

– Domstolene er en sårbar statsmakt – mer sårbar enn de andre
Det sier lagdommer Wiggo Storhaug Larssen om erfaringene fra koronapandemiens påvirkning på domstolene.
Under Dommerforeningens årsmøte mandag ble det arrangert et seminar om hvordan koronapandemien har påvirket domstolene. Lagdommer Wiggo Storhaug Larssen deltok på møtet som sitt siste som leder av Dommerforeningen – ny leder av foreningen og nytt styre ble valgt på årsmøtet.
– Det er for tidlig å trekke slutninger, men vi må samle faktum slik at vi får riktig utgangspunkt for en diskusjon. Vi bør snarest sette i gang arbeid med å se på hva som har gått bra og hva som ikke har gått så bra, sa Larssen om pandemiens påvirkning på domstolene så langt.
Han mente erfaringen viser at domstolen som statsmakt er sårbar.
– Domstolene er en mye mer sårbar statsmakt enn de to andre. Domstolene er avhengig av penger, ressurser og lovgivning.
Det handler også om manglende beredskapslovgivning for domstolene i en slik situasjon som oppstod i mars. Ikke minst en beredskap som tar hensyn til de prinsipielle sidene, sa Larssen.
– Jeg er forundret over hvor servile domstolene og dommerne har vært i diskusjonene om stenging og åpning. Det er ikke betryggende at de prinsipielle sidene ikke har blitt diskutert mer, sa han og var overrasket over at det ikke ble større debatt om nedstengning av domstoler.
Hvem bestemmer?
Men hvem bestemmer at en domstol lukker i en krisesituasjon – enten det skjer formelt eller om det skjer i praksis? Det spørsmålet stilte professor Eirik Holmøyvik ved UiB, som også deltok på seminaret.
Er det DA, domstolen selv, den enkelte dommer, administrasjonen? Ifølge Holmøyvik er dette i dag uklart – og noe som kan ha gjort at det ble ulik praksis fra domstol til domstol når det gjaldt graden av nedstengning og utsettelse av saker.
Han etterlyste en gjennomgang av regelverket, med øye for at domstolene er en statsmakt på linje med Regjering og Storting - og en kritisk samfunnsfunksjon.
– Kan domstolene i det hele tatt stenge? Domstolskontroll er særlig viktig i krisetider, sa Holmøyvik og viste til at staten har et ansvar for å innrette rettsvesenet slik at domstolstilgang for borgerne er garantert.
Lagdommer Wiggo Storhaug Larssen sa det fra Dommerforeningens side var problematisk med den ulike praksisen.
– Noen domstoler var nedstengt mens andre var i nesten normal drift. Det var også problematisk at domstolledere stengte tilgangen til rettsbygninger samtidig som det pågikk saker. Det kunne blitt løst ved å streame sakene, men det ble ikke alltid gjort.
Koronakommisjonen
I panelet under seminaret deltok også tingrettsdommer Anne Margrethe Lund, DA-direktør Sven Marius Urke (på skjerm), Advokatforeningens leder Jon Wessel Aas og Bård Tønder, styreleder i DA.
Under seminaret ble DA-direktør Urke spurt av tingrettsdommer Astri Aas-Hansen, som sitter i Regjeringens koronakommisjon, om det forelå noe klart planverk på forhånd da koronakrisen traff i mars. Det gjorde det ikke sa Urke.
Ledige stillinger:
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.