding fra fungerende HMS-sjef i POD, Camilla Elisabeth Vedi:
«Sikkerheten til våre ansatte skal alltid ivaretas. På bakgrunn av gjennomførte risikovurderinger skal nødvendig tiltak igangsettes.
POD er, og har vært, tydelige overfor pd på at det må alltid gjøres risikovurderinger for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø også i disse funksjonene.
POD er i gang med arbeidet når det gjelder “standardpakke” for nødvendig utstyr, i samarbeid med PFT, og det følges opp angående grunnleggende sikkerhetskurs. PHS har også en rolle i dette. Det er en variasjon i hva som er på plass og hvordan det jobbes i distriktene, men det skal alltid gjøres risikovurderinger, tiltak skal gjennomføres og sikkerheten ivaretas. Selv om en “standardpakke for utstyr” ikke er på plass fra POD sin side, betyr det ikke at sikkerheten ikke skal ivaretas. Retningslinjene gir en god indikasjon på hva som er nødvendige sikkerhetstiltak og pd må gjøre lokale risikovurderinger for å utarbeide skreddersydde tiltak for å ivareta sikkerheten.»
Ledige stillinger:
Dette betyr den nye advokatloven for jurister og advokater
Med den nye advokatloven får jurister, advokater, det rettssøkende publikum og andre aktører i rettslivet for første gang en samlet og enhetlig regulering av advokaters og juristers virksomhet, skriver Ragnhild Bø Raugland og Iselin Øverbø.
Jurister ønsker å lære mer om beslutningspsykologi
– Det er ingen yrkesgruppe jeg har snakket mer for enn jurister, sier psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg. I en undersøkelse han gjorde blant landets dommere svarte 98 prosent at de var enige i at psykologisk forskning hadde noe å tilføre beslutningsprosessene i norske domstoler.
Podkastjournalist og jusstudent: Assosierte jussen med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp
Å hjelpe andre mennesker stod sentralt da Marianne Reinertsen som 19-åring skulle velge studier.
Her kan det bli streik til uken
Akademikerne varsler streikeuttak i en rekke virksomheter i stat og kommune dersom det ikke blir enighet i meklingen i lønnsoppgjøret.
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Det bør ikke ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden, skriver Bendik Rasmussen Skarpenes i Jussformidlingen.
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig, skriver Lise Valen-Sendstad.
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Ledere har mye å hente på å forberede seg på hvordan de ønsker å reagere både når de får og skal gi kritikk. Mange er ikke klar over viktigheten av å bygge opp en positiv feedbackkultur, mener psykologene Torbjørn Buer og Guro Øiestad.
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Et nytt styre i Arbeidslivsjuristene i Juristforbundet hadde sitt første møte denne uken.
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
De to advokatgründerne kjente hverandre godt før de startet opp firmaet i fjor høst. Planen om å starte et eget og annerledes advokatfirma skjøt fart etter en selvransakende prat over en utepils. Hver tredje måned går de i parterapi for å forebygge konflikter i selskapet.
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Rekordmange flytter ut av hovedstaden, og i Oslo og omegn har 69 prosent mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben sin hjemmefra. Vi tok en prat med to jurister som har gjort varige endringer i bo- og arbeidssituasjon under pandemien.
Digitalisering av rettshjelp: Testet ut app for barn og unge
Rettssenteret testet ut prototype på det som skal bli en digital rettshjelpskanal under arrangementer i Oslo og Tromsø.
Personalsaker – hvorfor blir de ofte mer krevende enn arbeidsgiver forventer?
Etter å ha vært involvert med personalsaker i ca 20, år, har jeg erfart at disse sakene ofte blir mer krevende enn arbeidsgiver forventer, skriver advokat Curt A. Lier.