Foto: ICC

Etablerer prosedyre for norsk nominasjon av dommere til ICC

Norge mangler prosedyrer for å nominere norske dommere til internasjonale straffedomstoler. Nå har utenriksdepartementet sendt på høring utkast til nominasjon av kandidater til stilling som dommer ved ICC.

Onsdag, 24. juni 2020 - 6:45

I høringen går det frem at Norge har nasjonale prosedyrer for nominasjon av dommere til Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), men at tilsvarende ikke finnes for nominasjon av dommere til internasjonale straffedomstoler.

I følge UD er det heller ikke slik at norske myndigheter skal eller må nominere en kandidat for ICC og de øvrige internasjonale straffedomstolene, i motsetning til EMD der hver av Europarådets medlemsstater har én dommer, og statene nominerer kandidater til denne stillingen.

I høringsutkastet skriver Utenriksdepartementet årsaken til at man nå likevel etablerer en nominasjonsprosedyre for dommere til ICC.

«For å sikre transparens og likebehandling ved en eventuell nominasjon av norsk kandidat til ICC, har UD fastsatt en nasjonal prosedyre for nominasjon (…). Prosedyren er basert på den tilsvarende prosedyren for valg av norsk kandidat til stillingen som dommer for EMD. Siden Norge ved ICC verken har plikt til å nominere kandidater eller et fast sete for en norsk dommer, er det imidlertid på enkelte punkter behov for avvikende prosedyrer sammenliknet med den som gjelder for nominasjon til EMD, heter det blant annet i høringsutkastet.

«Høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet»

Den internasjonale straffedomstol (International Criminal Court – ICC) ble opprettet ved Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol i 1998.

Domstolen har sete i Haag i Nederland, og har jurisdiksjon til å straffeforfølge folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og aggresjonsforbrytelser.

Domstolen har 18 dommere som tjenestegjør på heltid. Dommerne velges for en periode på 9 år, og kan ikke gjenoppnevnes.

For å sikre en viss kontinuitet, velges seks nye dommere hvert tredje år.

I regelverket heter det at dommerne velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»

Kandidatene skal enten:

  • besitte anerkjent kompetanse i strafferett og straffeprosess og nødvendig relevant erfaring fra straffesaker, enten som dommer, aktor eller forsvarer eller i annen tilsvarende egenskap, eller
  • besitte anerkjent kompetanse innen relevante områder av folkeretten, som internasjonal humanitær rett og menneskerettigheter, og omfattende erfaring i et juridisk yrke som er relevant for arbeidet som dommer ved Domstolen.»

I tillegg stilles det krav om at dommerne må ha utmerkede kunnskaper i og beherske flytende minst ett av Domstolens arbeidsspråk, som er engelsk og fransk.

Har vært kritisert

Prosedyrene for nominasjon og valg av dommere har vært gjenstand for kritikk fra flere hold.

Under ICCs attende statspartsmøte i desember 2019 ble det vedtatt en resolusjon om forbedringer i prosedyrene.

Når det gjelder de nasjonale prosedyrene understrekes det i resolusjonen bl.a. at statene ved nominasjon av kandidater må følge en av fremgangsmåtene etter Roma-vedtektene artikkel 36 nr. 3, og statene anbefales å dele informasjon om nasjonale prosedyrer for nominasjon med den rådgivende komiteen for nominasjon av dommere for utarbeidelse av et kompendium med praksis.»

Innstillingskomité med sju medlemmer

I høringsutkastet fra UD beskrives sammensetningen av innstillingskomiteen:

«Utenriksdepartementet oppnevner en innstillingskomité på sju medlemmer. Komiteen ledes av lederen for Innstillingsrådet for dommere (forutsatt at denne sier seg villig). Fem medlemmer oppnevnes etter forslag fra Høyesterett, Riksadvokaten, Nasjonal institusjon for menneskerettigheter, Den Norske Advokatforeningen og Den Norske Dommerforeningen, som oppfordres til å foreslå en kvinne og en mann hver. I tillegg til lederen og de fem medlemmene som oppnevnes etter forslag fra eksterne institusjoner, oppnevner Utenriksdepartementet ett medlem.

Innstillingskomiteen skal avgi en innstilling på inntil tre søkere i rekkefølge av de kandidatene som anses kvalifisert for stillingen som dommer ved ICC.

Nominasjonsperiode på 12 uker

Videre heter det i høringsutkastet fra Utenriksdepartementet:

«Ordinære valg av dommere til ICC finner sted hvert tredje år. Nominasjonsperioden åpner ved årsskiftet det året valget skal finne sted, og varer i 12 uker. I god tid før nominasjonsfristen vurderer UD om det er aktuelt å nominere en norsk kandidat til det forestående valget.»

USAs president, Donald Trump er blant de som har rettet sterk kritikk mot ICC for å etterforske mulige krigsforbrytelser begått av amerikanske soldater i Afghanistan, en nyhet som blant andre NRK har gjengitt.

Fakta om ICC, på SNL.no

Ledige stillinger:

LOGO Politiet PFT
Politiets Fellestjenester
Søknadsfrist: 
02.07.2020
LOGO Fylkesmannen i Troms/Finnmark
Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Søknadsfrist: 
20.07.2020
LOGO Jurist
Juristforbundet - Samfunnsviterne - Samfunnsøkonomene
Søknadsfrist: 
25.07.2020
LOGO Den Høyere Påtalemyndighet
Den Høyere Påtalemyndighet, Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter
Søknadsfrist: 
01.08.2020