

Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
I desember i fjor la Politidirektoratet (POD) fram resultater fra en arbeidmiljøundersøkelse som undersøkte omfanget av seksuell trakassering i politietaten. Nå har POD presentert en mer detaljert oversikt, som som viser resultatene fra de enkelte politidistrikt.
I totalundersøkelsen kommer det fram at andelen innen påtale i politiet, som har svart bekreftende på spørsmål om uønsket seksuell oppmerksomhet det siste året, er på 6,2 prosent.
– Dette er selvsagt urovekkende funn og vi er opptatt av at dette blir tatt på alvor og at tiltak iverksettes, men tror samtidig det er en gjennomgående tone blant alle arbeidstakerforeningene at arbeidsgiver ser alvoret i dette, sier Are Skjold-Frykholm, leder for Politijuristene.
– Arbeidsgiver har iverksatt tiltak for kartlegge utfordringen og vi regner med at vi vil starte med å diskutere tiltak og bli orientert om hvordan arbeidsgiver kommer til å jobbe med dette fremover ganske omgående, sier han til Juristen.
To definisjoner
I undersøkelsen gjøres det oppmerksom på at det er to måter å definere uønsket seksuell oppmerksomhet på; enten at man selv opplever å ha blitt utsatt for det - eller at man ikke opplever det slik selv, men at det rapporteres om oppmerksomhet som “er definert som uønsket adferd”.
Nesten halvparten av de som har opplevd konkret adferd svarer “nei” på spørsmål om de har fått uønsket oppmerksomhet: “Dette innebærer trolig at de har opplevd atferden uten selv å anse det som at de har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet”, heter det i undersøkelsen.
Kvinner og unge
Det er kvinner og unge ansatte som er mest utsatt. I undersøkelsen, som tar for seg hele politietaten, fortelles det om alt fra seksuelle kommentarer om kropp og utseende til klåing, tafsing og forsøk på å overtale til “seksuelle handlinger når du ikke ønsker det”.
Blant de som har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet uten å si i fra, rapporterer de fleste at årsaken var at de ikke opplevde handlingen som alvorlig nok.
En av fire svarer at de valgte å ikke si ifra fordi de var bekymret for konsekvensene for egen karriere, og 6 % rapporterer om at de var usikker på hvor man sa ifra om uønsket seksuell oppmerksomhet.
– Denne arbeidsmiljøundersøkelsen har gitt oss mer detaljert kunnskap og et mer dekkende og presist bilde - herunder også om omfang, enn hva vi satt med tidligere i høst. Funnene vil danne grunnlaget for vår videre oppfølging, sa politidirektør Benedicte Bjørnland i desember fjor.
Ledige stillinger:
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.