

Når skal vi få likhet for loven?
Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp er 246 000 kroner i året. Det er vanskelig nok å leve av en slik inntekt. Bistand fra advokat har man i hvert fall ikke råd til, skriver Anders Schrøder Amundsen.
Staten mener at de som tjener over 246 000 kroner i året har råd til egen advokat. Denne satsen har ikke blitt prisregulert siden 2008: Resultater er at andelen nordmenn som kvalifiserer til å motta fri rettshjelp, er halvert siden 2003. Det sier seg selv at denne satsen er altfor lav.
Tilgang til advokat, rettslige råd og konfliktløsning, i og utenfor domstolene, skal være for alle, ikke kun næringslivet eller borgere med god råd. Når vanlige folk ikke har råd til advokat eller annen juridisk bistand, er loven i realiteten ikke lik for alle.
Likhet for loven krever endring
Mens staten tar ansvar for borgernes liv og helse, uavhengig av inntektsgrense, er innbyggerne i stor grad overlatt til seg selv når det gjelder rettssikkerhet. Mangel på veiledning og rettshjelp kan få svært alvorlige utslag, for samfunnet og ikke minst for enkeltmennesket. Alle må ha lik tilgang til rettslige råd og juridisk bistand, uavhengig av egen økonomiske situasjon.
Dersom du som borger blir utsatt for usaklig forskjellsbehandling, uriktig lovanvendelse eller lignende fra statlige myndigheter, bør du være velstående. Man kan spørre seg hvorfor ikke rett til fri rettshjelp er høyere på den politiske dagsorden. Svaret kan trolig være at den som ikke har råd til advokat, neppe heller har råd til et PR-byrå.
Forvaltningen har en veiledningsplikt overfor innbyggerne. Men når 45 % av kommunene ikke har jurist, kan innbyggerne vanskelig vite om vedtakene kommunen fatter er korrekte, i hvert fall i disse kommunene.
Kompliserte regler krever veiledning
I dag finnes det 806 gjeldende lover, 3454 gjeldende sentrale forskrifter og 9728 lokale forskrifter. I tillegg er Norge bundet av avtaler de nasjonale reglene må tolkes i lys av.
EØS-skandalen er et godt eksempel på det siste. Det faktum at få av rettsstatens aktører oppdaget problemet før det hadde gått mange år, understreker kompleksiteten i lovverket. Vel ropte jurister i NAV varsko på et tidlig stadium, men ble ikke hørt.
Da må aktørene styrkes, slik at de får tid til å sette seg inn i problemstillingene på en ordentlig måte. Men når forsvareren i straffesaken kun har noen timer til forberedelse, dommeren er presset på tid og aktoren i tillegg er overarbeidet, blir resultatet deretter.
Likhet for loven må være en selvfølge i et demokrati. Å tro at samfunnet i lengden tjener på urett er i beste fall naivt. Dersom vi vil ha likhet for loven, må grensen for rett til fri rettshjelp økes slik at også vanlige folk har råd til advokat.
Ledige stillinger:
Dette betyr den nye advokatloven for jurister og advokater
Med den nye advokatloven får jurister, advokater, det rettssøkende publikum og andre aktører i rettslivet for første gang en samlet og enhetlig regulering av advokaters og juristers virksomhet, skriver Ragnhild Bø Raugland og Iselin Øverbø.
Jurister ønsker å lære mer om beslutningspsykologi
– Det er ingen yrkesgruppe jeg har snakket mer for enn jurister, sier psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg. I en undersøkelse han gjorde blant landets dommere svarte 98 prosent at de var enige i at psykologisk forskning hadde noe å tilføre beslutningsprosessene i norske domstoler.
Podkastjournalist og jusstudent: Assosierte jussen med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp
Å hjelpe andre mennesker stod sentralt da Marianne Reinertsen som 19-åring skulle velge studier.
Her kan det bli streik til uken
Akademikerne varsler streikeuttak i en rekke virksomheter i stat og kommune dersom det ikke blir enighet i meklingen i lønnsoppgjøret.
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Det bør ikke ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden, skriver Bendik Rasmussen Skarpenes i Jussformidlingen.
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig, skriver Lise Valen-Sendstad.
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Ledere har mye å hente på å forberede seg på hvordan de ønsker å reagere både når de får og skal gi kritikk. Mange er ikke klar over viktigheten av å bygge opp en positiv feedbackkultur, mener psykologene Torbjørn Buer og Guro Øiestad.
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Et nytt styre i Arbeidslivsjuristene i Juristforbundet hadde sitt første møte denne uken.
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
De to advokatgründerne kjente hverandre godt før de startet opp firmaet i fjor høst. Planen om å starte et eget og annerledes advokatfirma skjøt fart etter en selvransakende prat over en utepils. Hver tredje måned går de i parterapi for å forebygge konflikter i selskapet.
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Rekordmange flytter ut av hovedstaden, og i Oslo og omegn har 69 prosent mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben sin hjemmefra. Vi tok en prat med to jurister som har gjort varige endringer i bo- og arbeidssituasjon under pandemien.
Digitalisering av rettshjelp: Testet ut app for barn og unge
Rettssenteret testet ut prototype på det som skal bli en digital rettshjelpskanal under arrangementer i Oslo og Tromsø.
Personalsaker – hvorfor blir de ofte mer krevende enn arbeidsgiver forventer?
Etter å ha vært involvert med personalsaker i ca 20, år, har jeg erfart at disse sakene ofte blir mer krevende enn arbeidsgiver forventer, skriver advokat Curt A. Lier.