

«Vi må aldri slå oss til ro med at nå er vi gode nok»
Jeg er særdeles opptatt av at vi kontinuerlig må bygge et fremtidens Juristforbund, skriver Sverre Bromander i Juristforbundet Stat.
Juristforbundet er forbundets samlede krefter, både de som jobber som ansatt og de som jobber frivillig som tillitsvalgte. En grunnmur å bygge på er at alle vi som jobber for våre medlemmer jobber best mulig sammen, i samme retning og med samme mål. Jeg tror det er svært liten forskjell på om vi vil beskrive oss som profesjonsforbund, fagforening eller interesseorganisasjon. Min erfaring er at en fagforening som ikke arbeider som en interesseorganisasjon (også), arbeider ikke godt nok for medlemmene. Slik må moderne fagforeninger arbeide.
Vi kan mene mye om hva og hvor Juristforbundet vil og skal. Men den debatten gir først fullt ut mening når Juristforbundet er satt i stand til å gjøre det vi ønsker oss av Juristforbundet.
Jeg mener at forbundet har et betydelig utviklingspotensial. Det handler ikke om kritikk, det handler om at utviklings- og forbedringspotensial må vi alltid lete etter, og vi må aldri slå oss til ro med at nå er vi gode nok.
Derfor må vi se og lytte, lære og oppdage, diskutere og debattere, utvikle og bygge et forbund for fremtiden. Dette gjelder på flere områder. Men her skal jeg fokusere på de tillitsvalgte.
Tillitsvalgte er en uvurderlig ressurs. Jeg mener vi skal ha som målsetting å ha de beste tillitsvalgte. Jeg opplever at de tillitsvalgte dessverre ikke alltid har blitt tatt tilstrekkelig på alvor, litt for ofte til og med tatt for gitt. Hverken av medlemmer, arbeidsgiver eller Juristforbundet selv (eller Akademikerne, vår hovedsammenslutning, for den saks skyld).
Hvordan kan vi ivareta de tillitsvalgte best mulig slik at de blir de best mulige representanter for våre medlemmer? For det er det det handler om, og det er det det alltid skal handle om; hvordan kan vi arbeide best mulig for Juristforbundets medlemmer og for deres interesser.
Dette er et både komplekst og komplisert bilde å tegne. Men for å illustrere med noen eksempler, som jo blir litt preget av min tilknytning til statlig sektor:
Tenker våre medlemmer som er tilknyttet tariffavtaler godt nok igjennom at den tillitsvalgte de velger er den personen som skal gjøre hovedinnsatsen for å ivareta deres lønns- og arbeidsvilkår? Det betyr at den ansattes lønnsutvikling er avhengig av det medlemmet gjør selv, og det som den tillitsvalgte kan gjøre. Og gjør de nok for å støtte og tilrettelegge for våre tillitsvalgte? Eller er praksisen mer slik at man velger den sist ansatte? Og om vår tillitsvalgte har en del fravær for å arbeide som tillitsvalgt (nettopp for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår) vil andre klage på at det blir mer jobb igjen på dem? Jeg for min del ville vært opptatt av at den som arbeidet for min lønn og mine arbeidsvilkår hadde best mulig arbeidsforhold og mest mulig støtte.
Tenker arbeidsgiver godt nok igjennom hvor viktig det er med gode tillitsvalgte? Arbeidsgiver rår vi ikke over, utover å utfordre deres tenkemåte. Det skal vi gjøre hele tiden. Ikke minst i staten, hvor vi stadig står oppe i større omstillinger, burde arbeidsgiver legge langt mer vekt på å samarbeide med tillitsvalgte og ha de tillitsvalgte som en av sine nærmeste støttespillere. Her kan tillitsvalgte være både de viktigste støttespillere for endring, og være de som gir de beste og viktigste rådene for hvordan arbeidsgiver skal få med seg de ansatte.
Jeg mener gode tillitsvalgte, som samarbeider og samhandler godt med ledelsen, ofte er nøkkelen til gode resultater.
Med godt samarbeid mener jeg da den som utfordrer, korrigerer og komplementerer arbeidsgiver. Det er det vi alle trenger fra noen som vil oss vel. Dessverre ser vi fortsatt at endel arbeidsgivere mener at de fatter de beste beslutningene uten å involvere tillitsvalgte, i sin egen boble. Men ingen gjør det.
Tenker Juristforbundet godt nok igjennom hvilken fantastisk jobb de tillitsvalgte gjør for medlemmene? Det spørsmålet må vi tørre å stille oss selv – hele tiden. Og den utfordringen må vi ta - hele tiden.
Tilrettelegger vi nok for at den jobben skal kunne gjøres best mulig, mest mulig effektivt og med størst mulig sannsynlighet for å lykkes? Lærer vi opp riktig og støtter vi våre tillitsvalgte slik at de alltid føler seg trygge i utøvelsen av vervet? Har de tillitsvalgte gode kår i Juristforbundet? Har vi gitt dem det utstyret de trenger? Har vi gitt dem den kompetansen og kunnskapen de trenger? Har vi gitt dem den støtten og ryggdekningen de trenger?
Vår felles målsetting må være at vi er en enhet og et fellesskap av jurister. At alle jurister føler en tilhørighet og en tilknytning til forbundet vårt.
Ledige stillinger:
Skal sammenligne Nordens høyesteretter i grunnlovssaker
Kan gi svar på om politikernes makt i økende grad båndlegges gjennom domstolenes utvidede tolkninger av grunnlovsbestemmelser.
– Ingen juss, ingen havvind
I seks år leder Ignacio Herrera Anchustegui prosjektet Gov-Wind som tar for seg de rettslige utfordringene ved reguleringer av havvind-produksjon. – Ingen juss, ingen havvind, sier han.
– Spørsmål i Stortinget om mer uavhengige tingretter i arbeidsrettssakene
Oppnevningen av meddommeren bør gjøres av domstolen, uavhengig av partenes ønsker og etter tilfeldighetsprinsippet, skriver advokat Nicolay Skarning.
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.