Diskriminerings­nemnda: Advokat diskriminert av politiet etter å ha blitt stoppet i kontroller langt mer enn normalt

«Mange minoritetspersoner i Norge forteller om negative erfaringer fra sine møter med politiet. Internasjonalt har Norge fått kritikk for å drive med etnisk profilering i forbindelse med politikontroller», het det i invitasjonen da Juristforbundet arrangerte debatt om minoriteters møte med politiet.

Seminaret tok utgangspunkt i en avgjørelse i Diskrimineringsnemnda fra april, der politiet ble felt for å ha diskriminert advokat Awon Amidu fra Trondheim på grunnlag av etnisitet.

Diskrimineringsnemnda la til grunn at han hadde blitt stoppet langt oftere enn befolkningen ellers og at begrunnelsen for dette var hans etnisitet. Ettersom denne forskjellsbehandlingen verken hadde et saklig formål eller var forholdsmessig overfor klageren, konkluderte nemnda med at politiet hadde utsatt klageren for diskriminering, heter det i en kronikk om saken i Juristen i juni.

– Må nå tas på alvor

Amidu, som satt i panelet, fortalte om sine erfaringer med å ha blitt stoppet i politikontroller en rekke ganger, uten at det ble avdekket forhold som politiet fant grunnlag for å følge opp.

– Etnisk profilering må nå tas på alvor og bli trodd på, sa Amidu under seminaret.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mente avgjørelsen må få konsekvenser.

– Avgjørelsen i nemnda er viktig og må få betydning for hvordan vi snakker om dette og konsekvenser for hvordan politiet følger opp arbeidet med dette, sa Bjurstrøm.

Politidirektoratet deltok også på seminaret, med leder for seksjon for forebygging og etterretning, Kristin Elnæs.

– Det er igangsatt arbeid for at politiet skal møte alle på en god måte. Vi anerkjenner at det kan skje overkontroll av unge mørke og vi jobber med metodikk, kultur og holdninger, dialog, tillitsbygging og god ledelse, sa hun og fortalte at det ble arbeidet med handlingsplaner for å sikre at alle grupper skal ha tillitt til politiet.

– Det jobbes aktivt med hvordan personkontroller kan gjennomføres. Det samme gjelder hvordan klager skal behandles.

Awon Amidu etterlyste noe mer konkret.

– Det blir litt vagt. Vi trenger å samle mer data for å finne ut om det dreier seg om svikt på individnivå eller om det er på systemnivå.

Etterlyser notoritet

Også Marius O. Dietrichson, forsvarer og leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen, etterlyste mer kunnskapsinnhenting.

– Tilfeldig kontroll er lov så lenge det har et formål, men hvem sjekker politiet og kontrollørene?

Han pekte på at stadige kontroller går utover tillitten til politiet, uten at han ville karakterisere politiet som rasistisk.

– Likevel er det slik at noe blir vektet feil. Jeg har selv klienter som stoppes svært ofte. Det gjør noe med deg.

– Jeg etterlyser notoritet – etterprøvbarhet – på dette området. Det må kunne dokumenteres bedre at man stoppes.

Faria Noreen, leder av bachelorutvalget i Juristforbundet – Student, pekte på at Awon Amidu er jurist og kjenner sine rettigheter.

– Men hva med andre som stoppes? Mange finner seg i det, men hva kan det gjøre med rettsfølelsen? Dersom politiet ikke ønsker en kvitteringsordning må de komme opp med noe annet.

Kvitteringsordning

Kvitteringsordning etterlyste også statsviter Robert Nyheim-Jomisko, som har deltatt aktivt i debatter rundt rasisme og har skrevet flere tekster om emnet.

En kvitteringsordning innebærer at alle som blir kontrollert av politiet, skal få en kvittering som et bevis på kontrollen. Der skal bakgrunnen for kontrollen oppgis.

Da Likestillingsombudet i fjor ba om at det ble etablert en kvitteringsordning, viste politiet til at en slik ordning etter deres syn ville fungere dårlig og at man heller ville bruke ressurser på andre måter å jobbe med problemstillingen.