Foto: Colourbox

Mange varsler ikke om kritikkverdige forhold

Nær halvparten av norske arbeidstakere varsler ikke om forhold som de mener er alvorlige eller kritikkverdige; mange i frykt for represalier. Opptil hver fjerde varsler er møtt med sanksjoner.

Onsdag, 28. oktober 2020 - 13:34

Det skriver arbeidslivet.no, som er en nettbasert kunnskapsportal om arbeidslivet. Portalen eies og administreres av Forskningsstiftelsen Fafo. Artikkelen på arbeidslivet.no tar blant annet opp spørsmålet om det er farlig å varsle. Den konkluderer med at det kan være risikabelt å varsle, og FAFO-organet skriver følgende:

«Ulike historier kan gi inntrykk av at «alle» varslere rammes av sanksjoner.  Slik er det ikke. Funn fra den norske forskningen viser at i underkant av 40 prosent av arbeidstakerne som varsler, svarer at det kritikkverdige forholdet enten opphørte eller at det ble en forbedring som følge av varslingen. Ifølge undersøkelser fra det siste tiåret, blir mellom 13 og 25 prosent av de som har varslet, møtt med sanksjoner.»

Denne saken ble publisert i Juristens temautgave om tillitsvalgte - les flere saker fra utgaven her

I tabellen nedenfor er det tall fra undersøkelser om varsling i arbeidslivet, fra 2010, 2016 og 2019. Disse er gjennomført av Fafo.

 

2010

2016

2019

Varslingsaktivitet               

53 %          

53 %        

52 %          

Varslingseffektivitet

50 %

36 %

39 %

Utsatt for sanksjoner

13 %

25 %

19 %

Varslingsaktivitet = andel som opplever eller registrerer noe kritikkverdig og varsler om dette

Varslingseffektivitet = andel som opplever at det hjelper å varsle

Den siste viser andelen som er utsatt for sanksjoner/gjengjeldelse etter varslingen.

Kritikkverdige forhold

I 2007 kom det varslerbestemmelser på plass i arbeidsmiljøloven. Lovbestemmelsene har blitt endret to ganger, i 2017 og 2019.  Siste endring er gjeldende fra 1. januar 2020, og der ble formuleringen “et godt ytringsklima” innbakt i arbeidsmiljølovens formålsparagraf.

Endringene fra 2017 og 2020 innebærer at også innleide har rett til å varsle, og at virksomheter med minst 5 ansatte har plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling. Fra januar 2020 ble “kritikkverdige forhold” definert som:

  • fare for liv eller helse
  • fare for klima eller miljø
  • korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
  • myndighetsmisbruk
  • uforsvarlig arbeidsmiljø
  • brudd på personopplysningssikkerheten

Det blir også påpekt at forhold som kun gjelder arbeidstakeren som varsler ikke regnes som varsling.

Forsvarlig varsling

“Forsvarlig varsling” har også blitt erstattet med en oppskrift på hva slags framgangsmåte som kan brukes:

  • man kan varsle internt til arbeidsgiver eller til verneombud, tillitsvalgt eller via advokat
  • man kan varsle til offentlige myndigheter
  • man kan varsle eksternt, for eksempel til media, dersom man er i god tro om innholdet, at varslet har allmenn interesse eller at intern varsling ikke er hensiktsmessig.

Det viser seg at norske arbeidstakere er forsiktige. Så godt som ingen varsler til mediene ved første gangs varsel, og få tyr til dette alternativet også etter å ha gått nivåene internt, ifølge arbeidsliv.no

Når tillitsvalgte kobles inn

I 2014 evaluerte Fafo varslerbestemmelsene i arbeidsmiljøloven på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet. Oppdraget var i hovedsak å undersøke hvordan varsler om kritikkverdige forhold blir håndtert i et utvalg norske virksomheter.

Etter undersøkelsen skrev forskerne:

«Tillitsvalgte og verneombud er gitt en viktig rolle i varslingssaker ved at loven fastslår at å varsle til disse alltid vil være forsvarlig. Tre av ti arbeidstakere velger da også å varsle til tillitsvalgte eller verneombud først (…) Støtte fra tillitsvalgte og verneombud kan være avgjørende for utfallet. I en spørreundersøkelse fra 2010 svarte én av tre tillitsvalgte og verneombud at de hadde bistått arbeidstakere som hadde varslet. Blant disse oppga 69 prosent at forholdet ble forbedret eller opphørte etter at bistand ble gitt. Det ser altså ut til varsling er mer effektivt hvis tillitsvalgte eller verneombud kobles inn.»

Ledige stillinger:

Arbeids- og sosialdepartementet
Søknadsfrist: 
16.05.2021
Arbeids- og sosialdepartementet
Søknadsfrist: 
21.05.2021
FORSKERFORBUNDET
Søknadsfrist: 
21.05.2021
Ringerike, Asker og Bærum tingrett
Søknadsfrist: 
30.05.2021
Plan, næring og utvikling, Drangedal kommune
Søknadsfrist: 
30.05.2021
Justervesenet
Søknadsfrist: 
30.05.2021
NOREGS HØGSTERETT
Søknadsfrist: 
01.06.2021
Skatteetaten
Søknadsfrist: 
03.06.2021
EFTA Surveillance Authority (ESA)
Søknadsfrist: 
06.06.2021