

Rettssikkerhetsprisen til «Den norske rettsstaten»
Juryen for Rettssikkerhetsprisen mener koronalovens korte historie tydeliggjør samspillet den norske rettsstaten beror på, og gir selve rettsstaten årets pris.
Rettssikkerhetsprisen for 2020 deles ut i et år som går inn i historien som helt spesielt. Koronapandemien har satt hele verden på hodet og skapt frykt og usikkerhet – og krisehåndteringen har satt rettsstaten på prøve.
«Det er nok å kritisere, også fra et rettssikkerhetsperspektiv, ikke minst i etterpåklokskapens avslørende lys. Et eksempel som både kan kritiseres og hylles, er koronaloven. Juryen har sett den som et prisme for sin vurdering. Dens korte historie viser det samvirket den norske rettsstaten beror på, som gjør at det er nettopp den – rettsstaten – som fortjener rettssikkerhetsprisen 2020», skriver juryen om årets prisvinner.
«Hvem skal så motta denne prisen på rettsstatens vegne? Hvem er egentlig den? Juryen har tenkt at den er oss alle, og har derfor valgt å dele den ut til statsmaktenes representanter, som våre representanter, med pressen for anledningen også som folkets stemme», skriver juryen. Til å motta prisen på rettsstatens vegne har juryen valgt:
- Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen
- Statsminister Erna Solberg
- Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie
- Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund
Les intervjuer med de fire og juryleder Anine Kierulf her.
Rettssikkerhetskonferansen er i år digital og kan ses som flere videoseminarer på nett fra 24 september. Der kan du også se utdeling av Rettssikkerhetsprisen og en panelsamtale mellom de fire som i år mottar den på vegne av rettsstaten.
Styrke rettssikkerhet
Rettssikkerhetsprisen er opprettet av Juristforbundet og ble første gang utdelt i 2006. Prisen skal tildeles én eller flere personer, en institusjon eller en organisasjon som i løpet av foregående år eller over lengre tid har utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å: Styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor sitt virkeområde. Arbeide for rettsstatlige prinsipper, ytringsfrihet, likeverd, menneskerettigheter og trygghet for personlige krenkelser. Bidra til økt forståelse for og innsikt i lov- og regelverket. Bidra til mer effektiv saksbehandling og sikrere beslutninger gjennom utnyttelse av juridisk kompetanse.
Juryen
Juryen for årets pris har vært Anine Kierulf (ph.d, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, spesialrådgiver ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter), Anders Anundsen (advokat i Advokatfirmaet Lønnum DA, tidl. justisminister), Eirin Eikefjord (jurist, politisk redaktør i Bergens Tidende), Susann Funderud Skogvang (lagdommer i Hålogaland lagmannsrett) og Jon Wessel-Aas (partner/advokat (H) i advokatfirmaet Lund & Co DA, leder av Advokatforeningen)
Ledige stillinger:
Arbeidsgivere sparte milliarder på digitale møter
Koronapandemien reduserte antallet jobbreiser i 2020 med nesten 40 prosent.
Saksfordeling i domstolene: Lite informasjon om hvordan tilfeldighetsprinsippet praktiseres
Saker skal fordeles blant dommerne etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn.
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»