

- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
I juni 2020 viste en undersøkelse gjennomført av Evidente for Juristforbundet at en av fire har opplevd diskriminering det siste året – åtte prosent i forbindelse med jobb, mens nesten dobbelt så mange av studentene i studiesituasjonen.
Undersøkelsen viste at kjønn var det vanligste diskrimineringsgrunnlaget, men at det var langt vanligere med diskriminering grunnet etnisitet og religion/livssyn blant studentene enn arbeidstagerne. Kun 10 prosent av studentene meldte ifra om forholdet.
Nasjida Noorestany er nyvalgt leder for Juristforbundet Student, og mener det er behov for å se nærmere på problemet.
- Det ble spurt om respondentene hadde følt seg diskriminert og jeg er redd terskelen da blir lav for å svare ja. Jeg ønsker å finne ut hvor mange av minoritetsstudentene som faktisk blir diskriminert, og bidra til å kartlegge hvilke tiltak som kan iverksettes for å bøte på en eventuell diskriminering, sier Noorestany.
- Må vite mer
Noorestany peker på at det i undersøkelsen var såpass høy andel studenter som opplevde å bli diskriminert på grunn av bakgrunn sammenlignet med de yrkesaktive juristene.
- Undersøkelsen ble brukt for å påstå at minoritetsstudenter diskrimineres i stor grad på fakultetene. Det er jeg usikker på om stemmer, sier Noorestany.
Hun mener studentstyret bør se nærmere på hvor mange av tilfellene som kan defineres som diskriminering, og om det er stor variasjon i hva hendelsene dreier seg om.
- Jeg er også skeptisk til å skjære alle etniske minoriteter over en kam, når det ofte er slik at det eneste de har til felles er at de har en annen etnisitet
- Det sorteres veldig på karakterer når man skal ut og søke jobb, og faktorer som at man ar et annet morsmål eller om man har akademikerforeldre eller ikke kan kanskje påvirke dette i noen grad, tror studentlederen.
- Vi må rett og slett gå dypere inn i dette og vite mer. Personlig er jeg veldig opptatt av å nyansere debatten.
Beskyttet tittel
Noorestany har også flere saker hun engasjerer seg for og håper å få se nærmere på i sin periode som leder for studentseksjonen.
Hun forteller at hun ikke var klar over at juristtittelen ikke var beskyttet da hun selv begynte å studere ved UiO i 2019.
- Jeg tror mange tar det for gitt. Det er jo et profesjonsstudie, og psykologer, leger og sykepleier er eksempler på studier med beskyttede titler. Jeg antok at det samme gjaldt for jurister, sier hun.
- Jeg ønsker å jobbe for å bevisstgjøre jusstudentene på hva dette innebærer for dem når de er ferdig utdannede jurister.
I tillegg er den nyvalgte studentlederen opptatt av å gi studentene bedre innsikt i jobbmulighetene som finnes der ute.
- Som student er man nesten utelukkende eksponert for de store firmaene, men det er viktig å oppdage at det finnes så utrolig mange spennende arbeidsgivere der ute, både privat og offentlig, som ikke har de største økonomiske musklene til å vise seg frem på fakultetene, sier hun.
Selv er hun usikker på hva drømmejobben er etter fullført studie.
- Jo mer jeg oppdager av hva som finnes der ute, jo vanskeligere er det å vite hva som er drømmejobben.
Håper på bedre høstsemester
En undersøkelse viste tidligere i år at en av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av korona. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at omtrent 52 prosent av rettsvitenskapstudentene fullfører på normert tid – altså at rundt 48 prosent enten bruker lengre tid eller hopper av.
Selv om hun forstår at det fra fakultetenes side er ønskelig at flest mulig studenter følger studiet slik det er lagt opp over fem år, mener Nasjida Noorestany at det kan ha positive sider å for eksempel ta et år fra studiet for å gjøre andre ting.
- Mitt inntrykk er at det e veldig forskjellige grunner til at en del ikke fullfører på normert tid. Noen tar et semester som trainee, jobber frivillig eller tar andre fag fordi de er usikre.
Når det gjelder studiesituasjonen for de mange studentene som sitter hjemme nå, sier Noorestany at hun først og fremst er håpefull og sikker på at det vil være stor etterspørsel etter sosiale tiltak når det åpner litt igjen, men også at hun er bekymret for virkningene av lang isolasjon vil medføre for studenthelsen.
- Jeg håper at situasjonen til høsten åpner for at de nye studentene kan i større grad møtes fysisk for å bli kjent.
- Fakultetene har gjort seg mange erfaringer det siste året, både med tanke på det digitale og eksamensform, som jeg håper det kan trekkes positive lærdommer av.
Ledige stillinger:
Flere kvinner enn menn som mener hjemmekontor gir mindre stress
Flere kvinner enn menn som sier at hjemmekontor gir mindre stressende hverdag og mer effektiv arbeidsdag.
Jurist er ny leder for Akademikerne i staten
Kari Tønnessen Nordli er valgt til leder i Akademikerne Stat.
Åpnet tariffkonferanse med forsiktig optimisme
Det har vært ett år med koronatiltak - hvor går årets lønnsoppgjør?
«Hvorfor er strafferettsvitenskapelig forskning viktig?»
I rettsordningen vår kan strafferettsapparatet – påtalemyndigheten, advokater, domstolene og kriminalomsorgen – betraktes som ett av de viktigste tannhjulene. Hvordan kan rettsvitenskapelig forskning bidra til at det er velsmurt?
Mener robotdommere alene er lite egnet i saker med mye skjønn
Det vil i tiden fremover dukke opp stadig flere verktøy og systemer som kan hjelpe dommere, advokater, andre jurister og klienter, men da som støtte og ikke at de tar over hele jobben, mener professor Malcolm Langford. Han peker på detaljert lovgivning og bedre utnyttelse av Lovisa som ting som kan gjøre det enklere.
Skal sammenligne Nordens høyesteretter i grunnlovssaker
Kan gi svar på om politikernes makt i økende grad båndlegges gjennom domstolenes utvidede tolkninger av grunnlovsbestemmelser.
– Ingen juss, ingen havvind
I seks år leder Ignacio Herrera Anchustegui prosjektet Gov-Wind som tar for seg de rettslige utfordringene ved reguleringer av havvind-produksjon. – Ingen juss, ingen havvind, sier han.
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
– Spørsmål i Stortinget om mer uavhengige tingretter i arbeidsrettssakene
Oppnevningen av meddommeren bør gjøres av domstolen, uavhengig av partenes ønsker og etter tilfeldighetsprinsippet, skriver advokat Nicolay Skarning.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.