

Juristene i NAV: – Flere viser til at de har meldt om feilpraktisering av EØS-forordningen
Jurist oppdaget feilpraktisering i 2017, men ble ikke hørt, ifølge et brev sendt til kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Ifølge de tillitsvalgte for juristene i NAV har det ikke vært noen systematikk i hvordan man fanger opp feil regelverkstolkning.
Det er i et brev fra Juristforbundet i NAV til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité dette fortelles.
I brevet gjør Juristforbundet i NAV, som organiserer 700 av de 800 statlig ansatte juristene i etaten, rede for noen av tilbakemeldingene de har fått fra sine medlemmer.
De tillitsvalgte i NAV skriver at de, etter at EØS-saken ble kjent i media, oppfordret medlemmene om å kontakte dem, dersom de hadde opplysninger som kunne bidra til å forstå hvordan saken kunne skje.
– Så ikke på saken
En av dem som tok kontakt, fortalte at hun hadde oppdaget feilpraktiseringen i august 2017. Ifølge de tillitsvalgte, varslet hun om dette umiddelbart per epost.
«Hun var konkret på at det gjaldt praktiseringen om stans av ytelser ved opphold i utlandet, og at hun mente NAV praktiserte regelverket galt. Hun fikk svar etter ca. to måneder hvor direktoratet ikke adresserte regelverksproblematikken, men sa de ikke hadde kapasitet til å se på saken», skriver juristene.
På nyåret 2018 skulle de ansatte gjennomgå opplæring om sykepenger og utenlandsopphold. Også her skal man ha fortsatt å lære opp i feil tolkning av bestemmelsen, som hun hadde varslet om. Hun tok da igjen opp problemstillingen, skriver juristene i brevet
Og videre:
«Det har blitt mottatt flere henvendelser fra medlemmer som viser til at de har meldt ifra om NAVs feilpraktisering av EØS-forordningen uten at det ble fulgt opp i tilstrekkelig grad.»
Sier det er flere eksempler
«NAV har ingen systematikk rundt hvordan man fanger opp og håndterer feil regelverkstolkning og praksisendring i egen etat», heter det i brevet til komiteen.
Juristene i NAV skriver at denne ene historien «gjenspeiler mange av tilbakemeldingene vi har mottatt, både i denne saken og innspill vi har fått ved tidligere anledninger», skriver juristene i brevet.
«Vårt inntrykk er at arbeidet med å digitalisere NAVs tjenester er viktigere enn å ivareta rettssikkerheten til brukerne og at det politiske presser frem et fokus på kvantitet over kvalitet», skriver Juristforbundet i NAV i brevet som er undertegnet av styreleder Anne C. W. Opheim.
– I NAV er det et press på å nå mål og detaljstyring fra departementet. Det er helt utvilsomt press, sa Opheim til Juristen i forrige uke.
Deltok ikke i høringen
Juristforbundet i NAV har sendt brevet til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité etter at de ikke deltok under den åpne høringen 9. og 10. januar, men skriver at de stiller seg til komiteens disposisjon og at de ønsker å bli invitert dersom komiteen skulle ønske nye høringer.
Sverre Bromander, leder av Juristforbundet – Stat, har tidligere sagt at juristenes fagforening i NAV skulle ha bidratt med å opplyse saken.
– Det er ikke noen som kunne belyst saken fra et juridisk perspektiv bedre enn de som representerer juristene som arbeider i NAV, sa Bromander.
Ledige stillinger:
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
«Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet»
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.
Forskningsdekaner: – Det trengs et betydelig finansieringsløft
Forskningsdekanene ved de tre juridiske fakultetene forteller om et sterkt økende behov for juridisk forskning - og om behov for finansieringsløft som bygger på reell kunnskap om rettsvitenskapelige disipliner.
– Det finnes knapt et eneste rettsområde i norsk rett som ikke er berørt i større eller mindre grad av EØS-retten
EU-/EØS-rettsutviklingen går som regel på høygir, og det er et vell av materielle og metodiske problemstillinger som er overmodne for forskning, sier professor Christian Franklin.
Utlendingsrettens «særskilte omstendigheter»
Hvordan vurderer man om en konkret omstendighet er «særskilt»?
Setter rettsstaten i fokus
Professor Ragna Aarli forsker på selve rettsstaten – og kaller det juridisk grunnforskning. – Det at domstolen og rettssystemet skal samspille med et større samfunn har alltid vært en drivkraft i det jeg har jobbet med i forskningen, sier Aarli, som ønsker å bidra til å gjøre jussen mer ekstrovert.