

Polsk dommerforening nominert til Nobels fredspris
– Fra våre polske kollegaer vet vi at nominasjonen allerede betyr mye i en svært vanskelig tid.
Det sier dommer Anne Horn etter at den polske dommerforeningen IUSTITIA er nominert til Nobels fredspris. Horn er tingrettsdommer i Bergen tingrett, sitter i styret i Den norske dommerforening og er medlem fagutvalget for menneskerettigheter.
Dommerforeningen i Norge har lenge engasjert seg i situasjonen for polske dommere og fulgt utviklingen i landet.
– Vi er flere norske jurister som er bekymret for den negative utviklingen i Polen, der myndighetene over lengre tid har undergravet domstolenes og dommernes uavhengighet.
– Nominasjonen synliggjør at det er en sammenheng mellom rettsstat og demokrati – og fred, sier Horn.
DA trakk seg fra samarbeid
Det er Stortingsrepresentant Jette F. Christensen (Ap) som har nominert den polske dommerforeningen til fredsprisen. I nominasjonsbrevet begrunner hun forslaget med at det handler om kampen for rettstat og demokrati – og at en nedbygging av de rettsstatlige institusjonene får dramatiske konsekvenser.
De siste årene har regjeringspartiet i Polen mer eller mindre ligget i krig med landets justissystem. Det har blitt gjort flere grep for å svekke domstolenes uavhengighet, noe som har ført til sterk kritikk fra EU.
«Situasjonen for justissektoren i Polen er svært alvorlig og akutt. Den har potensiale til å undergrave den nødvendige tilliten som samarbeidet i EØS-området er bygget på», skrev utenriksminister Ine Eriksen Søreide i fjor – som et svar på spørsmål fra Jette F. Christensen om «hvordan Norge mest effektivt kan bidra til å stoppe den pågående nedbyggingen av rettsstaten i Polen.»
I fjor besluttet Domstoladministrasjonens (DA) styre at DA trekker seg fra sin del av det planlagte samarbeidet i justisprogrammet med Polen.
«Den seneste utviklingen, slik representanten beskriver, der Polens regjering bestrider avgjørelser fra landets Høyesterett til gjennomføring av dommer fra EU-domstolen er urovekkende. Det samme er ny lovgivning som åpner for disiplinærtiltak mot dommere som gjennomfører avgjørelser fra landets Høyesterett og EU-domstolen», skrev Eriksen Søreide.
– Den felles europeiske retten truet
– Det er ikke bare det polske rettssystemet som blir undergravet, men hele den felles europeiske retten er truet av det som skjer i Polen. EU-domstolen har avsagt flere avgjørelser som polske myndigheter ikke respekterer. Rettsstatsmekanismen, som ble vedtatt i EU før jul, er et tydelig tegn på hva som er på spill, sier Anne Horn.
Dommerforeningen er med i en adhoc-gruppe for Polen, ledet av International Commission of Jurists (ICJ) - der også blant andre Advokatforeningen er med. Dommerforeningen har også bidratt mer direkte, sist ved at over 1/3 av medlemmene undertegnet på «Urgent appeal». Flere tusen europeiske dommere undertegnet brevet som ble overrakt EU-kommisjonen.
Nominasjonen av IUSTITIA til fredsprisen har ført til flere støtteerklæringer, både fra International Association of Judges (IAJ) og dommerforeninger både i Europa og fra andre deler av verden.
Besøkte Rettssikkerhetskonferansen
Malgorzata Gersdorf, daværende leder for Polens høyesterett, besøkte Rettssikkerhetskonferansen i 2019. Da hadde regjeringen i Polen tatt kontroll over dommerutnevnelsene i landet, og innførte en lov som skulle tvinge høyesterettsdommerne til å gå av fem år før opprinnelig pensjonsalder. Gersdorf kalte prosessen en “utrenskning”.
På spørsmål fra Juristen om de personlige omkostningene for dommere som står opp for rettsstaten, svarte hun:
– Da vil jeg ikke snakke om meg selv, men om unge modige dommerne som blir utsatt for disiplinære tiltak. Likevel holder de fast ved de demokratiske prinsippene om maktfordeling og slåss for domstolenes og dommernes uavhengighet, sa hun og la til at omkostningene for mange hadde vært store.
Ledige stillinger:
Flere kvinner enn menn som mener hjemmekontor gir mindre stress
Flere kvinner enn menn som sier at hjemmekontor gir mindre stressende hverdag og mer effektiv arbeidsdag.
Jurist er ny leder for Akademikerne i staten
Kari Tønnessen Nordli er valgt til leder i Akademikerne Stat.
Åpnet tariffkonferanse med forsiktig optimisme
Det har vært ett år med koronatiltak - hvor går årets lønnsoppgjør?
«Hvorfor er strafferettsvitenskapelig forskning viktig?»
I rettsordningen vår kan strafferettsapparatet – påtalemyndigheten, advokater, domstolene og kriminalomsorgen – betraktes som ett av de viktigste tannhjulene. Hvordan kan rettsvitenskapelig forskning bidra til at det er velsmurt?
Mener robotdommere alene er lite egnet i saker med mye skjønn
Det vil i tiden fremover dukke opp stadig flere verktøy og systemer som kan hjelpe dommere, advokater, andre jurister og klienter, men da som støtte og ikke at de tar over hele jobben, mener professor Malcolm Langford. Han peker på detaljert lovgivning og bedre utnyttelse av Lovisa som ting som kan gjøre det enklere.
Skal sammenligne Nordens høyesteretter i grunnlovssaker
Kan gi svar på om politikernes makt i økende grad båndlegges gjennom domstolenes utvidede tolkninger av grunnlovsbestemmelser.
– Ingen juss, ingen havvind
I seks år leder Ignacio Herrera Anchustegui prosjektet Gov-Wind som tar for seg de rettslige utfordringene ved reguleringer av havvind-produksjon. – Ingen juss, ingen havvind, sier han.
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
– Spørsmål i Stortinget om mer uavhengige tingretter i arbeidsrettssakene
Oppnevningen av meddommeren bør gjøres av domstolen, uavhengig av partenes ønsker og etter tilfeldighetsprinsippet, skriver advokat Nicolay Skarning.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.