Leder for Polens høyesterett: – Hold godt fast i domstolenes uavhengighet
Malgorzata Gersdorf, førstepresident i Polens høyesterett, er blitt et symbol på motstand mot nedbygging av rettsstaten i landet.
I dag kl. 08.30 åpner Håvard Holm, president i Juristforbundet, Rettssikkerhetskonferansen 2019 i Gamle Logen i Oslo. Dette er 12. gang Juristforbundet inviterer til konferansen der innholdet er temaer innenfor rettsstat og rettssikkerhet.
Blant deltakerne i år er Malgorzata Gersdorf, førstepresident i Polens høyesterett. Hun skal holde et foredrag om domstolenes uavhengighet og rettsstaten i Polen.
Malgorzata Gersdorf har stått imot press og trusler gjennom lang tid. I fire år har regjeringspartiet i Polen mer eller mindre ligget i krig med landets justissystem. I skuddlinjen har leder for landets høyesterett, Malgorzata Gersdorf, stått.
Dommernes uavhengighet er under sterkt press i Polen og Gersdorf har blitt et symbol på motstanden mot nedbygging av rettsstaten i landet.
Domstolenes uavhengighet
Gersdorf, som er født i Warszawa, er tidligere jusprofessor og gift med Bohdan Zdziennicki, som er tidligere president i landets konstitusjonsdomstol. Hun har vært dekan ved Universitetet i Warszawa og siden 2008 sittet i Høyesterett. I 2014 ble hun høyesteretts president.
Regjeringen har insistert på at det juridiske systemet i Polen må renses for uønskede krefter og budskapet er at flere dommere er korrupte og fiender av folket. Regjeringen i Polen har gjort flere grep for å svekke domstolenes uavhengighet og tiltakene har ført til sterk kritikk fra EU.
Blant annet har regjeringen tatt kontroll over dommerutnevnelsene i landet, og innførte en lov som skulle tvinge høyesterettsdommerne til å gå av fem år før opprinnelig pensjonsalder.
Gersdorf som selv ville blitt rammet av loven kaller prosessen en "utrenskning", mens regjeringen på sin side sier de ønsket å bli kvitt dommere fra kommunisttiden.
Gersdorf fortsatte i fjor å gå på jobb selv om regjeringen hadde avsatt henne. Etter krav fra EU-domstolen reverserte myndighetene til slutt pensjonsloven og Gersdorf fikk jobben tilbake.
Regjeringspartiet, lov og rettferdighetspartiet, har for øvrig styrket seg etter valget som nylig ble avholdt.
Personlige omkostninger
– Du har opplevd et voldsomt press. Basert på dine opplevelser; hvilke råd har du til dine norske dommerkollegaer?
– Vel, det er jeg som forventer råd av dem. Men rådet er naturligvis å holde godt fast i maktfordelingsprinsippet og domstolenes uavhengighet. Det er noe vi jurister har fått inn nær sagt med morsmelken, sier Gersdorf til Juristen.
– Men i alle land kan det skje ting som ikke er bra. Mye kan ha utgangspunkt i dårlig utdanning eller dårlig forståelse av det demokratiske systemet.
– Hva har de personlige omkostningene vært for dommere som står opp for rettsstaten?
– Da vil jeg ikke snakke om meg selv, men om unge modige dommerne som blir utsatt for disiplinære tiltak. Likevel holder de fast ved de demokratiske prinsippene om maktfordeling og slåss for uavhengigheten. For domstolenes og dommernes uavhengighet. Jeg er glad vår generasjon professorer underviste og oppdro dem slik i jusutdanningen.
– Omkostningene for mange er store – helsemessig, psykisk og familiemessig, i den forstand at også dommeres familier blir presset og utsatt for hat. Vi ser en rekke ulike disiplinærsaker med forskjellige begrunnelser. Mange overføres fra domstol til domstol. Presset kan ødeleggelse mennesker.
– Vi ser at det er ønske om å statuere eksempler på at man ikke skal motsette seg de juridiske løsningene det legges opp til; da kan dette skje deg.
– Må bli en mer normal situasjon
– Med dine øyne; har du håp for den polske rettstaten?
– Ja, Polen vil klare seg. Og det må bli en mer normal situasjon til slutt. Jeg håper at det allerede nå snart kommer endringer til det bedre.
– Også nå etter valget?
– Ja, ikke minst nå etter valget, sier hun og viser til både de politiske prosessene i Polen og det som skjer på europeisk nivå.
– Frem til nå har den polske regjeringen tatt dette i betraktning. Selv om ting kan ta tid, sier Malgorzata Gersdorf til Juristen.
Rettssikkerhetsprisen
Gersdorf holder sitt foredrag kvart på ni under konferansen i dag. Senere på dagen blir Rettssikkerhetsprisen delt ut.
Den tildeles i år riksadvokat Tor-Aksel Busch.
Det er juryformann Jon Wessel-Aas som deler ut prisen før Busch skal, i likhet med alle tidligere prisvinnere, holde et rettssikkerhetsforedrag.
Les Juristens intervju med Tor-Aksel Busch her
Andre poster under konferansen er professor Camilla Bernt, som snakker om god forvaltningsskikk og rettssikkerhet, svenske Jonas Ekfeldt som skal snakke om rettssikkerhetsaspekter ved vurdering av digitale bevis og Forbrukerrådets Finn Myrstad om rettssikkerheten når man godtar avtaler på nett.
Konferansen avsluttes kl. 12.00 i dag.
