– Domstolene er en sårbar statsmakt – mer sårbar enn de andre

Det sier lagdommer Wiggo Storhaug Larssen om erfaringene fra koronapandemiens påvirkning på domstolene.

F.v. Wiggo Storhaug Larssen, Bård Tønder, Anne Margrethe Lund og Jon Wessel Aas. Sven Marius Urke på skjerm bak panelet (Foto: Ole-Martin Gangnes)
F.v. Wiggo Storhaug Larssen, Bård Tønder, Anne Margrethe Lund og Jon Wessel Aas. Sven Marius Urke på skjerm bak panelet (Foto: Ole-Martin Gangnes)

Under Dommerforeningens årsmøte mandag ble det arrangert et seminar om hvordan koronapandemien har påvirket domstolene. Lagdommer Wiggo Storhaug Larssen deltok på møtet som sitt siste som leder av Dommerforeningen – ny leder av foreningen og nytt styre ble valgt på årsmøtet.

– Det er for tidlig å trekke slutninger, men vi må samle faktum slik at vi får riktig utgangspunkt for en diskusjon. Vi bør snarest sette i gang arbeid med å se på hva som har gått bra og hva som ikke har gått så bra, sa Larssen om pandemiens påvirkning på domstolene så langt. 

Han mente erfaringen viser at domstolen som statsmakt er sårbar.

– Domstolene er en mye mer sårbar statsmakt enn de to andre. Domstolene er avhengig av penger, ressurser og lovgivning.

Det handler også om manglende beredskapslovgivning for domstolene i en slik situasjon som oppstod i mars. Ikke minst en beredskap som tar hensyn til de prinsipielle sidene, sa Larssen. 

– Jeg er forundret over hvor servile domstolene og dommerne har vært i diskusjonene om stenging og åpning. Det er ikke betryggende at de prinsipielle sidene ikke har blitt diskutert mer, sa han og var overrasket over at det ikke ble større debatt om nedstengning av domstoler.

Hvem bestemmer?

Men hvem bestemmer at en domstol lukker i en krisesituasjon – enten det skjer formelt eller om det skjer i praksis? Det spørsmålet stilte professor Eirik Holmøyvik ved UiB, som også deltok på seminaret.

Eirik Holmøyvik (Foto: Ole-Martin Gangnes)

Er det DA, domstolen selv, den enkelte dommer, administrasjonen? Ifølge Holmøyvik er dette i dag uklart – og noe som kan ha gjort at det ble ulik praksis fra domstol til domstol når det gjaldt graden av nedstengning og utsettelse av saker.

Han etterlyste en gjennomgang av regelverket, med øye for at domstolene er en statsmakt på linje med Regjering og Storting - og en kritisk samfunnsfunksjon.

– Kan domstolene i det hele tatt stenge? Domstolskontroll er særlig viktig i krisetider, sa Holmøyvik og viste til at staten har et ansvar for å innrette rettsvesenet slik at domstolstilgang for borgerne er garantert.

Lagdommer Wiggo Storhaug Larssen sa det fra Dommerforeningens side var problematisk med den ulike praksisen.

– Noen domstoler var nedstengt mens andre var i nesten normal drift. Det var også problematisk at domstolledere stengte tilgangen til rettsbygninger samtidig som det pågikk saker. Det kunne blitt løst ved å streame sakene, men det ble ikke alltid gjort.

Koronakommisjonen

I panelet under seminaret deltok også tingrettsdommer Anne Margrethe Lund, DA-direktør Sven Marius Urke (på skjerm), Advokatforeningens leder Jon Wessel Aas og Bård Tønder, styreleder i DA.

Under seminaret ble DA-direktør Urke spurt av tingrettsdommer Astri Aas-Hansen, som sitter i Regjeringens koronakommisjon, om det forelå noe klart planverk på forhånd da koronakrisen traff i mars. Det gjorde det ikke sa Urke.