

– Samarbeidet med ledelsen har blitt bedre under koronakrisen
I en undersøkelse blant tillitsvalgte, gjennomført av forskningsinstituttet FAFO, svarer 20 prosent av de spurte at samarbeidsklimaet med ledelsen har blitt noe eller mye bedre under koronakrisen sammenlignet med perioden før pandemien rammet.
Undersøkelsen er ikke rettet mot tillitsvalgte jurister spesielt, men gir likevel et generelt bilde av hvordan tillitsvalgte rundt om i landets bedrifter har opplevd å ha blitt behandlet av ledelsen i en krisetid.
Blant spørsmålene de fler enn 1000 tillitsvalgte har blitt stilt er hvordan ledelsen har håndtert det omfattende behovet for informasjon, per april/mai. Svarene viser at de tillitsvalgte i hovedsak er fornøyde med arbeidsgivers evne til å informere, med et mulig unntak for konsekvenser for virksomhetens økonomi.
Styrket samarbeid
Kriser kan virke splittende, men kan også bidra til større samhold og bedre samarbeid. Totalt sett er det flere som mener at det har blitt et bedre enn dårligere samarbeidsklima med arbeidsgiver sammenliknet med perioden før koronakrisen.
De tillitsvalgte ble stilt spørsmålet: Har samarbeidsklimaet mellom deg og arbeidsgiver den siste måneden blitt dårligere, bedre eller er det omtrent som før krisen?
Til sammen 20 prosent svarer at det har blitt et noe eller mye bedre samarbeidsklima. På den andre siden av skalaen svarer totalt 9 prosent at samarbeidsklimaet har blitt dårligere.
Det er ingen signifikante forskjeller mellom tillitsvalgte i privat og offentlig sektor.
I notatet fra undersøkelsen, som ble publisert i september i år, gir FAFO-forskerne Rolf K. Andersen, Johan Røed Steen og Anne Mette Ødegård blant annet følgende analyse av svarene: Når ni av ti tillitsvalgte svarer at samarbeidsklimaet med arbeidsgiver enten er det samme eller har bedret seg, kan man litt høytidelig fastslå at den norske arbeidslivsmodellen klarer seg godt i krisetider.
Redusere negativ effekt
De tillitsvalgte ble også bedt om å ta stilling til følgende påstand: «Samarbeid mellom tillitsvalgte og arbeidsgivere bidrar til å redusere negative effekter av krisen».
69 prosent sa seg helt enige i denne påstanden, mens 20 prosent sa seg delvis enige. Det var bare 2 prosent som var uenige.
Også på sentralt nivå har samarbeidet mellom partene vært sentralt i håndteringen av krisesituasjonen. Blant tillitsvalgte på forenings, - avdelings- og forbundsnivå er det stor oppslutning om at fagbevegelsen har håndtert samarbeidet med arbeidsgiver og myndigheter på en god måte. Nesten åtte av ti mener at dette har fungert på en tilfredsstillende måte.
Færre har hatt reell påvirkning
På spørsmål om reell påvirkning på arbeidsplassene, er resultatene mindre entydige.
Drøyt 33 prosent svarer at de har hatt ganske stor innflytelse over beslutninger som er viktige for medlemmene i forbindelse med krisetilstanden
8 prosent svarer at de har hatt svært stor innflytelse.
På dette området er det ingen forskjeller mellom offentlig og privat sektor.
Det er videre 53 prosent som svarer at de har hatt formelle møter med arbeidsgiver ukentlig eller oftere den siste måneden, mens 64 prosent har hatt uformelle møter eller samtaler ukentlig eller oftere.
Tross dette, er det en såpass stor andel som 24 prosent som ikke har hatt noen formelle møter med arbeidsgiver siste måned, og 19 prosent som ikke har hatt uformelle møter i denne perioden.
Undersøkelsen ble gjennomført i perioden fra 17. april til 7. mai 2020. Det var 1079 deltakere i LOs tillitsvalgtpanel som svarte på undersøkelsen. 787 av disse er tillitsvalgte på en arbeidsplass, mens 268 er tillitsvalgte på forenings- eller forbundsnivå.
Ledige stillinger:
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»
– Et betydelig teknologisk etterslep i domstolene
Digitaliseringen av domstolene kommet kort sammenliknet med flere andre offentlige virksomheter, ifølge utredning.
Siler ankesaker i landets største ankedomstol
Da den juridiske utrederenheten i Borgarting ble besluttet opprettet ble ankedomstolen omtalt som en «flaskehals». - Vi har virkelig nok å gjøre. Vi har til nå i år utredet omtrent 75 prosent av sakene innenfor våre hovedarbeidsområder som kommer inn, men har et mål om å komme enda høyere, sier leder for utrederenheten.
Disse lovendringene innføres etter nyttår
Barn sikres mer arv. Arbeidstakere gis økt kontroll over pensjonstjening.
Juristlønn, hjemmekontor, rettshjelp og domstolene: Dette engasjerte mest i 2020
Vi har samlet noen av de mest leste sakene på Juristen.no i 2020 - noe du har gått glipp av?
Skildrer dramaer fra rettssalen med tegneutstyr
Esther Maria Bjørneboe har tegnet fra norske rettssaler siden 1999. Boka «Forbrytelsens ansikt» presenterer et bredt utvalg av Bjørneboes rettstegninger og ser på rettstegningens funksjon og betydning.
Hvem, hva, hvor i 2020: Klarer du årets juridiske julenøtter?
Nok et år er snart omme, og vi har samlet noen spørsmål fra 2020, blandet med andre julenøtter. Hvor mange klarer du?