«Vi må aldri slå oss til ro med at nå er vi gode nok»

Juristforbundet er forbundets samlede krefter, både de som jobber som ansatt og de som jobber frivillig som tillitsvalgte. En grunnmur å bygge på er at alle vi som jobber for våre medlemmer jobber best mulig sammen, i samme retning og med samme mål. Jeg tror det er svært liten forskjell på om vi vil beskrive oss som profesjonsforbund, fagforening eller interesseorganisasjon. Min erfaring er at en fagforening som ikke arbeider som en interesseorganisasjon (også), arbeider ikke godt nok for medlemmene. Slik må moderne fagforeninger arbeide.

Vi kan mene mye om hva og hvor Juristforbundet vil og skal. Men den debatten gir først fullt ut mening når Juristforbundet er satt i stand til å gjøre det vi ønsker oss av Juristforbundet.

Jeg mener at forbundet har et betydelig utviklingspotensial. Det handler ikke om kritikk, det handler om at utviklings- og forbedringspotensial må vi alltid lete etter, og vi må aldri slå oss til ro med at nå er vi gode nok.

Derfor må vi se og lytte, lære og oppdage, diskutere og debattere, utvikle og bygge et forbund for fremtiden. Dette gjelder på flere områder. Men her skal jeg fokusere på de tillitsvalgte.

Tillitsvalgte er en uvurderlig ressurs. Jeg mener vi skal ha som målsetting å ha de beste tillitsvalgte. Jeg opplever at de tillitsvalgte dessverre ikke alltid har blitt tatt tilstrekkelig på alvor, litt for ofte til og med tatt for gitt. Hverken av medlemmer, arbeidsgiver eller Juristforbundet selv (eller Akademikerne, vår hovedsammenslutning, for den saks skyld).

Hvordan kan vi ivareta de tillitsvalgte best mulig slik at de blir de best mulige representanter for våre medlemmer? For det er det det handler om, og det er det det alltid skal handle om; hvordan kan vi arbeide best mulig for Juristforbundets medlemmer og for deres interesser.

Dette er et både komplekst og komplisert bilde å tegne. Men for å illustrere med noen eksempler, som jo blir litt preget av min tilknytning til statlig sektor:

Tenker våre medlemmer som er tilknyttet tariffavtaler godt nok igjennom at den tillitsvalgte de velger er den personen som skal gjøre hovedinnsatsen for å ivareta deres lønns- og arbeidsvilkår? Det betyr at den ansattes lønnsutvikling er avhengig av det medlemmet gjør selv, og det som den tillitsvalgte kan gjøre. Og gjør de nok for å støtte og tilrettelegge for våre tillitsvalgte? Eller er praksisen mer slik at man velger den sist ansatte? Og om vår tillitsvalgte har en del fravær for å arbeide som tillitsvalgt (nettopp for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår) vil andre klage på at det blir mer jobb igjen på dem? Jeg for min del ville vært opptatt av at den som arbeidet for min lønn og mine arbeidsvilkår hadde best mulig arbeidsforhold og mest mulig støtte.

Tenker arbeidsgiver godt nok igjennom hvor viktig det er med gode tillitsvalgte? Arbeidsgiver rår vi ikke over, utover å utfordre deres tenkemåte. Det skal vi gjøre hele tiden. Ikke minst i staten, hvor vi stadig står oppe i større omstillinger, burde arbeidsgiver legge langt mer vekt på å samarbeide med tillitsvalgte og ha de tillitsvalgte som en av sine nærmeste støttespillere. Her kan tillitsvalgte være både de viktigste støttespillere for endring, og være de som gir de beste og viktigste rådene for hvordan arbeidsgiver skal få med seg de ansatte.

Jeg mener gode tillitsvalgte, som samarbeider og samhandler godt med ledelsen, ofte er nøkkelen til gode resultater.

Med godt samarbeid mener jeg da den som utfordrer, korrigerer og komplementerer arbeidsgiver. Det er det vi alle trenger fra noen som vil oss vel. Dessverre ser vi fortsatt at endel arbeidsgivere mener at de fatter de beste beslutningene uten å involvere tillitsvalgte, i sin egen boble. Men ingen gjør det.

Tenker Juristforbundet godt nok igjennom hvilken fantastisk jobb de tillitsvalgte gjør for medlemmene? Det spørsmålet må vi tørre å stille oss selv – hele tiden. Og den utfordringen må vi ta - hele tiden.

Tilrettelegger vi nok for at den jobben skal kunne gjøres best mulig, mest mulig effektivt og med størst mulig sannsynlighet for å lykkes? Lærer vi opp riktig og støtter vi våre tillitsvalgte slik at de alltid føler seg trygge i utøvelsen av vervet? Har de tillitsvalgte gode kår i Juristforbundet? Har vi gitt dem det utstyret de trenger? Har vi gitt dem den kompetansen og kunnskapen de trenger? Har vi gitt dem den støtten og ryggdekningen de trenger?

Vår felles målsetting må være at vi er en enhet og et fellesskap av jurister. At alle jurister føler en tilhørighet og en tilknytning til forbundet vårt.