Foto: Tore Letvik

Tillitsvalgt: – Ses vi bare på som heft og plunder og stein i skoen?

Gunnar Schjønsby har vært tillitsvalgt i mange år. Nå synes han å se en utvikling han ikke liker.  

Onsdag, 28. oktober 2020 - 13:26

Juristens undersøkelse blant tillitsvalgte i Juristforbundet viser at 37 prosent har inntrykk av at arbeidsgiver tar med tillitsvalgte på råd kun i enkelte saker, men ikke i tilstrekkelig grad.

Videre svarer 60 prosent at de har inntrykk av at de tillitsvalgte får gjennomslag hos ledelsen kun i enkelte tilfeller.

Da vi gikk gjennom svarene på spørsmålene hvor de tillitsvalgte kunne svare mer fritt var det tydelig at en følelse av manglende medbestemmelse og

«Ser tendenser til at arbeidsgiver i stort er mindre villig til å høre på innspill fra de tillitsvalgte. Kanskje oppfatning fra arbeidsgiver at medbestemmelsen er formalbestemmelser slik at medvirkningen ikke blir reell. (…)» skriver en tillitsvalgt.

«Stadig mindre reell påvirkning, selv om en «blir tatt med på råd». Lyttes ikke til av arbeidsgiver, som uansett gjør hva de vil» skriver en annen.

En tredje skriver at hen «har inntrykk av at arbeidsgiversiden mer og mer ser på medvirkning som sand i maskineriet.»

Denne saken ble publisert i Juristens temautgave om tillitsvalgte - les flere saker fra utgaven her

- Heft og plunder

Gunnar Schjønsby har vært engasjert som tillitsvalgt i mange år, siden 2013 som nestleder og leder for Skatteetatens juristforening med rundt 900 medlemmer. Han forteller at det de siste årene sakte, men sikkert har vokst frem en «følelse av at arbeidsgiver ikke er så interessert» i de tillitsvalgte lenger.

- Som tillitsvalgt har jeg en følelse av at arbeidsgiver ikke er så interessert i oss lenger. Det gjøres med et smil, men det er en tendens vi ser, at vi er heft og plunder og stein i skoen. Det er i stor grad bare formalia at saker skal innom oss, men vi mener vi har en kompetanse og tyngde i våre innvendinger, sier han.

De årlige evalueringene av hvordan medbestemmelsesretten fungerer viser at mange av de tillitsvalgte er enige med ham.

- Vi er fornøyde med at vi har en god tone, at vi er profesjonelle, men det siste året har vi vært flinkere til å holde særmøter oss imellom hvor vi diskuterer gjennom hva vi synes, sier Schjønsby, og fortsetter:

- Det er gjennomgående at vi sitter med en følelse av at vi – selv om det er vanskelig å sette fingeren på det og dokumentere det – er at vi er mindre relevante for arbeidsgiver. Trepartsmodellen som vi har i Norge har ført veldig mye bra med seg og har sikret at våre medlemmer har en mulighet til å bli hørt. Hvis det når står litt for fall eller begynner å bli uthula så er vi inne på en skummel vei. Det tror jeg ikke er godt for verken arbeidstaker eller arbeidsgiver.

Are Skjold-Frykholm. Foto: Tuva Bønke Grønning
Are Skjold-Frykholm. Foto: Tuva Bønke Grønning

- Skinnprosess

Også Are Skjold-Frykholm, leder for Politijuristene, er bekymret for det han kaller en økende profesjonalisering av avgjørelsesprosesser, og sitter også med en erfaring av at det blir stadig vanskeligere å bli hørt - at beslutninger i realiteten er tatt lenge før de havner på tillitsvalgtes bord.

I løpet av sine ti år som tillitsvalgt mener han å se en utvikling hvor arbeidsgiver diskuterer seg ferdig internt i sin ledergruppe og «klargjør hele prosessen før de kaster den» til de tillitsvalgte.

- Da kan de huke av for at de har tatt en avsjekk, tatt det opp i medbestemmelsesfora. I realiteten er veldig mye allerede besluttet, og vi opplever at det havner på vårt bord nesten for syns skyld, sier han.

Schjønsby stemmer i:

- De tillitsvalgte er en del av beslutningsprosessen, du kan si vi er en del av ledelsen for sakene skal innom oss før det tas en endelig beslutning. Men vi opplever nok oftere enn før at beslutningen er tatt eller at de vet hva beslutningen blir idet vi begynner å snakke om det. Og det er nesten det verste, for da føler du at det er en skinnprosess egentlig. Når man skjønner at her kommer det ikke til å bli noen endring uansett hva vi sier, så føler man seg ganske maktesløs.

Også i Juristens undersøkelse nevnes samme utfordring:

«Ledelsen kan ha en tendens til å «bruke» de tillitsvalgte for å utkvittere saker som burde hatt en bredere prosess blant de ansatte, og uten at de tillitsvalgte har reell innflytelse» skriver en tillitsvalgt.

Skjold-Frykholm, og Schjønsby kaller det altså en følelse av å ikke lenger ha like mye medbestemmelse, men Schjønsby trekker også frem at det er både vanskelig å sette fingeren på og å dokumentere.

- Arbeidsgiver tar det på alvor på en måte. Vi blir kalt inn og de følger reglene. Men spørsmålet hva du egentlig får ut av dette da? Jeg har en følelse av at de av og til tenker «hvorfor skal dette innom de tillitsvalgte da? Hvorfor kan vi ikke bare få ting gjort?», sier Schjønsby.

Varierende og krevende saker

Men hvor kommer denne «følelsen» fra? Hva kjennetegner utviklingen de snakker om de siste årene?

Schjønsby forteller om et økt antall saker, større variasjon i sakene, mer kompliserte temaer å sette seg inn i, foiler de tillitsvalgte ikke har fått på forhånd som leses opp under møter som om sakene allerede er avgjort og kortere tid til drøfting og forhandling.

- Det har blitt veldig komplekst å være tillitsvalgt. Ledelse i staten dreier seg veldig mye om omorganisering og lederlinjer, planprosesser og produkt- og prosessledelse, og IT ikke minst.

- Det er kompliserte saker å sette seg inn i. På alle disse områdene har de et eget fagspråk og vi er jo ikke der. De aller fleste av de tillitsvalgte kommer fra gulvet. Vi har jobbet med enkel saksbehandling og slikt og har egentlig ganske lite forståelse for New Public Management og målstyring og alt dette, sier han.

Å sitte i møter og remme meninger på medlemmenes vegne i saker man knapt nok forstår selv, er krevende, synes Schjønsby.

- I tillegg er motparten noen har det veldig i fingerspissene og du ser at de er superivrige – da får du ikke en ordentlig prosess. Sånn sett føler jeg ofte at motparten ser på oss som litt rusk i maskineriet, at de må gjennom oss. Du skjønner at de sitter og tenker at «dette skjønner de ikke noe av så her kan jeg bare ture på uansett». Alt i alt blir vi nok litt mindre relevante, mener han.

En av de tillitsvalgte som svarte på Juristens undersøkelse skriver også at det er «stadig mer utfordrende å forstå hvordan virksomheten er organisert, hvorfor den er organisert som den er, virksomhetens strategier, prioriteringer, budsjettfordeling, måten vi jobber på, hvilke prosesser jurister bør delta i, hvorfor og hvordan osv. Tillitsvalgte har i større grad mulighet til å sette seg inn i slikt og ivareta medlemmene etter beste evne.»

- Det at det er stor variasjon i sakene gjør det mer interessant å jobbe, men det krever også veldig mye mer av deg, spesielt fordi du skal forankre synspunktet ditt i styret ditt og i medlemsmassen. Spesielt når man snakker om de vanskelige sakene må man være god til å kommunisere og forklare saken på en lettfattelig måte, og det er ikke så lett alltid, sier Schjønsby.

- Alvorlig

Frykholm i Politijuristene bruker uttrykket «hår i suppa» om hvordan han oppfatter at arbeidsgiver ser på de tillitsvalgte. Han mener det kun er i enkelte saker de er opptatt av å ha med de tillitsvalgte i beslutningsprosessen.

- Det er jo hovedavtalen i staten som regulerer medbestemmelsen vår. Når du utløser forhandlingsbestemmelsene i dette regelverket, kommer de veldig fort på tilbudssiden. Hvis vi kan sette oss på bakbeina i forhold til endringer de ønsker å gjøre – når de er helt avhengig av å ha oss med – da kommer de på tilbudssiden. Da blir prosessen ofte bedre, men de halter litt der innimellom også, sier han.

- Det er også andre tilfeller hvor det er oppstått stor grad av misnøye blant de ansatte, og hvor løsningen ligger i å ha en dialog med de ansattes representanter for å finne løsninger som er forankret langt ned.

Schjønsby forteller at han ved flere tilfeller har snakket med tillitsvalgte som opplever at arbeidsgiver «gjør alt riktig», men likevel har en følelse av at hvis de hadde kunnet slippe det så hadde det gjort det.

- Hvis medarbeidernes påvirkningskraft sakte, men sikkert blir redusert og borte er det veldig alvorlig. Jeg mener oppriktig dette har en nytteverdi for ledelsen, og det er faktisk sånn i staten at du er nødt til å høre på arbeidstakerne, men de er mer opptatt av «New Public Management» og å være med på Arendalsuka. Det er en utvikling jeg ikke liker, sier han.

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.

Emneord: 

Ledige stillinger:

LOGO Drammen
Drammen kommune
Søknadsfrist: 
30.11.2020
LOGO Vestfold tingrett
Vestfold tingrett
Søknadsfrist: 
30.11.2020
LOGO Kommunal- og moderniseringsdep
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Søknadsfrist: 
30.11.2020
LOGO EOS Utvalget
EOS Utvalget
Søknadsfrist: 
01.12.2020
LOGO NAV
NAV Klageinstans, Styringsenhet, Tønsberg
Søknadsfrist: 
02.12.2020
LOGO Fylkesmannen i Troms/Finnmark
Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Søknadsfrist: 
02.12.2020
LOGO Drammen kommune
Drammen kommune
Søknadsfrist: 
02.12.2020
LOGO Wigemyr & Co
Wigemyr & Co, Kristiansand
Søknadsfrist: 
05.12.2020
LOGO Utlendingsnemda
Utlendingsnemda UNE
Søknadsfrist: 
10.12.2020