

Rekordhøyt beløp: Pasienter fikk 1,1 milliarder i erstatning
Aldri før har Norsk pasientskadeerstatning betalt ut mer enn i fjor.
Norsk pasientskadeerstatning (NPE) betalte i fjor ut mer enn 1156 millioner kroner i erstatninger, melder NPE selv.
Beløpet er rekordhøyt. Utbetalinger i forbindelse ortopedi (bein, ledd og muskulatur) topper statistikken, etterfulgt av kreft og skader på nyfødte barn.
Erstatningsutbetalinger for skader under fødsel ble nesten doblet i 2020. En av de største beløpene var på 13,5 millioner kroner og gikk til en nå to år gammel gutt som fikk cerebral parese etter svikt i fødselshjelpen.
Den største erstatningen i fjor, 14 millioner kroner, gikk til en mann i 50-årene. Han måtte slutte i jobben fordi en kreftsykdom ble oppdaget flere år for sent, slik at spredningen ikke kunne stanses, ifølge NPE.
Koronaerstatninger
Koronapandemien har også ført til erstatningssaker. NPE forteller om en sak der familien fikk 54.000 kroner til å dekke begravelsen og gravstein til en mor som ble smittet og døde av korona i kommunal helse- og omsorgsinstitusjon.
Det behandles nå en rekke erstatningskrav etter koronasmitte, opplyser NPE.
Til tross for erstatningsrekord; kun tre av ti fikk ja på sin søknad om erstatning ifjor.
Ledige stillinger:
Flere kvinner enn menn som mener hjemmekontor gir mindre stress
Flere kvinner enn menn som sier at hjemmekontor gir mindre stressende hverdag og mer effektiv arbeidsdag.
Jurist er ny leder for Akademikerne i staten
Kari Tønnessen Nordli er valgt til leder i Akademikerne Stat.
Åpnet tariffkonferanse med forsiktig optimisme
Det har vært ett år med koronatiltak - hvor går årets lønnsoppgjør?
«Hvorfor er strafferettsvitenskapelig forskning viktig?»
I rettsordningen vår kan strafferettsapparatet – påtalemyndigheten, advokater, domstolene og kriminalomsorgen – betraktes som ett av de viktigste tannhjulene. Hvordan kan rettsvitenskapelig forskning bidra til at det er velsmurt?
Mener robotdommere alene er lite egnet i saker med mye skjønn
Det vil i tiden fremover dukke opp stadig flere verktøy og systemer som kan hjelpe dommere, advokater, andre jurister og klienter, men da som støtte og ikke at de tar over hele jobben, mener professor Malcolm Langford. Han peker på detaljert lovgivning og bedre utnyttelse av Lovisa som ting som kan gjøre det enklere.
Skal sammenligne Nordens høyesteretter i grunnlovssaker
Kan gi svar på om politikernes makt i økende grad båndlegges gjennom domstolenes utvidede tolkninger av grunnlovsbestemmelser.
– Ingen juss, ingen havvind
I seks år leder Ignacio Herrera Anchustegui prosjektet Gov-Wind som tar for seg de rettslige utfordringene ved reguleringer av havvind-produksjon. – Ingen juss, ingen havvind, sier han.
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
– Spørsmål i Stortinget om mer uavhengige tingretter i arbeidsrettssakene
Oppnevningen av meddommeren bør gjøres av domstolen, uavhengig av partenes ønsker og etter tilfeldighetsprinsippet, skriver advokat Nicolay Skarning.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.