

Forsker på juristers motstand ved angrep på rettstatens uavhengighet i Polen
Siden prosjektet prosjektet «Judges under stress» startet opp i 2018 har jusprofessor og prosjektleder Hans Petter Graver blant annet samlet 12 portretter av «jussens helter». Nå skal polske Lukasz Bojarski skrive doktorgrad om situasjonen i Polen.
Hovedmålet bak prosjektet er å «belyse europeiske styremakters bruk av autoritære metoder overfor rettsvesenet fra tidlig i det 20. århundre og fram til i dag.»
Prosjektet har finansiering fra FRIPRO, Toppforskmidler fra Forskningsrådet og Universitetet i Oslo.
Doktorgrad om Polen
Graver har så langt skrevet om okkupasjonstidens Høyesterett og de 12 helteportrettene, som også har blitt bok.
Nå ruller prosjektet videre, blant annet med polske Lukasz Bojarski som har begynt på sin P.hD om «juridisk motstandskamp» i Polen under kommuniststyret og frem til i dag.
De siste årene har regjeringspartiet mer eller mindre ligget i krig med landets justissystem, og regjeringen har insistert på at systemet må renses for uønskede krefter. Det har blitt gjort flere grep for å svekke domstolenes uavhengighet, noe som har ført til sterk kritikk fra EU.
- Situasjonen i Polen er veldig vanskelig. Etter at regjeringspartiet kom til makten i 2015 har de angrepet domstolenes uavhengighet. Mange har protestert og sagt at systemet bygges ned, men det har fortsatt, sier Bojarski.
Regjeringen har blant annet opprettet et disiplinærkammer i Høyesterett, som kan straffe alle dommere, og omorganisert Det nasjonale domstolsrådet, som bestemmer hvem som kan ansettes som dommere.
- Regjeringen er nå i en prosess med å bytte ut uavhengige dommere i Høyesterett og sette inn nye. De eldste tvinges til å gå av før de egentlig skulle og resten utsettes for trakassering, sier Bojarski.
«Rettssystemet produserer motstridende beslutninger, slik at verken polske borgere eller partnere i andre land lenger kan vite hva som er gjeldene rett. Hvilken dom man kan vente seg, vil avhenge av hvem sommeren er og hvilke forbindelser vedkommende har til politiske myndigheter» skrev Iver Ørstavik og Jostein Hole Kobbeltvedt i Raftostiftelsen i Aftenposten rett før nyttår.
Nektet å slutte i jobben

Malgorzata Gersdorf, førstepresident i Polens høyesterett er en av de som har stått imot presset over lengre tid. Hun ville selv blitt rammet av loven som tvang høyesterettsdommere til å gå av fem år før opprinnelig pensjonistalder, men fortsatte å gå på jobb selv om regjeringen hadde avsatt henne.
Etter krav fra EU-domstolen reverserte myndighetene til slutt pensjonsloven og Gersdorf fikk jobben tilbake.
Under et intervju med Juristen i fjor høst trakk hun frem det hun kalte «unge modige dommere» som blir utsatt for disiplinære tiltak, men likevel holder fast ved de demokratiske prinsippene om maktfordeling og slåss for uavhengigheten.
– Jeg er glad vår generasjon professorer underviste og oppdro dem slik i jusutdanningen, sa hun.
– Omkostningene for mange er store – helsemessig, psykisk og familiemessig, i den forstand at også dommeres familier blir presset og utsatt for hat. Vi ser en rekke ulike disiplinærsaker med forskjellige begrunnelser. Mange overføres fra domstol til domstol. Presset kan ødeleggelse mennesker.

Få gjør motstand
Etter å i mange år ha forsket på dommere som håndhever undertrykkende lovgivning måtte prosjektleder Hans Petter Graver konstatere at det dessverre er et fåtall som gjør motstand. Det var da ideen om å løfte frem det han kaller «jussens helter» kom, for å både kunne inspirere og å «oppdra» jusstudentene.
Han var også opptatt av å finne ut om det kunne være noen fellestrekk hos de som valgte eller velger å gjøre motstand.
- Et fellestrekk for disse 12 menneskene jeg har skrevet portretter av et at de ikke klarer eller klarte å fraskrive seg ansvaret for det de gjør, sier Graver.
- Mange vil ofte si at «…men slik er retten», men ikke alle slår seg til ro med det. retten håndhever ikke seg selv, og vi er alle ansvarlige for våre handlinger.
Nå vil han bruke arbeidet i etikk og metodeundervisningen for å trene opp jusstudentenes empati.
- Noen av de 12 jeg har skrevet om var dypt religiøse, men ikke alle. Det kan være psykologiske faktorer, at de har bedre utviklet empati. Det er vanskelig å si, sier Graver.
- Disse heltene er viktige fordi for få faktisk ser det moralske ansvaret de har, og dette må vi jobbe med å endre på.
Lukasz Bojarski, som skal være ferdig med sin doktorgradsavhandling i 2022 trekker frem Ungarn som et eksempel som underbygger Gravers funn om at det ofte gjøres lite motstand.
- Situasjonen i Ungarn ligner på flere måter på den i Polen, men det er det ingen som protesterer.
Ledige stillinger:
Skal sammenligne Nordens høyesteretter i grunnlovssaker
Kan gi svar på om politikernes makt i økende grad båndlegges gjennom domstolenes utvidede tolkninger av grunnlovsbestemmelser.
– Ingen juss, ingen havvind
I seks år leder Ignacio Herrera Anchustegui prosjektet Gov-Wind som tar for seg de rettslige utfordringene ved reguleringer av havvind-produksjon. – Ingen juss, ingen havvind, sier han.
– Spørsmål i Stortinget om mer uavhengige tingretter i arbeidsrettssakene
Oppnevningen av meddommeren bør gjøres av domstolen, uavhengig av partenes ønsker og etter tilfeldighetsprinsippet, skriver advokat Nicolay Skarning.
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.