EØS/NAV-saken: Forventer at NAV tar juristenes kompetanse i bruk

Leder for juristene i NAV vil blant annet at det etableres tilbud om formell etterutdanning.

Kristian Lindgren (Foto: Tore Letvik)
Kristian Lindgren er fungerende leder for Juristforbundet i NAV (Foto: Tore Letvik)

Granskingsutvalget som har gjennomgått EØS/NAV-saken la i dag frem sin utredning – som bekrefter en systemsvikt i alle instanser som har behandlet sakene knyttet til det som betegnes som «trygdeskandalen».

– Det er ekstra alvorlig fordi konsekvensene for en del av de berørte har vært svært store, sa arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen da han mottok rapporten fra utvalgsleder Finn Arnesen.

Det stiller Kristian Lindgren, fungerende leder for Juristforbundet i Arbeids- og velferdsetaten, seg bak. 

– Først og fremst vil jeg påpeke at det er uheldig at de som er rammet av denne saken er personer som enten er syke eller har mottatt arbeidsledighetstrygd, sier Lindgren til Juristen. 

Kultur som styrker brukenes rettssikkerhet

Det har vært svikt i alle ledd – og ikke bare i NAV, påpeker rapporten. Men når det gjelder NAV, skriver utvalget at «de etablerte strukturene for faglig dialog og styring ikke legger godt nok til rette for at overordnede organer holdes løpende orientert om viktige saker nedover i systemet.» 

«Det synes ikke å være klare rutiner for kommunikasjon, heller ikke der det kan være snakk om alvorlige feil i forvaltningens praksis, og ansvarsforholdene i ytelseslinjen er uklare», heter det i utredningen. 

– Jeg registrerer at granskningsutvalget har kommet til konklusjoner som bygger opp under det vi har ment tidligere; rommet for at ansatte kan komme med innspill til faglige problemstillinger eller stille spørsmål ved etablerte sannheter må etableres i NAV, sier Kristian Lindgren. 

– En slik kultur mener vi vil styrke brukenes rettssikkerhet og kvaliteten på det etaten leverer. 

Etterutdanning

– Videre registrerer jeg også at utvalget mener vi har hatt kompetansen på EØS-retten internt i etaten, men at kompetansen enten ikke har vært koordinert eller at de ikke har arbeidet med regelverksutformingen, sier han.

Lindgren sier det i etterkant av denne saken forventes at NAV må ta juristenes kompetanse i bruk både hva gjelder fagansvar og regelverkstolkning. 

– NAV forvalter et komplisert regelverk, derfor mener vi det er viktig at man etablerer tilbud om formell etterutdanning slik granskningsutvalget også har foreslått, sier han. 

– Ingen har grunn til å være stolte

Juristforbundets president Håvard Holm skriver i en kommentar på Juristforbundets nettside at «rapporten er klar i sin tale, her har ingen grunn til å være stolte.»

Håvard Holm (Foto: Thomas Haugersveen)

 «Det vil ta tid å iverksette nye tiltak og rutiner, men allerede nå kan vi slå fast at det ikke trengs mindre satsing på juss. Det trengs mer», skriver Holm og peker på at det er mange instanser som alle burde ha fanget opp at noe var galt.

Han etterlyser kompetanseheving, mer juridisk forskning, sterkere kontrollmekanismer i forvaltningen og økt gjennomslagskraft for juristene i forvaltningen når beslutninger skal tas.

«Nye sikkerhetsventiler internt i forvaltningen er nødvendige for å sikre at det sies ifra ved for eksempel mistanke om regelbrudd eller feiltolkning. Noen få stemmer gjorde nettopp det i denne saken, men de nådde aldri fram. Neste gang må de ble hørt», skriver han.