Besøks­stans: – Må være høylytte diskusjoner på Stortinget om hva vi gjør for å kompensere for slike tiltak

På en pressekonferanse i slutten av mai, kunngjorde helse- og omsorgsminister Bent Høie at det var slutt på besøksstansen det lenge hadde vært på helse- og omsorgsinstitusjoner på grunn av koronapandemien.

– Mange eldre på sykehjem har ikke hatt besøk, eller veldig begrensede muligheter til besøk, på lenge. Det har vært tunge tider, sa Høie.

– Det er ikke lenger besøksstans. Helse- og omsorgsinstitusjonene skal derimot legge til rette slik at de som er innlagt kan få besøk – så langt som det er mulig og forsvarlig. Dette gjelder alle. Fra nybakte mødre til syke, eldre og personer med demens som kanskje ikke har fått se sine nærmeste, barnebarn eller oldebarn på flere uker, sa han.

Helse- og omsorgsministeren opplyste at smitteverntiltakene skulle tilpasses lokalt og være et samarbeid mellom pårørende og institusjonen og at Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet hadde laget anbefalinger.

Kritikk

Da besøksstansen ble opphevet hadde den vart lenge – og uten særlig debatt.

«Hvorfor var det slik at nesten ingen i offentligheten satte spørsmålstegn ved det absolutte besøksforbudet ved sykehjemmene, før det var gått seks uker?», spurte politisk kommentator Aslak Bonde i en kommentar i Morgenbladet i mai.

«På alle landets sykehjem er det rundt 30 000 langtidsbeboere. Gjennomsnittlig botid er bare to år. Det betyr at det i løpet av to måneder er veldig mange som faller bort – enten de er koronasmittet eller ei. Samfunnet har latt mange av disse gamle møte døden alene – for mange var det for sent da de pårørende slapp inn helt i sluttfasen», skrev Bonde.

Han spurte hvorfor det ikke hadde latt seg gjøre å improvisere frem smittefrie besøksarenaer slik at både smittede og usmittede fikk beholde en viss kontakt med sine nære tidligere.

«Selv restaurantene og pubene ble åpnet før de aller fleste sykehjem klarte å få på plass sterkt begrensede besøksordninger. Vinmonopolet brukte noen dager på å skaffe ekstra folk som spriter hendene våre og ordner køen. Å få inn ekstrahjelp for å trille gamle ut til pårørende i smittetrygge omgivelser ser ut til å ha vært praktisk talt umulig», skrev Bonde.

Adele Matheson Mestad, direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), påpeker i et intervju med Juristen at det måtte gjøres vanskelige vurderinger under krisen, men at eldre ble isolert og ensomme i veldig lang tid.

– Det var mange som led veldig under den isolasjonen og den ensomheten i de ukene, og noen døde av det. Vi har fått mange henvendelser av typen «moren min døde av koronatiltakene. Hun sluttet å spise og døde to uker senere.»

Andre henvendelser gikk på pårørende som på grunn av smittevernreglene ikke fikk komme på besøk før den eldre lå i koma på dødsleiet.

– En pårørende formidlet at da de endelig fikk komme inn, i fullt smittevernsutstyr, var det for sent til å få tatt ordentlig farvel. Dette er helt uakseptabelt. I neste runde må slike hensyn prioriteres høyere. Det må være høylytte diskusjoner på Stortinget om hva vi gjør for å kompensere for slike tiltak, sier hun til Juristen.

Sivilombudsmannen

Sivilombudsmannen ba i begynnelsen av april om myndighetenes redegjørelse om konsekvenser av isolasjon som følge av koronapandemien.

Spørsmålet gjaldt «eldre pasienter som bor eller oppholder seg på sykehjem mot sin vilje», da ombudsmannen påpekte at de var en spesielt utsatt gruppe i krisesituasjonen pandemien utløste.

«Mange har tilleggsutfordringer som demens, luftveissykdommer og diabetes som gjør dem ytterligere utsatt for smitte. Mange pasienter som er tvangsinnlagt i det psykiske helsevernet, vil også ha alvorlige helseutfordringer», skrev Sivilombudsmannen.

«Allerede under ordinære forhold vil flere ha et betydelig behov for støtte og tilrettelegging fra ansatte i helsetjenestene. Mange vil være ekstra sårbare under en slik krise», skrev ombudet.

– Svært uklar situasjon

I slutten av april svarte Helse- og omsorgsdepartementet at helsemyndighetene hadde gitt regler, råd og anbefalinger som skulle beskytte pasienter i helseinstitusjoner.

«Blant annet er det med utgangspunkt i kravet til faglig forsvarlighet gitt anbefalinger om adgangskontroll og alminnelig besøksstans i alle landets offentlige og private helse- og omsorgsinstitusjoner, og i fellesarealer i omsorgsboliger mv. Tiltakene omfatter alle besøkende, inkludert pårørende til beboere og pasienter, frivillige hjelpere og andre som leverer tjenester og bidrar med aktiviteter ved institusjonen.»

Departementet opplyste også at det var skissert situasjoner som ga grunnlag for å fravike besøksstansen.

«Eksempler som gis er pårørende til kritisk syke pasienter eller ledsager til barn og fødende», skrev departementet.

«Anbefalingen om adgangskontroll og alminnelig besøksstans ble gitt i en situasjon der det var svært uklart hvordan epidemien ville utvikle seg i Norge», het det i svaret, der det ble opplyst at man arbeidet med å gi råd om hvordan besøk av pårørende kunne gjennomføres på en tryggest mulig måte.

Kommunale boliger

Sivilombudsmannen tok i april også situasjonen for personer med utviklingshemming og skrev at:

«Ombudsmannen har mottatt bekymringsmeldinger om at det i flere kommuner blir iverksatt omfattende restriksjoner overfor beboere med utviklingshemming som bor i sine private hjem med kommunal oppfølging, eller i kommunale boliger. Restriksjonene skal flere steder omfatte fullstendig besøksforbud også for nærmeste pårørende. Mange av de som på denne måten fratas sin frihet er spesielt sårbare for endringer i dagsrutiner. Disse praksisene gir alvorlig bekymring for at det kan foregå ulovlig frihetsberøvelse i mange kommuner.»

Sivilombudsmann Hanne Harlem ba særlig om departementets vurdering av hvilke begrensninger som lovlig kunne iverksettes overfor utviklingshemmede som bor i privat bolig med kommunal oppfølging i helse- og omsorgstjenesten, som ikke har fått påvist smitte eller er pålagt isolasjon eller karantene.

– Ikke generelt forbud

I svar fra Helse- og omsorgsdepartementet fra april het det at «når det gjelder adgangskontroll og besøksstans i beboers leilighet i omsorgsboliger mv. som er å anse som beboers private hjem, må dette skje basert på dialog med beboer, pårørende og evt. verge.»

Helsedirektoratet understreket også at kommunene ikke har anledning til å innføre generelle besøksforbud og lignende i hjemmene til personer med utviklingshemming.

Direktoratet meldte i april at de via Likestillings- og diskrimineringsombudet, NFU Norge og andre hadde fått kjennskap til at enkelte kommuner hadde innført generelle besøksforbud og lignende i hjemmene til personer med utviklingshemming.

– Helsedirektoratet minner om at besøksbegrensning i private hjem, som for eksempel leiligheter som leies av personer med utviklingshemming i et bofellesskap, må skje basert på frivillighet og i dialog med tjenestemottakere og eventuelle pårørende, sa helsedirektør Bjørn Guldvog i den forbindelse.