

Revidert nasjonalbudsjett: Godt bidrag, men NAV står overfor store utfordringer
Tildelingen på 700 millioner er et godt bidrag for at etaten skal kunne løse de utfordringer som vi står overfor. Imidlertid er vi usikre på om det er nok for at NAV skal kunne klare å løse alle utfordringene som har oppstått som følge av korona-situasjonen og EØS-skandalen, skriver Juristforbundet i NAV etter fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett.
Av styret i Juristforbundet - NAV
Det må heller ikke glemmes at etaten har satt på vent oppryddingen av EØS-sakene. Dette opprydningsarbeidet har ikke blitt kompensert i revidert nasjonalbudsjett.
Vi forventer at det fortsatt vil være en opprydningsjobb også etter at korona- situasjonen har kommet under kontroll.
Automatisering
Enklere saksbehandlingsoppgaver må automatiseres i langt større grad enn i dag. Høyere automatiseringsgrad vil sikre at etaten står bedre rustet til å få avklart brukere som har behov for våre tjenester raskere, både tilbake til arbeid og annet.
Vi mener dette vil kreve ytterligere investeringer i IKT- og regelverksutvikling. Slike investeringer mener vi på lengre sikt vil gi en samfunnsgevinst.
Rekruttere jurister
Vi registrerer at NAV har behov for flere jurister i de kanaler der brukerne faktisk møter etatens ansatte. Derfor mener vi at en del av de gevinstene som nye IKT- systemer gir, må øremerkes til å rekruttere jurister til NAV Kontor og kontaktsentrene.
Økt bruk av juridisk kompetanse blant de ansatte i alle ledd i NAV, vil sikre bedre kompetanse og forståelse rundt det komplekse regelverket vi behandler. Samt sørge for at brukene får den veiledning og vedtak fattet på riktig grunnlag.
Rettssikkerheten
Dette vil totalt sett sikre rettssikkerheten, sikre at forvaltningslovens saksbehandlingsregler blir ivaretatt i saksbehandlingen, og viktigst sikre at brukerne får det de har rett på.
Folketrygdlovgivningen er tross alt en rettighetslov.
Videreføre regelverksendringer
Til slutt vil Juristforbundet i NAV bemerke at vi ønsker at politikerne permanent viderefører noen av de regelverksendringene på dagpenger som per i dag er innført ifm korona-situasjonen for å forenkle regelverket.
Dette gjelder spesielt beregningen av gjennomsnittlig arbeidstid på dagpenger.
Ledige stillinger:
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.