Kompetansedebatt i NAV: – Merkelig om man i en ledelsesdebatt som følge av en jusskandale debatterer helt andre fagområder
I kjølvannet av EØS/NAV-saken er det blitt debatt om hvilken kompetanse ledere i etaten bør ha.
– Konklusjonen må være mer juss, ikke mindre juss, sier Anne C. Opheim, leder for Juristforbundet i NAV.
– Fagkompetansen må etterleves. Og noen ganger må den være helt styrende, som rettsreglene og de juridiske vurderingene ofte vil være, sier Sverre Bromander, leder av Juristforbundet – Stat.
Kompetansedebatten i NAV engasjerer de NAV-ansattes organisasjoner. Både Fellesorganisasjonen (FO), Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Juristforbundet er engasjert i debatten som har kommet som følge av EØS-saken i etaten.
Temaet ble også berørt under høringen om NAV-saken Kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Hvilken kompetanse trenger man mer av i NAV? Benytter man dagens kompetanse på riktig måte?
Allsidig kompetanse
Bladet Fontene har hentet inn oversikt over hvilken utdanning statlige NAV-ledere har. Den viser at lederne har er en svært variert utdanningsbakgrunn.
– NAV er den eneste velferdstjenesten som har en så allsidig tilsettingspraksis, til tross for at oppdraget er å løse kompliserte samfunnsutfordringer og ivareta mennesker i svært sårbare livssituasjoner, sier Hanne Glemmestad i Fellesorganisasjonen (FO) sier til Fontene.
FO organiserer blant annet sosionomer og velferdsvitere og Glemmestad leder FOs profesjonsråd for sosionomer. Hun sier fra sitt ståsted at det burde være en selvfølge at lederstillingene i NAV bekles av en sosialfaglig person.
Arbeids- og tjenestedirektør i NAV, Kjell Hugvik, sier til Fontene at kompetansekrav til ledere i NAV bedømmes ut fra bredden i oppdraget.
– Kjernekompetansen i NAV er inkluderingskompetanse, veiledningskompetanse, markedskompetanse og forvaltningskompetanse, sier han.
Hva skal til for å følge lovverket?
Anne C. Opheim, leder for Juristforbundet i NAV, savner fokus på den juridiske kompetansen i debatten om ledelse.
– Det blir merkelig om man i en ledelsesdebatt som følge av en jusskandale, debatterer helt andre fagområder, og hvilke av de som er viktig for å sikre at en jusskandale ikke skal skje igjen, men ikke nevner juridisk kompetanse.
– EØS saken kan vanskelig forklares med annet enn at man verken hadde kompetanse om rettsreglene eller så konsekvensene av feiltolkning av rettsregler på overordnet nivå sier hun til Juristen.
Hun mener det sentrale spørsmålet nå er hva som skal til for at NAV følger lovverket og peker på tre faktorer: Kunnskap og kompetanse om lovverket, forståelse og respekt for at lovverket skal være førende og styrende, og ikke minst aksept for å etterleve regelverket.
– Her har det sviktet på ett eller flere punkter. Da må konklusjonen være mer juss, ikke mindre juss. Og det innebærer flere jurister, ikke færre jurister, i alle posisjoner som er nødvendige og avgjørende for at NAV skal etterleve lovverket.
– Fagkompetanse må anerkjennes
Sverre Bromander er leder av Juristforbundet – Stat. Han understreker overfor Juristen at man ikke nødvendigvis trenger fagkompetansen selv for å være en god leder, men at man må ha respekt og forståelse for fagkompetansen.
– Sentral fagkompetanse må anerkjennes og etterleves. Respekten og forståelsen for det synes å være til dels, og tidvis helt, fraværende, sier han.
– Ellers hadde jo NAV lyttet og reagert når jurister begynte å varsle om det de mente var gal forståelse og gal praksis, sier han og viser til at jurister har sagt i fra uten å ha blitt hørt.
– Nå har jo vi fått dokumentasjon på at våre medlemmer i hvert fall har sagt ifra siden 2017 om dette, sier han.
Juristforbundet i NAV sendte i februar et brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om dette.
Også Bromander har merket seg debatten om kompetanse som nå har kommet – men savner tydelighet på at det trengs mer juridisk kompetanse.
– Jeg registrerer at selv etter EØS-saken er eksplodert, så trekkes ikke juridisk kompetanse frem som viktig for lederne. Da er det ganske lett å forstå hvor lite opptatt NAV har vært av jussens gjennomslagskraft, noe som igjen gjør det veldig lett å forstå hvorfor og hvordan en slik skandale kunne oppstå.
– Blindspor om kompetanse
Arbeids- og tjenestedirektør i NAV, Kjell Hugvik, sier til Fontene at direktoratet er i gang med å utrede hva slags kompetanse Nav skal ha, både blant ansatte og ledere.
– Vi ser på hvordan vi kan utvikle våre ledere. Vi har et eget program for ledere i Nav, og vi samarbeider med universiteter for å få god forskning og for å forsterke opplæringen i profesjonsfagene, sier Hugvik.
I et innlegg i Dagbladet i februar skriver NTL-leder Kjersti Barsok og Elisabeth Steen, som leder NTL i NAV, om det de kaller «Blindspor om kompetanse i NAV»
«Selvfølgelig må de som ansattes som leger ha legeutdanning, og i noen stillinger kreves det juridisk utdanning. Men de aller fleste stillingene i NAV har ikke slike krav. Det er det heller ingen grunn til», skriver de.
Sverre Bromander i Juristforbundet – Stat er enig i at det er bra med allsidig kompetanse i NAV, men understreker at man må ha respekt for at fagkompetanse ofte er helt avgjørende.
– Noen ganger må den være helt styrende, som rettsreglene og de juridiske vurderingene ofte vil være, sier han.
Ny direktør
Arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng går av til høsten og stillingen er lyst ut med søknadsfrist 18. mars.
– Det blir viktig at den nye direktøren har klare tanker om bruken av juridisk kompetanse i NAV. Den de ansetter må ha et særskilt fokus på dette, sier Anne C. Opheim.
