Debatt om EØS/NAV-saken: Hvor smeller det neste gang?
– Norsk forvaltning er tillagt mye myndighet, men det er manglende vilje til rettsavklaring.
Det sa Jon Christian Fløysvik Nordrum, førsteamanuensis ved UiO, da han torsdag debatterte EØS-skandalen – dagen etter at utvalget som gransker EØS-saken leverte sin delutredning til arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.
Utvalget slår fast at EUs trygdeforordning har blitt tolket feil – og det var utgangspunkt for debatten Juristforbundets president Håvard Holm innledet til og ledet.
Interessen var stor, arrangementet måtte flyttes for å få plass til de 130 som hadde møtt opp.
Manglende rettsavklaring
I tillegg Jon Christian Fløysvik Nordrum, deltok Grete Brochmann, sosiolog og leder av Brochmann-utvalget og Eirin Eikefjord, politisk kommentator og jurist.
Hvor smeller det neste gang?, ble det spurt.
Eirin Eikefjord pekte på at det innen utlendingsretten kan være saker der man ser mange av de samme spenningene NAV-saken har vist.
Jon Christian Fløysvik Nordrum trakk fram noen særtrekk ved norsk forvaltning.
– Norsk forvaltning er tillagt mye myndighet, men det er manglende vilje til rettsavklaring. Man kan også spørre om effektivitet går på bekostning av rettssikkerhet. Dessuten har jussen tapt en del når det gjelder å være førende og representert i ledersjiktet.
Av andre steder det kan «smelle» nevnte han blant annet innen digital forvaltning og så til saker i andre land.
– I Danmark har man hatt en skandale angående bruken av teledata. Slikt kan komme her. Og i Nederland har det vært en stor sak om hvordan man har brukt kunstig intelligens for å avdekke potensielt trygdemisbruk. Det kan også komme tilsvarende saker her.
– Det er i Norge utviklet seg til at det gis administrative reaksjoner på lavere nivåer og her kan det også være saker, sa han og advarte mot å stole blindt på forvaltningen.
Velferdsstatens levedyktighet
Når det gjelder EØS-problematikk, sa Grete Brochmann at Brochmann-utvalget fant spenninger mellom de fire friheter i EU og bærekraften til den nasjonale velferdsstaten.
– Det handler om velferdsstatens levedyktighet i en hypermobil tid.
«Trygdeeksport» ble vurdert som et potensielt stort problem for bærekraften.
Hva kan man gjøre? Hva er handlingsrommet?
– Man kan stille sterkere krav til ulike typer aktivitetsplikt og man kan dreie det mer bort fra kontantytelser til tjenester. Alle regjeringer de siste årene har vært opptatt av dette.
Eirin Eikefjord sa at det er legitimt å ville utnytte handlingsrommet – men det må avklares rettslig.
– Det er lov å forsøke å utnytte handlingsrommet, men det må legges til rette for å få en rettslig avklaring. Man har ikke ønsket rettslig avklaring.
– Når det gjelder politisk press, ligger det også en slags politisk bestilling der som embetsverket nok har i bakhodet.
Undervisning
Angående undervisning på fakultetene, sa Jon Christian Fløysvik Nordrum at EØS-rett må sterkere inn.
– Det undervises i det, men det er for lite EØS-rett på fakultetet og det er ikke tilstrekkelig integrert. Det er også en treghet i systemet og det brukes gamle lærebøker.
– Det skal settes ned en gruppe som skal se overordnet på EØS i undervisningen.
Eirin Eikefjord mente at det mangler en automatisk refleks hos norske jurister, der man tenker på EØS i saker.
– Man ser også at det er en uvilje og vegring mot å hente råd.
– Det er en kultur med servilitet som er betenkelig. Det mangler litt på nysgjerrighet og evne til å si ifra, mente Eikefjord.
– Den korrigerende funksjonen jurister skal representere har ikke fungert, sa Grete Brochmann.
