

Leder for Polens høyesterett: – Hold godt fast i domstolenes uavhengighet
Malgorzata Gersdorf, førstepresident i Polens høyesterett, er blitt et symbol på motstand mot nedbygging av rettsstaten i landet.
I dag kl. 08.30 åpner Håvard Holm, president i Juristforbundet, Rettssikkerhetskonferansen 2019 i Gamle Logen i Oslo. Dette er 12. gang Juristforbundet inviterer til konferansen der innholdet er temaer innenfor rettsstat og rettssikkerhet.
Blant deltakerne i år er Malgorzata Gersdorf, førstepresident i Polens høyesterett. Hun skal holde et foredrag om domstolenes uavhengighet og rettsstaten i Polen.
Malgorzata Gersdorf har stått imot press og trusler gjennom lang tid. I fire år har regjeringspartiet i Polen mer eller mindre ligget i krig med landets justissystem. I skuddlinjen har leder for landets høyesterett, Malgorzata Gersdorf, stått.
Dommernes uavhengighet er under sterkt press i Polen og Gersdorf har blitt et symbol på motstanden mot nedbygging av rettsstaten i landet.
Domstolenes uavhengighet
Gersdorf, som er født i Warszawa, er tidligere jusprofessor og gift med Bohdan Zdziennicki, som er tidligere president i landets konstitusjonsdomstol. Hun har vært dekan ved Universitetet i Warszawa og siden 2008 sittet i Høyesterett. I 2014 ble hun høyesteretts president.
Regjeringen har insistert på at det juridiske systemet i Polen må renses for uønskede krefter og budskapet er at flere dommere er korrupte og fiender av folket. Regjeringen i Polen har gjort flere grep for å svekke domstolenes uavhengighet og tiltakene har ført til sterk kritikk fra EU.
Blant annet har regjeringen tatt kontroll over dommerutnevnelsene i landet, og innførte en lov som skulle tvinge høyesterettsdommerne til å gå av fem år før opprinnelig pensjonsalder.
Gersdorf som selv ville blitt rammet av loven kaller prosessen en “utrenskning”, mens regjeringen på sin side sier de ønsket å bli kvitt dommere fra kommunisttiden.
Gersdorf fortsatte i fjor å gå på jobb selv om regjeringen hadde avsatt henne. Etter krav fra EU-domstolen reverserte myndighetene til slutt pensjonsloven og Gersdorf fikk jobben tilbake.
Regjeringspartiet, lov og rettferdighetspartiet, har for øvrig styrket seg etter valget som nylig ble avholdt.
Personlige omkostninger
– Du har opplevd et voldsomt press. Basert på dine opplevelser; hvilke råd har du til dine norske dommerkollegaer?
– Vel, det er jeg som forventer råd av dem. Men rådet er naturligvis å holde godt fast i maktfordelingsprinsippet og domstolenes uavhengighet. Det er noe vi jurister har fått inn nær sagt med morsmelken, sier Gersdorf til Juristen.
– Men i alle land kan det skje ting som ikke er bra. Mye kan ha utgangspunkt i dårlig utdanning eller dårlig forståelse av det demokratiske systemet.
– Hva har de personlige omkostningene vært for dommere som står opp for rettsstaten?
– Da vil jeg ikke snakke om meg selv, men om unge modige dommerne som blir utsatt for disiplinære tiltak. Likevel holder de fast ved de demokratiske prinsippene om maktfordeling og slåss for uavhengigheten. For domstolenes og dommernes uavhengighet. Jeg er glad vår generasjon professorer underviste og oppdro dem slik i jusutdanningen.
– Omkostningene for mange er store – helsemessig, psykisk og familiemessig, i den forstand at også dommeres familier blir presset og utsatt for hat. Vi ser en rekke ulike disiplinærsaker med forskjellige begrunnelser. Mange overføres fra domstol til domstol. Presset kan ødeleggelse mennesker.
– Vi ser at det er ønske om å statuere eksempler på at man ikke skal motsette seg de juridiske løsningene det legges opp til; da kan dette skje deg.
– Må bli en mer normal situasjon
– Med dine øyne; har du håp for den polske rettstaten?
– Ja, Polen vil klare seg. Og det må bli en mer normal situasjon til slutt. Jeg håper at det allerede nå snart kommer endringer til det bedre.
– Også nå etter valget?
– Ja, ikke minst nå etter valget, sier hun og viser til både de politiske prosessene i Polen og det som skjer på europeisk nivå.
– Frem til nå har den polske regjeringen tatt dette i betraktning. Selv om ting kan ta tid, sier Malgorzata Gersdorf til Juristen.
Rettssikkerhetsprisen
Gersdorf holder sitt foredrag kvart på ni under konferansen i dag. Senere på dagen blir Rettssikkerhetsprisen delt ut.
Den tildeles i år riksadvokat Tor-Aksel Busch.
Det er juryformann Jon Wessel-Aas som deler ut prisen før Busch skal, i likhet med alle tidligere prisvinnere, holde et rettssikkerhetsforedrag.
Les Juristens intervju med Tor-Aksel Busch her
Andre poster under konferansen er professor Camilla Bernt, som snakker om god forvaltningsskikk og rettssikkerhet, svenske Jonas Ekfeldt som skal snakke om rettssikkerhetsaspekter ved vurdering av digitale bevis og Forbrukerrådets Finn Myrstad om rettssikkerheten når man godtar avtaler på nett.
Konferansen avsluttes kl. 12.00 i dag.
Ledige stillinger:
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
«Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet»
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.
Forskningsdekaner: – Det trengs et betydelig finansieringsløft
Forskningsdekanene ved de tre juridiske fakultetene forteller om et sterkt økende behov for juridisk forskning - og om behov for finansieringsløft som bygger på reell kunnskap om rettsvitenskapelige disipliner.
– Det finnes knapt et eneste rettsområde i norsk rett som ikke er berørt i større eller mindre grad av EØS-retten
EU-/EØS-rettsutviklingen går som regel på høygir, og det er et vell av materielle og metodiske problemstillinger som er overmodne for forskning, sier professor Christian Franklin.
Utlendingsrettens «særskilte omstendigheter»
Hvordan vurderer man om en konkret omstendighet er «særskilt»?
Setter rettsstaten i fokus
Professor Ragna Aarli forsker på selve rettsstaten – og kaller det juridisk grunnforskning. – Det at domstolen og rettssystemet skal samspille med et større samfunn har alltid vært en drivkraft i det jeg har jobbet med i forskningen, sier Aarli, som ønsker å bidra til å gjøre jussen mer ekstrovert.