

DA fornøyd med budsjett for domstolene
– Endelig kan vi få et budsjett som gir oss rom for både å digitalisere alle norske domstoler, og øke kapasiteten til å gjennomføre rettssaker, sier Sven Marius Urke, direktør for Domstoladministrasjonen.
– Vi har grunn til å være svært godt fornøyd. Jeg er aller mest fornøyd med budsjettøkningen på 71 millioner kroner som ble gitt for å håndtere koronasituasjonen, og at Regjeringen mener dette skal være en varig økning av budsjettet til domstolene. Det gir et skikkelig bidrag for å få ned saksbehandlingstiden, sier Sven Marius Urke i en pressemelding etter framleggelsen av statsbudsjettet.
Her kan du lese hele Justis- og beredskapsdepartementets budsjettforslag
I forslaget til statsbudsjett foreslår Regjeringen at det skal bevilges penger til å gjennomføre flere viktige prosjekter for Norges domstoler:
- Prosjektet “Digitale domstoler” skal sørge for at alle domstoler blir digitale. Hittil har prosjektet kun tatt for seg straffesaker og sivilsaker i Høyesterett, Lagmannsretten og de største tingrettene. Domstolene får 42,6 millioner kroner for å gjøre domstolene enda mer digitale i 2021, som er første året av en fireårig satsing som koster til sammen 210 millioner kroner.
- Tinghuset i Bergen er fra 1933, og har stort behov for en oppgradering. Regjeringen foreslår å bevilge 11 millioner i 2021 til å etablere et forprosjekt for å starte på jobben med å modernisere tinghuset.
- For å ta unna saker som ble utsatt på grunn av Covid-19, fikk domstolene i 2020 en ekstrabevilgning på 24 millioner kroner fra Regjeringen for å ansette midlertidige dommere over en toårsperiode. I neste års statsbudsjett foreslås det en bevilgning på 71 millioner kroner for å videreføre dette prosjektet. Regjeringen foreslår at denne bevilgningen videreføres som en permanent styrking av domstolenes budsjett.
- I budsjettet foreslås også å bevilge 7 millioner kroner til å bygge lokaler i Oslo tinghus som kan håndtere informasjon på graderingsnivå strengt hemmelig etter sikkerhetsloven.
Ledige stillinger:
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.