Inkluderings- og mangfoldsutvalg

– Etnisk diskriminering i Norge må stoppes

I april i år fattet Diskrimineringsnemnda et vedtak hvor den konkluderte med at et av Juristforbundets medlemmer hadde blitt ulovlig diskriminert av politiet på grunn av etnisitet, skriver Hallvard Øren og Isis Sunniva de Leon i Juristforbundets inkluderings- og mangfoldsutvalg.

Mandag, 28. juni 2021 - 7:28

Klageren er en ung advokat som bor og jobber i Trondheim. Han er født i Ghana, men kom til Norge som treåring.

I perioden 2015–2020 ble klageren stoppet i politikontroll til sammen ti ganger. Ingen av kontrollene avdekket forhold som politiet fant grunnlag for å følge opp. Diskrimineringsnemnda la til grunn at klageren hadde blitt stoppet langt oftere enn befolkningen ellers og at begrunnelsen for dette var hans etnisitet. Ettersom denne forskjellsbehandlingen verken hadde et saklig formål eller var forholdsmessig overfor klageren, konkluderte nemnda med at politiet hadde utsatt klageren for diskriminering.

Etter de negative erfaringene med politiet har advokaten sluttet å ta på seg forsvareroppdrag i straffesaker. Han ønsker ikke at klientene og sakene deres skal bli påvirket av hans personlige bagasje. Dermed har strafferettsmiljøet i Trondheim mistet en viktig ressurs, og yngre minoritetspersoner som ønsker å jobbe med strafferett, har mistet et forbilde.

Les diskrimineringsnemndas avgjørelse Sak #20/175 (diskrimineringsnemnda.no)

Ikke bare i utlandet

Internasjonalt har rasisme og systematisk forskjellsbehandling i politiet vært et tilbakevendende tema. I USA har spørsmålet på ny kommet på dagsorden etter George Floyd-saken og de omfattende demonstrasjonene i kjølvannet av den. Også i land som Storbritannia og Frankrike har det i mange år vært en pågående debatt og påstander om rasisme i politiet. Men hvordan står det til her hjemme?

Statsminister Erna Solberg har uttalt i media at etnisk profilering er noe som skjer i Norge, ved at mørkhudede blir stoppet oftere av politiet enn hvite. Vi har også enkeltpersoner med minoritetsbakgrunn som har stått frem og fortalt om dårlige erfaringer. De opplever å bli stoppet og kontrollert av politiet oftere enn andre fordi de passer en bestemt beskrivelse av utseende, klesstil eller hudfarge. De sier også at enkelte polititjenestepersoner møter dem på en uhøflig og lite profesjonell måte. Noen føler seg direkte trakassert.

Disse erfaringene gjør at mange i minoritetsbefolkningen føler seg mistenkeliggjort og mister tilliten til politiet. I stedet for å være en etat som skal beskytte dem, blir politiet noen som overvåker. Mangelen på tillit gjør at politiet går glipp av viktig informasjon, fordi mange vegrer seg for å ta kontakt med politiet.

Kritikk fra FNs menneskerettighetsråd

I en rapport fra april 2018 uttrykte FNs menneskerettighetsråd bekymring for at politiet i Norge driver med etnisk profilering når de gjennomfører kontroller i medhold av utlendingsloven. Komiteen anbefalte å gjennomgå utlendingsloven for å sikre at det ikke skjer forskjellsbehandling basert på utseende, hudfarge eller etnisk/nasjonal opprinnelse. 

På denne bakgrunn fremmet SV i 2020 et representantforslag på Stortinget om å gjennomgå politiets praksis med ID-kontroller, men forslaget fikk ikke flertall. Til tross for anbefalingen fra FNs menneskerettighetsråd har det ikke skjedd noen gjennomgang av politiets kontrollvirksomhet. Det er derfor grunn til å tro at praksisen fortsetter.

Politiets kontroller blir ikke dokumentert

I motsetning til på mange andre samfunnsområder føres det ikke statistikk over politiets kontrollvirksomhet. Politiet er heller ikke pålagt å loggføre hendelsen når enkeltpersoner blir kontrollert, noe som gjør det vanskelig å skaffe dokumentasjon og bevis for at det har skjedd diskriminering. Politiet begrunner gjerne manglende loggføring med personvernhensyn.

I saken fra Diskrimineringsnemnda kommer det frem at bare tre av de ti kontrollene var dokumentert i politiets logg. For de øvrige tilfellene var det ikke mulig å etterprøve hvorfor klageren ble kontrollert. Til dette bemerker nemnda:

«Etter nemndas mening ville rutinemessig protokollføring av politikontroller bidratt til å klargjøre grunnlaget for gjennomføringen av den enkelte politikontroll, inkludert om etniske minoriteter er utsatt for kontroll oftere enn befolkningen ellers - og hva som i så fall er grunnlaget for dette. Etter nemndas vurdering er det sannsynlig at en slik dokumentasjon vil forebygge diskriminering ved politiets kontroller. En nærliggende konsekvens av protokollering vil også være at politiet får bedret tillit hos publikum.»

Tiltakene ikke tilstrekkelige

Politidirektør Benedicte Bjørnland har uttalt at politiet har nulltoleranse for rasisme og at etaten kontinuerlig arbeider med interne holdninger. Samtidig vet vi at praksisen med profilering fortsetter. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved om tiltakene er tilstrekkelige.

Et nærliggende tiltak er – som Diskrimineringsnemnda påpeker – å sikre større grad av dokumentasjon av politikontroller. Et annet er å gjennomføre en systematisk gjennomgang av politiets kontrollvirksomhet etter utlendingsloven, slik FNs menneskerettighetsråd har etterlyst. 

Det er også sentralt at politiet fortsetter å rekruttere personer med minoritetsbakgrunn til stillinger på ulike nivåer – også på ledernivå. Dette tilfører etaten språklig og kulturell kompetanse, i tillegg til at det skaper legitimitet og respekt blant minoritetsbefolkningen.

Frokostseminar om diskriminering i politiet

Juristforbundets inkluderings- og mangfoldsutvalg er opptatt å bidra til økt bevissthet rundt etnisk profilering og diskriminering i politiet. Vi inviterer derfor til frokostseminar med paneldebatt tirsdag 25. august kl. 09.00 under tittelen «Stop and search – minoriteter i møte med politiet». Følg med på annonsering og invitasjon.

 

Ledige stillinger:

Samferdselsdepartementet
Søknadsfrist: 
01.11.2021
Buskerud tingrett
Søknadsfrist: 
01.11.2021
EOS-Utvalget
Søknadsfrist: 
03.11.2021
EOS-Utvalget
Søknadsfrist: 
03.11.2021
NORGES HØYESTERETT
Søknadsfrist: 
07.11.2021
Energimarkedsrett, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Søknadsfrist: 
10.11.2021