Koronakommisjonen: Involverte ikke jurister i beslutninger om besøksforbud i omsorgsboliger
Urovekkende, sier koronakommisjonen om mangel på juridiske vurderinger i kommunene.
Bare 9 prosent av de kommunene som innførte eller vurderte å innføre besøksforbud, involverte personell med juridisk kompetanse i beslutningene sine, kommer det fram i koronakommisjonens rapport, som ble lagt fram i går.
«Det er alvorlig at mange norske kommuner ser ut til å ha innført besøksforbud i omsorgsboliger for eldre og/eller personer med nedsatt funksjonsevne uten å ha hjemmel til det eller å ha foretatt de nødvendige juridiske vurderingene i forkant», skriver koronakommisjonen i sin rapport.
Å nekte personer besøk i eget hjem er et svært inngripende tiltak som krever et klart lovgrunnlag, må ivareta et legitimt formål og ikke minst være forholdsmessig, påpeker kommisjonen.
At kommunene ikke har vurdert forholdet til de grunnlovsmessige og menneskerettslige sidene ved tiltaket, er sammenfallende med kommisjonens funn om kommunale smittevernvedtak mer generelt.
Har ansvaret selv
Flere kommuner forteller at de hadde ønsket tydeligere definisjoner i retningslinjer om besøk i omsorgsboliger som kom fra Helsedirektoratet.
Kommisjonen er kritisk til at det tok Helsedirektoratet over fem uker å sende ut pressemelding om at kommunene ikke hadde anledning til å innføre generelle besøksforbud, men påpeker likevel at det er kommunene selv som har ansvaret for at vedtakene de fatter ikke begrenser utøvelsen av grunnlovbeskyttete og menneskerettslige rettigheter i større grad enn det er grunnlag for.
«Det er derfor urovekkende at bare 9 prosent av de kommunene som innførte eller vurderte å innføre besøksforbud, involverte personell med juridisk kompetanse», skriver kommisjonen og mener det ville vært gunstig å trekke juridisk kompetanse tidligere og mer aktivt i smittevernarbeidet.
«Vi mener dette er et klart læringspunkt for kommunene», sier koronakommisjonen.
En undersøkelse utført av Rambøll på oppdrag fra Juristforbundet viser at bare litt over halvparten av norske kommuner har jurister.
Undersøkelsen viser også at de kommunene som har ansatte jurister, fortrinnsvis bruker den juridiske kompetansen som støtte for ledelse og stab, dessuten ofte på fagområdet plan og bygg.
«Kommunene skal sørge for at alle som har behov for kommunale tjenester, får ivaretatt sin rettssikkerhet og sine rettigheter. For minst 5 934 personer sviktet dette ansvaret våren 2020», heter det i rapporten fra koronakommisjonen.
