

DA i høringssvar: – Forslag om etablering av regionale rettshjelpssentre er meget interessant
Domstoladministrasjonens styreleder Bård Tønder sier forslag om rettshjelpssentre bør utredes. – Terskelen for å gå til advokat er høy i dag, sier han.
Domstoladministrasjonen (DA) ønsker velkommen en nærmere utredning av etablering av rettshjelpssentre. Det er i DAs høringssvar til Rettshjelpsutvalgets utredning dette kommer fram. Flertallet i Rettshjelpsutvalget går ikke inn for etablering av slike sentre, men det gjør et mindretall, bestående av utvalgsmedlem Cathrine Moksness.
DA skriver i sitt høringssvar at de i hovedsak støtter forslagene fra flertallet i Rettshjelpsutvalget, men at:
«Domstoladministrasjonen vil likevel bemerke at mindretallets forslag om etablering av regionale retthjelpssentre er meget interessant.»
«Domstoladministrasjonen har i denne omgang rettet oppmerksomheten mot de forslagene som innebærer en revisjon av eksisterende rettshjelpsordning, men imøteser en nærmere utredning av mindretallets forslag ved en senere anledning», skriver DA
– Må ses nærmere på
– Vi er først og fremst positive til flertallets innstilling og veldig glad for forslaget om å utvide de økonomiske rammene som gir rett til støtte til juridisk bistand. Rammene for å kvalifisere for rettshjelp er skandaløst dårlig i dag, sier DAs styreleder Bård Tønder til Juristen.
– De forslagene som foreligger vil langt på vei bedre situasjonen. Men vi mener det er nødvendig også å se på forslaget om rettshjelpssentre. Vi tar ikke standpunkt til det, men det er en interessant problemstilling som reises i mindretallets forslag, sier Tønder og peker på at etablering av sentre kan være en mulig løsning.
– Vi vet at terskelen for å gå til advokat er høy i dag og det kan være behov for lavterskeltilbud der en kan få avklart sin rettslige situasjon. I tillegg til å avklare situasjonen, kan en også se for seg at det gis bistand. Om man skal gå videre og utvikle «Jusshus» eller andre type sentre må utredes. Vi mener dette må ses nærmere på, og i forslaget fra mindretallet pekes det på noe som er interessant, sier Tønder.
Samling av funksjoner
DA lanserte forøvrig tanker om rettssentre i sin høringsuttalelse til politireformen i 2013.
– Da var utgangspunktet at man skulle se på en samling av de sivile funksjonene i justissektoren, både i politiet og i domstolene. At dette kunne samles i kontorer lokalt eller regionalt. I den forbindelse så vi også, i et større bilde, at man kunne knytte til seg rettshjelpssentre, sier Tønder.
DA skrev den gang:
«Når oppgaver skal flyttes ut fra domstoler og politi, bør “lokale rettssentre” utredes nærmere for å samordne kommende og eksisterende lokale funksjoner. Et evt. overordna ansvar for de lokale rettsentrene, vil måtte vurderes ut i fra hvilke oppgaver som blir tillagt, og hvordan man velger å organisere disse. Dette kan man ikke ta stilling til uten å se på hvilke oppgaver som skal tilligges disse sentrene.»
– Bemanningen må økes
Når det gjelder de aktuelle forslagene fra Rettshjelpsutvalget, skriver Domstoladministrasjonen i sitt høringssvar at man støtter forslaget om å utvide de økonomiske rammene som gir rett til støtte til juridisk bistand og at man kobler vilkårene for de økonomiske ytelsene opp mot statens grunnbeløp. Forslag om graderte egenandeler støttes også.
DA skriver at det må antas at antall saker til domstolene vil øke med en ny rettshjelpsordning, som legger til rette for at flere kan oppfylle de økonomiske vilkårene for rettshjelp. Det betyr at bemanningen må økes, fortrinnsvis gjennom økt dommerbemanning, ifølge DA.
Dessuten krever endrede arbeidsprosesser og mer datautveksling investeringer i domstolenes saksbehandlingssystem og DA skriver:
«En så omfattende revisjon av rettshjelpsordningen med mange berøringspunkter med domstolene og Domstoladministrasjonen fordrer tett kontakt i den videre prosessen»
Tilgang til domstolene
DA støtter opprettelsen av en samlet rettshjelpsforvaltning – og beskriver dagens organisering som uoversiktlig og at praksis varierer.
«Det er viktig med en mer forutsigbar og ensartet praksis», skriver DA.
«Domstoladministrasjonen har flere ganger understreket viktigheten av at mer forvaltningspregede oppgaver bør tas ut av domstolene, og støtter Rettshjelpsutvalgets forslag om å overføre flere oppgaver fra domstolene til den nye rettshjelpsforvaltningen».
Når det gjelder borgernes tilgang til rettssystemet – skriver DA at de bifaller Rettshjelpsutvalgets forslag som gjør det lettere å løse konflikter utenfor domstolene, men:
«Likevel må det fortsatt være slik at domstolene oppfattes som en reell og relevant konfliktløser for de sakene som bør finne sin løsning der.»
Ledige stillinger:
Lønnsoppgjøret: Akademikernes og Unios avtale er nå størst i staten
Sammen representerer Akademikerne og Unio om lag 75 000 ansatte i staten.
Etter sitt møte med advokatbransjen bestemte hun seg for å hjelpe bedrifter med å rekruttere flerkulturelle
Da Kimiya Sajjadi som jusstudent besøkte de store advokatfirmaene så hun bare «folk i fancy dresser» og «ingen med annen etnisitet enn etnisk norsk».
Tilbyr digital tvisteløsing: Gründerideen fikk drahjelp av pandemien
Under lockdown i 2020, med mye usikkerhet og en ny tilværelse på hjemmekontor, bestemte de tre gründerne av Mekle.no seg for å satse på å tilby digital tvisteløsing.
Dette betyr den nye advokatloven for jurister og advokater
Med den nye advokatloven får jurister, advokater, det rettssøkende publikum og andre aktører i rettslivet for første gang en samlet og enhetlig regulering av advokaters og juristers virksomhet, skriver Ragnhild Bø Raugland og Iselin Øverbø.
Jurister ønsker å lære mer om beslutningspsykologi
– Det er ingen yrkesgruppe jeg har snakket mer for enn jurister, sier psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg. I en undersøkelse han gjorde blant landets dommere svarte 98 prosent at de var enige i at psykologisk forskning hadde noe å tilføre beslutningsprosessene i norske domstoler.
Podkastjournalist og jusstudent: Assosierte jussen med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp
Å hjelpe andre mennesker stod sentralt da Marianne Reinertsen som 19-åring skulle velge studier.
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Det bør ikke ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden, skriver Bendik Rasmussen Skarpenes i Jussformidlingen.
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig, skriver Lise Valen-Sendstad.
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Ledere har mye å hente på å forberede seg på hvordan de ønsker å reagere både når de får og skal gi kritikk. Mange er ikke klar over viktigheten av å bygge opp en positiv feedbackkultur, mener psykologene Torbjørn Buer og Guro Øiestad.
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Et nytt styre i Arbeidslivsjuristene i Juristforbundet hadde sitt første møte denne uken.
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
De to advokatgründerne kjente hverandre godt før de startet opp firmaet i fjor høst. Planen om å starte et eget og annerledes advokatfirma skjøt fart etter en selvransakende prat over en utepils. Hver tredje måned går de i parterapi for å forebygge konflikter i selskapet.
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Rekordmange flytter ut av hovedstaden, og i Oslo og omegn har 69 prosent mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben sin hjemmefra. Vi tok en prat med to jurister som har gjort varige endringer i bo- og arbeidssituasjon under pandemien.