Forsker på juristers motstand ved angrep på rettstatens uavhengighet i Polen

Hovedmålet bak prosjektet er å «belyse europeiske styremakters bruk av autoritære metoder overfor rettsvesenet fra tidlig i det 20. århundre og fram til i dag.»

Prosjektet har finansiering fra FRIPRO, Toppforskmidler fra Forskningsrådet og Universitetet i Oslo.

Doktorgrad om Polen

Graver har så langt skrevet om okkupasjonstidens Høyesterett og de 12 helteportrettene, som også har blitt bok.

Nå ruller prosjektet videre, blant annet med polske Lukasz Bojarski som har begynt på sin P.hD om «juridisk motstandskamp» i Polen under kommuniststyret og frem til i dag.

De siste årene har regjeringspartiet mer eller mindre ligget i krig med landets justissystem, og regjeringen har insistert på at systemet må renses for uønskede krefter. Det har blitt gjort flere grep for å svekke domstolenes uavhengighet, noe som har ført til sterk kritikk fra EU.

- Situasjonen i Polen er veldig vanskelig. Etter at regjeringspartiet kom til makten i 2015 har de angrepet domstolenes uavhengighet. Mange har protestert og sagt at systemet bygges ned, men det har fortsatt, sier Bojarski.

Regjeringen har blant annet opprettet et disiplinærkammer i Høyesterett, som kan straffe alle dommere, og omorganisert Det nasjonale domstolsrådet, som bestemmer hvem som kan ansettes som dommere.

- Regjeringen er nå i en prosess med å bytte ut uavhengige dommere i Høyesterett og sette inn nye. De eldste tvinges til å gå av før de egentlig skulle og resten utsettes for trakassering, sier Bojarski.

«Rettssystemet produserer motstridende beslutninger, slik at verken polske borgere eller partnere i andre land lenger kan vite hva som er gjeldene rett. Hvilken dom man kan vente seg, vil avhenge av hvem sommeren er og hvilke forbindelser vedkommende har til politiske myndigheter» skrev Iver Ørstavik og Jostein Hole Kobbeltvedt i Raftostiftelsen i Aftenposten rett før nyttår.

Nektet å slutte i jobben

Malgorzata Gersdorf, førstepresident i Polens høyesterett er en av de som har stått imot presset over lengre tid. Hun ville selv blitt rammet av loven som tvang høyesterettsdommere til å gå av fem år før opprinnelig pensjonistalder, men fortsatte å gå på jobb selv om regjeringen hadde avsatt henne.

Etter krav fra EU-domstolen reverserte myndighetene til slutt pensjonsloven og Gersdorf fikk jobben tilbake.

Under et intervju med Juristen i fjor høst trakk hun frem det hun kalte «unge modige dommere» som blir utsatt for disiplinære tiltak, men likevel holder fast ved de demokratiske prinsippene om maktfordeling og slåss for uavhengigheten.

– Jeg er glad vår generasjon professorer underviste og oppdro dem slik i jusutdanningen, sa hun.

– Omkostningene for mange er store – helsemessig, psykisk og familiemessig, i den forstand at også dommeres familier blir presset og utsatt for hat. Vi ser en rekke ulike disiplinærsaker med forskjellige begrunnelser. Mange overføres fra domstol til domstol. Presset kan ødeleggelse mennesker.

Få gjør motstand

Etter å i mange år ha forsket på dommere som håndhever undertrykkende lovgivning måtte prosjektleder Hans Petter Graver konstatere at det dessverre er et fåtall som gjør motstand. Det var da ideen om å løfte frem det han kaller «jussens helter» kom, for å både kunne inspirere og å «oppdra» jusstudentene.

Han var også opptatt av å finne ut om det kunne være noen fellestrekk hos de som valgte eller velger å gjøre motstand.

- Et fellestrekk for disse 12 menneskene jeg har skrevet portretter av et at de ikke klarer eller klarte å fraskrive seg ansvaret for det de gjør, sier Graver.

- Mange vil ofte si at «…men slik er retten», men ikke alle slår seg til ro med det. retten håndhever ikke seg selv, og vi er alle ansvarlige for våre handlinger.

Nå vil han bruke arbeidet i etikk og metodeundervisningen for å trene opp jusstudentenes empati.

- Noen av de 12 jeg har skrevet om var dypt religiøse, men ikke alle. Det kan være psykologiske faktorer, at de har bedre utviklet empati. Det er vanskelig å si, sier Graver.

- Disse heltene er viktige fordi for få faktisk ser det moralske ansvaret de har, og dette må vi jobbe med å endre på.

Lukasz Bojarski, som skal være ferdig med sin doktorgradsavhandling i 2022 trekker frem Ungarn som et eksempel som underbygger Gravers funn om at det ofte gjøres lite motstand.

- Situasjonen i Ungarn ligner på flere måter på den i Polen, men det er det ingen som protesterer.