– Synes ikke å være klare rutiner for kommunikasjon, heller ikke der det kan være snakk om alvorlige feil
Granskingsutvalget som har gjennomgått EØS/NAV-saken la i dag frem sin utredning
Utvalget har foretatt en ekstern gransking av saken om feilaktig praktisering av adgangen til å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved opphold i annet EØS-land.
Nav jobber fortsatt med å kartlegge hvor mange som er rammet av feiltolkningen. Så langt er det klart at 1100 personer har fått urettmessig krav om tilbakebetaling av ytelser. I tillegg anslår Nav at omtrent 3000 personer kan være rammet av urettmessig stans eller avslag på ytelse.
Granskingen ble bestilt i november i fjor etter at det ble kjent at minst 80 personer kan være uskyldig dømt for trygdesvindel. Blant disse ble flere dømt til fengsel.
Granskingsutvalget, ledet av professor Finn Arnesen, har hatt i oppdrag å «gjøre en grundig og fullstendig gjennomgang av feilpraktiseringen av adgangen til å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved opphold i et annet EØS-land.» Utvalget har også gransket påtalemyndighetens og domstolenes håndtering av sakene.
Det har ikke vært tilstrekkelig oppmerksomhet om betydningen av EØS i noen av organene som har vært involvert i sakene, sa Arnesen under fremleggelsen.
– Hovedansvaret ligger hos NAV og departementet, sa Arnesen.
– Systemsvikt
Til stede under overrekkelsen var i tillegg til utvalgsleder Finn Arnesen, arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen og ny NAV-direktør Hans Christian Holte.
– Granskingsrapporten bekrefter en systemsvikt hvor nær samtlige instanser gjennom en årrekke har sviktet på dette området. Det er ekstra alvorlig fordi konsekvensene for en del av de berørte har vært svært store, sa arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.
Den ferske Nav-direktøren Hans Christian Holte har nylig overtatt etter Sigrun Vågeng.
Holte sier til NRK han vil jobbe for å kvalitetssikre at etaten har en «god fortolkning» av eget regelverk.
– Vi vil også se på hvordan vi skal bygge og styrke den juridiske kompetansen som vi har i organisasjonen, og hvordan vi skal organisere den på best mulig måte.
– Ansvarsforholdene er uklare
Utvalget skriver om organisering og kommunikasjon i NAV at «de etablerte strukturene for faglig dialog og styring ikke legger godt nok til rette for at overordnede organer holdes løpende orientert om viktige saker nedover i systemet.»
«Det synes ikke å være klare rutiner for kommunikasjon, heller ikke der det kan være snakk om alvorlige feil i forvaltningens praksis, og ansvarsforholdene i ytelseslinjen er uklare», heter det i utredningen.
Og videre:
«Selv om det på ulike tidspunkter er utviklet rutiner som setter rammer for dialogen internt og for når saker skal løftes til henholdsvis direktoratet og departementet, gir ansatte og ledere på ulike nivåer i organisasjonen uttrykk for at det er vanskelig å «trenge gjennom» organisasjonen, og at det kan skje at saker «faller mellom stoler». Dette har vært forsterket av at organisasjonen har hatt for svake strukturer for informasjonsutveksling.»
Utvalget peker også på en kultur der saksbehandlere i den ene linjen synes mer eller mindre å ta for gitt at saksbehandlere i den andre enten er kjent med, eller forstår, det samme som dem.
