Vil bort fra monolog­pregede jus­forelesninger

– Tradisjonelt har jusutdanningen vært dominert av monologpregede forelesninger, og undervisningen har vært basert på en tanke om kunnskapsoverføring. Studentene mottar kunnskap, og jobber riktignok med noen oppgaver på siden, men det har vært en veldig distanse mellom student og foreleser, sier Jan-Ove Færstad.

Han er professor ved juridisk fakultet i Bergen og har satt seg fore å gjøre noe med akkurat dette. I fjor høst fikk prosjektet «Bedre læring, bedre jurister», som han leder, nesten fem millioner i støtte fra Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku), og 1. januar i år startet de opp.

– Vi vil skape mer interaksjon mellom underviser og student gjennom studiet, og har fått midler til å rulle ut et prosjekt som tar for seg de tre første årene av studiet i første omgang, forteller Færstad.

Prosjektet ønsker å endre kulturen på fakultetet og skape en forståelse for at studentene lærer best når de er aktive. Færstad er også opptatt av at den type ferdigheter studentene tilegner seg gjennom er mer aktiv læringsprosess skal være noe også sensorene verdsetter i sensuren.

Studenter, forelesere og sensorer

Prosjektet skal rette tiltak mot alle de tre gruppene som er involvert i opplæringen av fremtidige jurister: studentene, underviserne og sensorene.

På eksamen skal studentene kunne vise frem kunnskap de har forstått og reflektert rundt, og ikke bare kunnskap til har pugget i forkant.

For foreleserne handler det mye om å få med studentene på diskusjon rundt hvorfor ting er som det er.

– Jusstudentene er tradisjonelt opptatt av hva rettsregelen er, men det vi når prøver på er å i større grad få dem til å diskutere hvorfor regelen er som den er. Hvilke hensyn er det som står mot hverandre? Og hvordan har det ledet frem til regelen? sier Færstad.

– Å ha en dialog med studentene i auditoriet syne jeg, og andre jeg snakker med som underviser på den måten, er mer givende enn å bare stå og ha en monolog.

Fakultetet har også i større grad begynt å ha to forelesere i auditoriet samtidig slik at også foreleserne kan ha en dialog seg imellom gjennom forelesningen.

– Tanken er at det også er lettere for studentene å aktivt delta i en diskusjon når de kan delta sammen med oss.

Normalt sitter det 300-350 studenter i en forelesning.

– Vi klarer selvfølgelig ikke å få med oss alle, men vi prøver å sette dem sammen i grupper. Ber dem snu seg mot sidemannen og diskutere før vi tar en plenumsdiskusjon. Hvis vi får ti til å si noe i en forelesning og ti andre til å si noe i neste hjelper det mye. Det handler om å sette i gang en tankeprosess.

Ønsker mindre karakterpress

Jan-Over Færstad leder prosjektet sammen med seniorrådgiver Nina Østensen og en studentleder ansatt i prosjektet. Det er også ansatt en professor i en ti prosents stilling som skal tilføre kompetanse på juridisk fagdidaktikk.

Fæsrtad forteller at de har begynt med å innføre endringer for de ferske jusstudentene som begynte i høst, og at de neste år vil fokusere på andre studieår, deretter tredje studieår.

Så langt er de i gang med en del opplæring av hvordan studentene skal lære. Mange kommer rett fra videregående skole og møter en annerledes hverdag.

– Vi kaller dette «lær å lære». Jeg liker ikke å kalle det studieteknikk, for det er ikke effektiviteten vi er ute etter, men hvordan de skal tilegne seg teknikker for dypdykk.

Færstad håper det på sikt kan gjøre noe med det han kaller et «problematisk karakterpress» på jusstudiet.

– Vi tar flere grep for å formidle at fokuset ikke bør være på karakterer, men på hva du lærer og hvordan det kan hjelpe deg i jobben.

Han håper det skal bli tydeligere for studentene hva jusstudiet handler om veldig tidlig i prosessen.

– Det er ikke mange som hopper av studiet, men om de som har valgt feil kan oppdage det så tidlig som mulig så vil det egentlig bare være positivt, mener han.

Undervisningsworkshops

Prosjektet er også i gang med å heve kompetansen i undervisningsstaben ved fakultetet.

– Vi har jevnlige workshops med emneansvarlige med ulike temaer, og snakker mye om hvordan vi kan legge opp undervisningen for å få mer aktive studenter, sier Færstad.

– Finnes det alternative måter å presentere faktagrunnlaget studentene trenger på? Kan de se videoer i stedet for at en underviser står og forteller, slik at forelesningene kan brukes til mer aktivitet og dialog?

Det rulles også ut selvtester for studentene, slik at de underveis kan teste hvor mye av pensum de har fått med seg og hva de bør lese mer på. På den måten får studentene mer ansvar for å sørge for at de får med seg faktagrunnlaget, mens forelesningene brukes på en annen måte.

I løpet av høsten starter prosjektet også opp et opplæringsprogram av sensorene.

– Vi må lære dem opp i hva vi ønsker at de skal se etter. Vi opplever at mange sensorer er relativt nyutdannet, og vi må ta dem imot på en god måte.