domstolstruktur
Justis- og beredskapsminister Monica Mæland la fram Domstolkommisjonens forslag til domstolstruktur sammen med distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland, barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. (Foto: Regjeringen)

Sentrale hørings­instanser støtter reduksjon av antall ting­retter

Et flertall av opposisjonspolitikerne på Stortinget har sagt nei til domstolkommisjonens forslag om å redusere antall tingretter, men får motbør fra sentrale høringsinstanser.

Tirsdag, 7. juli 2020 - 8:22

Høyesterett, Riksadvokaten, Dommerforeningen, Juristforbundet, Akademikerne og Politidirektoratet er blant flere av de tyngste høringsinstansene som stiller seg bak Domstolkommisjonens forslag, og støtter argumentene om at de foreslåtte endringene vil føre til mer samlet kompetanse, og økt rettsikkerhet. Blant det store, totale, antall høringsuttalelser er det også mange som støtter en reduksjon av antall tingretter, men en opprettholdelse av antall rettssteder.

Mindretallet ville gå lenger

Domstolkommisjonens forslag ble sendt på høring 2. mars, med en forlenget høringsfrist til 2. juni. Forslaget fra kommisjonens flertall på 14 medlemmer går ut på å redusere antall tingretter fra dagens 60 til 22 tingretter/rettskretser som skal ha virksomhet på 30 rettssteder, og til 13 rettskretser med 20 rettssteder for jordskifterettene, samlokalisert med tingrettene.

Regjeringen sendte ut et alternativt forslag der den sluttet seg til kommisjonens forslag om å redusere antall tingretter til 22, men å la alle eksisterende rettssteder bestå. Et mindretall på to av kommisjonens medlemmer ønsket å gå lenger i å samle tingrettene i større organisasjoner og anbefalte at det etableres totalt seks regionale tingretter i hele landet, like mange som det i dag er lagmannsretter. Mindretallets anbefaling om antall rettssteder ligger nær opp til flertallets forslag.

Ba regjeringen droppe reformen

Da Domstolkommisjonens forslag ble kjent gikk Ap, Frp, Sp og SV ut med en pressemelding via NTB hvor de kunngjorde at partiene ville stemme nei til forslaget. I pressemeldingen kom de med følgende uttalelse:

«Vi ber regjeringen om ikke å gjennomføre de planlagte strukturendringene mot stortingsflertallets vilje», skrev de fire partiene som har flertall på Stortinget.

Ifølge NTB er opposisjonen bekymret for at den foreslåtte reformen vil resultere i tap av kompetansearbeidsplasser i distriktene, som til slutt kan føre til flere tomme tinghus.

– Med regjeringens forslag holder vi kun på byggene, men ikke innholdet, sa Lene Vågslid, som er justispolitisk talsperson for Arbeiderpartiet og leder av justiskomiteen på Stortinget til nyhetsbyrået.

– Politiet har de siste årene gjennomgått tidenes sentralisering, nå har vi samlet flertall for å stoppe den samme sentraliseringen av domstolene, sa Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB.

Omfattende høring

Etter dette har forslagene vært på en omfattende høringsrunde. I flere høringsuttalelser reageres det mot at politikere ber regjeringen skrinlegge forslag til domstolstruktur, før den har gått gjennom en høringsprosess.

Håvard Holm (Foto: Thomas Haugersveen)
- Svært uheldig om det grundige arbeidet kommisjonen har nedlagt ikke en gang gjøres til gjenstand for ordinær politisk behandling, skriver Juristforbundets president Håvard Holm (Foto: Thomas Haugersveen)

I Juristforbundets høringsuttalelse skriver forbundets president Håvard Holm blant annet følgende:

«Etter vårt syn har kommisjonen på en svært grundig måte drøftet alle relevante hensyn som må ligge til grunn for en fremtidig domstolstruktur. Juristforbundet har registrert at partier som utgjør et flertall på Stortinget, har tilkjennegitt at de vil be regjeringen skrinlegge den foreslåtte strukturreformen, både Domstolkommisjonens forslag og departementets modifiserte forslag. Juristforbundet forventer at alle politiske partier avventer høringsrunden og en etterfølgende grundig debatt, før det trekkes endelige konklusjoner om de foreliggende reformforslag», heter det i høringsuttalelsen fra Juristforbundet, som mener det vil være oppsiktsvekkende dersom prosessen ikke fullføres.

«Det er 20 år siden forrige domstolkommisjon, og svært mye har endret seg siden 1999, både i rettslivet og i samfunnet for øvrig. Behovet for en reform er etter vårt syn overmodent, og det vil være oppsiktsvekkende og svært uheldig om det grundige arbeidet kommisjonen har nedlagt ikke en gang gjøres til gjenstand for ordinær politisk behandling og meningsbrytning, etter at alle interessenter har fått anledning til å fremkomme med sitt syn», skriver Holm i forbundets høringssvar.

«Undring og bekymring»

Fra flere hold uttrykkes bekymring knyttet til om politikernes nei til forslaget vil føre til en svekkelse av den demokratiske prosessen som en slik høring representerer. Blant dem, Vestfold tingrett, og sorenskriver Jørn Holme. Vestfold tingrett er blant tingrettene som ikke omfattes av Domstolkommisjonens forslag, da domstolen ble opprettet som ny tingrett fra og med 1. januar 2019, som en sammenslåing av Nordre Vestfold tingrett i Horten, Tønsberg tingrett, Sandefjord tingrett og Larvik tingrett.

Sorenskriverne og de tillitsvalgte i disse tingrettene var tidlig ute og ønsket en ny og sammenslått tingrett.

Sorenskriver Holme, som har en svært bred juridisk bakgrunn, også fra det politiske liv, som statssekretær i Justisdepartementet, har sendt inn høringsuttalelse i egenskap å ha erfaring fra sammenslåtte tingretter. I høringsuttalelsen redegjør han for Vestfold tingretts erfaring, og ser en rekke positive følger av sammenslåingen. Han viser imidlertid til opposisjonspartienes tidlige nei.

«Vestfold tingrett ser derfor med stor undring og bekymring over at det er signaler fra opposisjonspartiene om å stoppe enhver reform av tingrettenes struktur, selv før høringsfristen er utløpt og før regjeringen har fremmet sitt forslag overfor Stortinget på bakgrunn av høringen.

Et slikt «forhåndsstandpunkt» bryter også med Kontroll- og konstitusjonskomiteens forventning om Stortingets behandling av Domstolkommisjonens forslag. En samlet komite var nettopp åpen for å se om rettskretsene burde utvides. En strukturendring for domstolene er overmoden.

Det vil være påfallende at nærmest alle forvaltningsnivå i Norge, kommunalt, regionalt og statlig, har fått vedtatt sine reformer, men denne reformen, som etter departementets forslag, gir større faglige miljøer, mer effektivitet og fleksibilitet, og samme nærhet til publikum, men først og fremst reduksjon i antall lokale domstolledere, stoppes før den er fremmet. Høyesteretts dommere avga enstemmig sin høringsuttalelse 4. mai. De støtter Domstolkommisjonen, subsidiært departementet, først og fremst ut fra hensynet til økt kvalitet og bedre fleksibilitet og effektivitet. Høyesteretts klare og samlede syn bør i seg selv føre til at noen partier er villige til å ta diskusjonen opp igjen, når departement og regjering fremmer sitt endelige forslag», skriver Holme.

Varierende

Høringssvarene, eller uttalelsene, varierer særlig mye ut fra hvilken fysisk, geografisk, og næringsmessige tilknytning høringsinstansene har til tingrettene. Lokale advokatfirmaer rundt om i landet er gjennomgående negative til nedlegging av tingretter i sitt distrikt. Mens Advokatforeningen har en mer overordnet og prinsipiell tilnærming i sin uttalelse.

«Organiseringen av domstolene ble sist reformert på begynnelsen av 2000-tallet. Siden den gang har det skjedd en betydelig utvikling og endring i domstolene. Mange av sakene har blitt mer omfattende og krevende. Den internasjonale påvirkningen av norsk rett og samfunnet vårt, stiller stadig høyere krav til dommernes kompetanse og kapasitet. Samtidig har en omfattende digitalisering av arbeidsverktøy, rettskilder, møtearenaer og samarbeidsformer skapt en rekke nye utfordringer – og en rekke nye muligheter.

For å møte disse utfordringene på best mulig måtte, er det på høy tid å utrede hvordan domstolene bør organiseres. Ikke bare for å ivareta forventninger om effektivitet, kvalitet og uavhengighet i domstolen i dag, men for årene som kommer. Det bør vurderes om større organisasjoner kan gi mer fleksible og sterke fagmiljøer, og hensyn som rettsenhet, uavhengighet og likebehandling kan gi gode argumenter for dette», skriver Advokatforeningen.

Ledige stillinger:

Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Søknadsfrist: 
09.08.2020
LOGO Fylkesmannen i Troms/Finnmark
Søknadsfrist: 
09.08.2020
LOGO Arbeids- og sos dep
Arbeids- og sosialdepartementet
Søknadsfrist: 
16.08.2020
LOGO Arbeids- og sos dep
Arbeids- og sosialdepartementet
Søknadsfrist: 
16.08.2020
LOGO Arbeids- og sos dep
Arbeids- og sosialdepartementet
Søknadsfrist: 
16.08.2020
LOGO Nye Veier
Nye Veier AS
Søknadsfrist: 
16.08.2020
LOGO Økokrim
Økokrim
Søknadsfrist: 
25.08.2020
LOGO Skatteetaten
Skattedirektoratet, Skatteetaten
Søknadsfrist: 
25.08.2020