

Mange varsler ikke om kritikkverdige forhold
Nær halvparten av norske arbeidstakere varsler ikke om forhold som de mener er alvorlige eller kritikkverdige; mange i frykt for represalier. Opptil hver fjerde varsler er møtt med sanksjoner.
Det skriver arbeidslivet.no, som er en nettbasert kunnskapsportal om arbeidslivet. Portalen eies og administreres av Forskningsstiftelsen Fafo. Artikkelen på arbeidslivet.no tar blant annet opp spørsmålet om det er farlig å varsle. Den konkluderer med at det kan være risikabelt å varsle, og FAFO-organet skriver følgende:
«Ulike historier kan gi inntrykk av at «alle» varslere rammes av sanksjoner. Slik er det ikke. Funn fra den norske forskningen viser at i underkant av 40 prosent av arbeidstakerne som varsler, svarer at det kritikkverdige forholdet enten opphørte eller at det ble en forbedring som følge av varslingen. Ifølge undersøkelser fra det siste tiåret, blir mellom 13 og 25 prosent av de som har varslet, møtt med sanksjoner.»
Denne saken ble publisert i Juristens temautgave om tillitsvalgte - les flere saker fra utgaven her
I tabellen nedenfor er det tall fra undersøkelser om varsling i arbeidslivet, fra 2010, 2016 og 2019. Disse er gjennomført av Fafo.
|
2010 |
2016 |
2019 |
Varslingsaktivitet |
53 % |
53 % |
52 % |
Varslingseffektivitet |
50 % |
36 % |
39 % |
Utsatt for sanksjoner |
13 % |
25 % |
19 % |
Varslingsaktivitet = andel som opplever eller registrerer noe kritikkverdig og varsler om dette
Varslingseffektivitet = andel som opplever at det hjelper å varsle
Den siste viser andelen som er utsatt for sanksjoner/gjengjeldelse etter varslingen.
Kritikkverdige forhold
I 2007 kom det varslerbestemmelser på plass i arbeidsmiljøloven. Lovbestemmelsene har blitt endret to ganger, i 2017 og 2019. Siste endring er gjeldende fra 1. januar 2020, og der ble formuleringen “et godt ytringsklima” innbakt i arbeidsmiljølovens formålsparagraf.
Endringene fra 2017 og 2020 innebærer at også innleide har rett til å varsle, og at virksomheter med minst 5 ansatte har plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling. Fra januar 2020 ble “kritikkverdige forhold” definert som:
- fare for liv eller helse
- fare for klima eller miljø
- korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
- myndighetsmisbruk
- uforsvarlig arbeidsmiljø
- brudd på personopplysningssikkerheten
Det blir også påpekt at forhold som kun gjelder arbeidstakeren som varsler ikke regnes som varsling.
Forsvarlig varsling
“Forsvarlig varsling” har også blitt erstattet med en oppskrift på hva slags framgangsmåte som kan brukes:
- man kan varsle internt til arbeidsgiver eller til verneombud, tillitsvalgt eller via advokat
- man kan varsle til offentlige myndigheter
- man kan varsle eksternt, for eksempel til media, dersom man er i god tro om innholdet, at varslet har allmenn interesse eller at intern varsling ikke er hensiktsmessig.
Det viser seg at norske arbeidstakere er forsiktige. Så godt som ingen varsler til mediene ved første gangs varsel, og få tyr til dette alternativet også etter å ha gått nivåene internt, ifølge arbeidsliv.no
Når tillitsvalgte kobles inn
I 2014 evaluerte Fafo varslerbestemmelsene i arbeidsmiljøloven på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet. Oppdraget var i hovedsak å undersøke hvordan varsler om kritikkverdige forhold blir håndtert i et utvalg norske virksomheter.
Etter undersøkelsen skrev forskerne:
«Tillitsvalgte og verneombud er gitt en viktig rolle i varslingssaker ved at loven fastslår at å varsle til disse alltid vil være forsvarlig. Tre av ti arbeidstakere velger da også å varsle til tillitsvalgte eller verneombud først (…) Støtte fra tillitsvalgte og verneombud kan være avgjørende for utfallet. I en spørreundersøkelse fra 2010 svarte én av tre tillitsvalgte og verneombud at de hadde bistått arbeidstakere som hadde varslet. Blant disse oppga 69 prosent at forholdet ble forbedret eller opphørte etter at bistand ble gitt. Det ser altså ut til varsling er mer effektivt hvis tillitsvalgte eller verneombud kobles inn.»
Ledige stillinger:
Skal sammenligne Nordens høyesteretter i grunnlovssaker
Kan gi svar på om politikernes makt i økende grad båndlegges gjennom domstolenes utvidede tolkninger av grunnlovsbestemmelser.
– Ingen juss, ingen havvind
I seks år leder Ignacio Herrera Anchustegui prosjektet Gov-Wind som tar for seg de rettslige utfordringene ved reguleringer av havvind-produksjon. – Ingen juss, ingen havvind, sier han.
– Spørsmål i Stortinget om mer uavhengige tingretter i arbeidsrettssakene
Oppnevningen av meddommeren bør gjøres av domstolen, uavhengig av partenes ønsker og etter tilfeldighetsprinsippet, skriver advokat Nicolay Skarning.
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.