– Tillitsvalgte skremmes til å tone ned sin rolle i varslingsaker

Eriksen, en av landets fremste eksperter på varslingsaker, mener det er behov for en rettslig avklaring – en avgjørelse i rettsapparatet, en dom – som klargjør rekkevidden av tillitsvalgtes ytringsfrihet. Hun forteller også at noe av det mest utfordrende, er saker der det oppstår interessekonflikt fordi den tillitsvalgte ikke bare har varsleren som medlem i organisasjonen, men kanskje også lederen det varsles mot.

På spørsmål fra Juristen om hvor viktig hun mener de tillitsvalgte er i varslingssaker, svarer hun:

– Tillitsvalgte og deres fagforeninger spiller viktige roller i slike saker – og de burde blitt involvert mye mer i håndtering av saker, og i arbeidet med å løse dem.

Eriksen jobber som advokat, er spesialist på varsling, og arbeider nesten utelukkende med saker innen arbeidsrett og personvern. Hun er, som advokat, engasjert i en rekke varlingssaker som hun beskriver som svært krevende, både i privat og offentlig sektor.

I 2016 tok hun doktorgrad i arbeidstakers rett til å varsle om kritikkverdige forhold og var i 2015 redaktør for boken: «Å bekjempe et samfunnsonde. Om korrupsjon, varsling, gransking og organisasjonskultur. I tillegg til å være foreleser, og å ha skrevet og skriver fagbøker på temaet, er hun førsteamanuensis II ved BI i Bergen.

Eriksen forteller om rystende erfaringer med hvordan enkelte varslingssaker, og de ansattes tillitsvalgte, håndteres. Tillitsvalgtes rolle ved intern varsling fremgår nå i arbeidsmiljølovens regler om varsling.  De har dermed nå en rettslig definert rolle der arbeidstakere varsler om kritikkverdige forhold i en virksomhet.

Denne saken ble publisert i Juristens temautgave om tillitsvalgte - les flere saker fra utgaven her

Varierende kompetanse

Advokaten forteller at hun har opplevd flere saker hvor tillitsvalgte påvirkes til å tone ned egne roller av frykt for selv å bli utsatt for gjengjeldelse.

– Hva er din erfaring med tillitsvalgte som håndterer varslersaker rundt i norske bedrifter og organisasjoner?

– Det finnes veldig varierende kompetanse og ressurser for øvrig. Noen tillitsvalgte formidler at de opplever seg alene, uten nødvendig støtte fra sin fagforening.

– Hvor viktig mener du de tillitsvalgte er i slike saker?

– Tillitsvalgte og deres fagforeninger spiller viktige roller i slike saker – og de burde blitt involvert mye mer i håndtering av saker, og i arbeidet med å løse dem. Det samme gjelder for verneombudene.

– Har du erfaring med tillitsvalgte som har blitt utsatt for press eller ubehageligheter fra den eller de varselet er rettet mot?

– Jeg har opplevd en rekke saker hvor tillitsvalgte påvirkes til å tone ned egne roller av frykt for å selv bli utsatt for gjengjeldelse. Jeg har også opplevd at det etter at en tillitsvalgt har hjulpet et medlem med en sak som for eksempel har ført til en sluttavtale, selv blir utsatt for gjengjeldelses- og utstøtelsesprosesser. I tillegg har jeg sett flere saker hvor den tillitsvalgte blir utsatt for varsler i forbindelse med saker vedkommende har hatt en rolle i.

– Varsler mot tillitsvalgte kan typisk komme der hvor man opplever at den tillitsvalgte har gjort en «for god jobb», slik at noen har opplevd seg og sine interesser truet. I slike situasjoner ser det ut som at varsling benyttes for å undergrave og svekke den tillitsvalgtes autoritet.

– Har vi gode nok virkemidler/regler for å beskytte tillitsvalgte som er inne i varslingssaker?

– Snart foreligger AFI sin rapport om bruken av såkalte «Faktaundersøkelser» i krevende varslings- og arbeidsmiljøsaker. Det er grunn til å tro at den debatten vi vil få i kjølvannet av denne, vil medføre at man vil måtte vende tilbake til det mer tradisjonelle samarbeidet i arbeidslivet.

– Det er knyttet store spørsmål til arbeidstakeres rettsvern i forbindelse med den type undersøkelser, og de ser blant annet ut til å ha blitt ensidige verktøy for arbeidsgiver som kan bruke dem til å «lage personalsaker» av alvorlige varslingssaker. Jeg tror at fremtiden i større grad vil måtte håndtere mange av denne type saker med helt andre verktøy.

– Jeg tror også at vi trenger en prinsipiell avgjørelse/dom om rekkevidden av tillitsvalgtes ytringsfrihet. Man bør også se på om den tillitsvalgtes rettsvern bør styrkes i det kollektive avtaleverket mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Rapport om faktaundersøkelser

I den kommende rapporten som Eriksen viser til, gjør Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) en undersøkelse som AFI beskriver slik:

«Flere LO forbund har i senere tid erfart at konflikter og varsling i økende grad håndteres ved hjelp av faktaundersøkelser. Tillitsvalgte og verneombud har erfart at det knytter seg faglige, juridiske og etiske problemstillinger til metoden, som det i liten grad har vært forsket på.

Av den grunn vil undersøkelsens hovedfokus rettes mot ansatte (også lederes) erfaring med og vurdering av faktaundersøkelsesmetoden.»

De overordnede problemstillingene er ifølge AFI:

• Hvilken rolle skal verneombud og tillitsvalgte ha i overvåking og utvikling av det psykososiale arbeidsmiljøet?
• Hvilken rolle spiller HR i håndtering av konflikter og varsling?
• Har HR-medarbeidere overtatt verneombudenes og de tillitsvalgtes funksjon & opptrer disse som «granskere»?
• Hvordan håndteres arbeidstakers medvirkningsplikt i forbindelse med granskning og faktaundersøkelser?
• Juridiske betraktninger knyttet til ansattes medvirkningsplikt, samt mandatinngåelse, informert samtykke, rett til bistand fra TV/VO og/eller advokat under intervju, kontradiksjon og klagemuligheter.

På begge sider av bordet

Birthe M. Eriksen har erfaring fra mange ulike virksomheter i både privat og offentlig sektor.

– Har du erfaring med tillitsvalgte i Juristforbundet i varslingssaker de siste årene?

– Ja. En utfordring som har vært i både Juristforbundet og i en del andre fagforeninger, har vært knyttet til den interessekonflikten som kan oppstå når en fagforening representerer medlemmer på begge sider av bordet i alvorlige varslingssaker. I staten, som for eksempel i politiet, har dette vært en utfordring fordi jurister kan inneha ulike roller, herunder bekle toppledelsen.

– Så vidt jeg vet, har både Juristforbundet og flere andre fagforeninger nå interne regelverk på plass som regulerer hvordan slike interessekonflikter skal håndteres.

– Mener du situasjonen for varslere har endret seg de siste årene, og i så fall, på hvilken måte?

– Kompetansenivået har jo blitt styrket på enkelte samfunnsområder, men nivået er fremdeles altfor lavt. I Varslingsutvalget var vi tydelige på at kompetansenivået må betydelig opp, også blant dommere og advokater/jurister. Det som gjør dette feltet så krevende, er at det også kreves kompetanse innen organisasjonspsykologi, og gjerne litt sosiologi for å virkelig forstå varsling som et dynamisk og komplekst fenomen som ofte utfordrer makt.

– Den siste lovgivningsprosessen førte til en del avklaringer i gjeldende rett som gir litt klarere verktøy for rettsanvender. Regjeringen har også sendt på høring nå, et forslag om å la Diskrimineringsnemnda håndtere enklere gjengjeldelsessaker. Dette kan bli et viktig tiltak, og vil også gi oss et organ som vil utvikle spesialkompetanse på varsling.

– Debatten om et uavhengig ombud må imidlertid opp igjen. Vi må også blant annet se på fylkesmennenes rolle i varslingssaker i kommunene de øver lovlighetskontroll med. Vi bør også vurdere om ikke kommuneloven bør endres med sikte på håndtering av alvorlige varslingssaker. 

– Kan du beskrive litt av arbeidet du gjør nå?

– Jeg arbeider som advokat og arbeider nesten utelukkende med arbeidsrett og personvern. Jeg har en rekke svært krevende varslingssaker, både i privat og offentlig sektor. Sakene er både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Jeg er også kurs- og foredragsholder på de områdene jeg jobber med, og er førsteamanuensis II ved BI i Bergen. Her underviser jeg blant annet i økonomisk kriminalitet og granskning.