

«Tillitsvalgtes rolle i varslingssaker»
Juristforbundets Advokatkontor får stadig forespørsler om bistand i varslingssaker.
Vår erfaring er at dette er komplekse saker, med behov for refleksjon og drøfting av sakens faktum. I denne prosessen kan tillitsvalgte bli stilt ovenfor vanskelige avveininger, hvor flere behov skal ivaretas.
I enkelte tilfeller vil flere av de involverte kunne være medlemmer, og den tillitsvalgte kan havne i en interessekonflikt. Denne type konflikter må håndteres med varsomhet, slik at forbundet får ivaretatt alle de involverte parter på en god måte, og gitt bistand i tråd med forbundets retningslinjer for juridisk bistand.
Tillitsvalgtes rådgivning i varslingssaker
Ansatte som er organiserte, kan søke råd hos sin tillitsvalgte eller ta kontakt med Advokatkontoret. I forkant av et varsel, vil vi anbefale å drøfte saken grundig med en nøytral representant som kjenner til arbeidsmiljøet og de faktiske forholdene i virksomheten, som for eksempel tillitsvalgt eller verneombudet.
Tillitsvalgtes rolle er å assistere arbeidstaker som varsler. I varslingssaker kan dette være å drøfte saken med varsleren i forkant av beslutningen om å varsle, blant annet ved å vurdere varslingsgrunnlaget og fremgangsmåten er i samsvar med virksomhetens varslingsrutiner. Den tillitsvalgte kan stille relevante spørsmål og drøfte eventuelle motforestillinger. En slik gjennomgang i forkant, kan luke ut varsler som ikke er reelle, presisere varselet og innrette det slik at det tåler kontradiksjon.
Dette bidrar til å styrke både varsleren og varselets innhold gjennom den rutinemessige behandlingen av varselet. En slik gjennomgang kan åpne for å se saken i et bredere perspektiv, kanskje også muligheter for en løsning uten at en går til det skritt å varsle. Tillitsvalgte kan bistå i møter med ledelsen eller andre involverte parter. Muligheten av å bringe saken inn for virksomhetens medbestemmelsesutvalg bør også vurderes.
Den tillitsvalgte vil ikke alltid være enig med arbeidstaker om at vilkårene for varsling foreligger. Det kan være uenighet knyttet til arbeidstakers valg av fremgangsmåte ved varslingen, for eksempel at den tillitsvalgte mener at saken først bør søkes løst internt. Det er ikke nødvendig at den tillitsvalgte er enig med arbeidstaker på alle punkt for å kunne formidle varselet på vegne av medlemmet.
Den tillitsvalgte skal støtte varsleren med utgangspunkt i varslerens ståsted og situasjon. Det er avgjørende at tillitsvalgte avklarer sin rolle, både overfor varsleren og øvrige aktører i saken. Dersom den tillitsvalgte opplever at det blir vanskelig å støtte og følge opp varsleren, anbefaler vi at saken overføres til Juristforbundets Advokatkontor som vil gi varsleren den nødvendige advokatbistand.
Som en oppfølging av det som er skrevet i avsnittet over, vises til at arbeidsmiljøloven § 2A-2, nr. 1, d). Ved intern varsling hjemler bestemmelsen en mulighet for arbeidstakeren til alltid å varsle via tillitsvalgt eller verneombud. Rollen for tillitsvalgte eller verneombudet blir da å være en budbringer som formidler varslet til rette instans, i tråd med varslingsrutinene. Det ligger ikke noe ansvar eller plikt for budbringeren til å vurdere eller akseptere varselets innhold.
Den tillitsvalgte kan på et hvert stadium i prosessen ta kontakt med Juristforbundet sentralt for bistand.
Verneombudets rolle
Verneombudet har en annen rolle enn tillitsvalgte. Som verneombud skal man ivareta samtlige arbeidstakernes behov og interesser i saker som angår arbeidsmiljøet, uavhengig av om de ansatte er fagorganisert eller ikke. Verneombudet vil først og fremst ha en rolle i HMS-arbeidet. For det tilfelle at en arbeidstaker kontakter verneombudet i en varslingssak, skal ombudet sikre at saken tas videre på en hensiktsmessig måte.
Ett alternativ kan være at saken søkes løst ved å legge den frem for samarbeidsutvalg/bedriftens arbeidsmiljøutvalg. Dersom arbeidstakeren velger å varsle, skal verneombudet påse at varslingsrutinene følges. Det er viktig at verneombudet klargjør sin rolle. I likhet med tillitsvalgte, vil verneombudet kunne opptre som en «nøytral» rådgiver eller være budbringer i tråd med lovens krav, jf. aml. §2 A-2.
Interessekonflikter
Som nevnt innledningsvis, kan Juristforbundet i varslingssaker oppleve at vi har medlemmer «på begge sider av bordet». I slike situasjoner må lokal tillitsvalgt ta kontakt med forbundet sentralt så raskt som mulig for å avklare hvordan de ulike partene skal representeres i fortsettelsen.
Normalt blir situasjonen løst ved at en av partene får bistand fra ekstern advokat. Er omvarslede en leder, løses gjerne dette ved at vedkommende får bistand fra egen arbeidsgiver. Dersom dette ikke skjer, vil forbundet gi bistand. Hvorvidt ekstern advokat engasjeres vurderes konkret i den enkelte sak og etter avtale. Forholdet vil bli vurdert etter «Retningslinjer for juridisk bistand i Juristforbundet».
Annen bistand
Enkelte varslingssaker kan bli så krevende for de involverte at det kan bli behov for ytterligere profesjonell bistand og støtte. I disse tilfellene har forbundet mulighet til å inngå en avtale med coach eller psykolog, slik at de involverte kan få støtte og hjelp utover de rettslige vurderinger som saken krever. Slik bistand formidles av Juristforbundets Advokatkontor.
Særskilte vurderinger i varslingssaker
Ethvert medlem skal behandles med likeverd og bli møtt med forståelse ut ifra den enkeltes situasjon og behov. Der hvor flere medlemmer i samme konflikt har motstridende interesser, er det av stor viktighet at verken Juristforbundet sentralt eller at de lokale tillitsvalgte tar standpunkt til de rettslige og faktiske forhold som den aktuelle varslingssaken gjelder, herunder spørsmålet om varselets berettigelse og/eller til den etterfølgende konflikten.
En arbeidstaker som har kjennskap til, eller mistanke om at noe kritikkverdig foregår på arbeidsplassen, kan oppleve det som ubehagelig å ta opp forholdet siden varslingen kan få konsekvenser for en arbeidskollega, en leder eller virksomhetens omdømme. Frykten for ikke å bli tatt på alvor, samt faren for negative konsekvenser for dem selv, kan hindre vedkommende fra å si ifra. Konsekvensene av at en arbeidstaker forholder seg taus, kan imidlertid bli alvorlige for både virksomheten, de ansatte og samfunnet, ved at en ellers ikke får tilgang til kritisk informasjon.
Juristforbundets arbeidslivsavdeling kan bistå både medlemmer og tillitsvalgte for en vurdering av saken med utgangspunkt i varslingsgrunnlag, fremgangsmåte og mulig oppfølgningsalternativer fra arbeidsgiver.
Ledige stillinger:
Arbeidsgivere sparte milliarder på digitale møter
Koronapandemien reduserte antallet jobbreiser i 2020 med nesten 40 prosent.
Saksfordeling i domstolene: Lite informasjon om hvordan tilfeldighetsprinsippet praktiseres
Saker skal fordeles blant dommerne etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn.
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»