- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet

Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.

I juni 2020 viste en undersøkelse gjennomført av Evidente for Juristforbundet at en av fire har opplevd diskriminering det siste året – åtte prosent i forbindelse med jobb, mens nesten dobbelt så mange av studentene i studiesituasjonen.

Undersøkelsen viste at kjønn var det vanligste diskrimineringsgrunnlaget, men at det var langt vanligere med diskriminering grunnet etnisitet og religion/livssyn blant studentene enn arbeidstagerne. Kun 10 prosent av studentene meldte ifra om forholdet.

Nasjida Noorestany er nyvalgt leder for Juristforbundet Student, og mener det er behov for å se nærmere på problemet.

- Det ble spurt om respondentene hadde følt seg diskriminert og jeg er redd terskelen da blir lav for å svare ja. Jeg ønsker å finne ut hvor mange av minoritetsstudentene som faktisk blir diskriminert, og bidra til å kartlegge hvilke tiltak som kan iverksettes for å bøte på en eventuell diskriminering, sier Noorestany.

- Må vite mer

Noorestany peker på at det i undersøkelsen var såpass høy andel studenter som opplevde å bli diskriminert på grunn av bakgrunn sammenlignet med de yrkesaktive juristene.

- Undersøkelsen ble brukt for å påstå at minoritetsstudenter diskrimineres i stor grad på fakultetene. Det er jeg usikker på om stemmer, sier Noorestany.

Hun mener studentstyret bør se nærmere på hvor mange av tilfellene som kan defineres som diskriminering, og om det er stor variasjon i hva hendelsene dreier seg om.

- Jeg er også skeptisk til å skjære alle etniske minoriteter over en kam, når det ofte er slik at det eneste de har til felles er at de har en annen etnisitet

- Det sorteres veldig på karakterer når man skal ut og søke jobb, og faktorer som at man ar et annet morsmål eller om man har akademikerforeldre eller ikke kan kanskje påvirke dette i noen grad, tror studentlederen.

- Vi må rett og slett gå dypere inn i dette og vite mer. Personlig er jeg veldig opptatt av å nyansere debatten.

Beskyttet tittel

Noorestany har også flere saker hun engasjerer seg for og håper å få se nærmere på i sin periode som leder for studentseksjonen.

Hun forteller at hun ikke var klar over at juristtittelen ikke var beskyttet da hun selv begynte å studere ved UiO i 2019.

- Jeg tror mange tar det for gitt. Det er jo et profesjonsstudie, og psykologer, leger og sykepleier er eksempler på studier med beskyttede titler. Jeg antok at det samme gjaldt for jurister, sier hun.

- Jeg ønsker å jobbe for å bevisstgjøre jusstudentene på hva dette innebærer for dem når de er ferdig utdannede jurister.

I tillegg er den nyvalgte studentlederen opptatt av å gi studentene bedre innsikt i jobbmulighetene som finnes der ute.

- Som student er man nesten utelukkende eksponert for de store firmaene, men det er viktig å oppdage at det finnes så utrolig mange spennende arbeidsgivere der ute, både privat og offentlig, som ikke har de største økonomiske musklene til å vise seg frem på fakultetene, sier hun.

Selv er hun usikker på hva drømmejobben er etter fullført studie.

- Jo mer jeg oppdager av hva som finnes der ute, jo vanskeligere er det å vite hva som er drømmejobben.

Håper på bedre høstsemester

En undersøkelse viste tidligere i år at en av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av korona. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at omtrent 52 prosent av rettsvitenskapstudentene fullfører på normert tid – altså at rundt 48 prosent enten bruker lengre tid eller hopper av.

Selv om hun forstår at det fra fakultetenes side er ønskelig at flest mulig studenter følger studiet slik det er lagt opp over fem år, mener Nasjida Noorestany at det kan ha positive sider å for eksempel ta et år fra studiet for å gjøre andre ting.

- Mitt inntrykk er at det e veldig forskjellige grunner til at en del ikke fullfører på normert tid. Noen tar et semester som trainee, jobber frivillig eller tar andre fag fordi de er usikre.

Når det gjelder studiesituasjonen for de mange studentene som sitter hjemme nå, sier Noorestany at hun først og fremst er håpefull og sikker på at det vil være stor etterspørsel etter sosiale tiltak når det åpner litt igjen, men også at hun er bekymret for virkningene av lang isolasjon vil medføre for studenthelsen.

- Jeg håper at situasjonen til høsten åpner for at de nye studentene kan i større grad møtes fysisk for å bli kjent.

- Fakultetene har gjort seg mange erfaringer det siste året, både med tanke på det digitale og eksamensform, som jeg håper det kan trekkes positive lærdommer av.  

Tags