

Kjemper for rettighetene til funksjonshemmede og kronisk syke
Rettshjelpsordningene når ikke ut til grupper som sårt trenger juridisk bistand i tilstrekkelig grad. Det er erfaringen til rettighetssenteret for funksjonshemmede og kronisk syke.
Erfaringen fra faglig leder Live Kroknes Berg ved rettighetssenteret til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), er at behovet for hjelp er stort, og langt på vei udekket. FFO er Norges største paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke, med i alt 84 tilknyttede medlemsorganisasjoner som totalt har over 335.000 medlemmer.
Juristen har spurt Kroknes Berg om situasjonen for rettighetssenteret, og brukernes behov. Senterets fire jurister opplever ofte det tunge ansvaret det er å måtte si nei til personer som trenger juridisk hjelp, av kapasitetshensyn.
– I hvilken grad mener du rettshjelpsordningene i Norge dekker opp behovet for rettshjelp for funksjonshemmede?
– Dagens rettshjelpsordninger dekker ikke behovet for rettshjelp for funksjonshemmede og kronisk syke i tilstrekkelig grad. Rettighetssenteret mottar rundt 1200 henvendelser årlig. Tallet sier bare noe om antall henvendelser vi behandler, ikke antall henvendelser vi kunne behandlet. Dette har nok bakgrunn i at vi har en begrenset åpningstid som er mandag til torsdag fra kl. 10 til 14. Hadde vi hatt åpent tilsvarende en arbeidsuke, ville naturligvis antall henvendelser økt, sier Kroknes Berg.
Hun forteller videre:
– Det er mange av våre klienter som ønsker at Rettighetssenteret enten går inn som fullmektig i en sak eller skriver støtteskriv. Ettersom vi er fire ansatte, som totalt utgjør 1,8 stilling, er vi nødt til å si nei i de aller fleste saker hvor vi får slike forespørsler. Vi opplever at det er mange som har behov for bistand i klagesaker.
Hun forteller at rundt 50 % av klientene som tar kontakt er funksjonshemmet eller kronisk syk. Pårørende står for rundt 37 % av henvendelsene. 6 % kommer fra tjenesteapparatet. I 2019 mottok Rettighetssenteret 1332 saker.
– Saksantallet har vært jevnt siden oppstart i 2003, men vi opplevde en økning i 2019 på 18 % sammenlignet med 2018. Det er vanskelig å si noe konkret om årsaken til økningen, sier Kroknes Berg.
Les flere saker fra temautgaven om rettshjelp her
– Dekningsområdet må utvides
Rettighetssenteret arbeider etter prinsippet hjelp til selvhjelp.

– Det innebærer å forklare regelverket, gi råd og argumenter i den enkelte sak og motivere til å stå på videre selv. For personer som henvender seg med komplekse problemstillinger eller som er i en vanskelig livssituasjon, er ikke dagens kapasitet tilstrekkelig til å ivareta brukerens interesser. Mange brukere gir tilbakemelding om at de ønsker mer bistand fra Rettighetssenteret enn det vi kan gi. Dette og den økte saksmengden i 2019, viser at det er et stort behov for rettshjelp blant funksjonshemmede og kronisk syke. Vi er av den oppfatning at rettshjelpen vi tilbyr både fremstår som nødvendig og sårt tiltrengt.
– Gjennom 20 år med rettshjelp, har vi ikke opplevd en nedgang i antall henvendelser, og det er foreløpig ingenting som tyder på at etterspørselen kommer til å avta.
– Er det behov for ansatte jurister i medlemsorganisasjonene i FFO, eller er de statlig finansierte rettshjelpstiltakene, som fri rettshjelp og fritt rettsråd tilstrekkelig?
– Nei, de statlig finansierte rettshjelpstiltakene er ikke tilstrekkelig. Rettshjelpsloven har for snevert dekningsområde. FFO har gjentatte ganger påpekt at det saklige dekningsområdet må utvides til å gjelde saker etter pasient- og brukerrettighetsloven, opplæringsloven og likestillings- og diskrimineringsloven, sier hun.
Kroknes Berg mener behovet for å kunne yte juridisk hjelp er stort rundt om i de 88 tilknyttede organisasjonene.
– Det ville vært nyttig med jurister i flere av FFOs medlemsorganisasjoner. Årsaken til dette er at FFO selv ser stor nytte i samarbeidet vi har mellom juristene og rådgiverne i interessepolitisk avdeling. Jurister i medlemsorganisasjonene vil gjøre organisasjonen mer rustet til å gi helhetlig veiledning ved at man har mer spesifikk kunnskap om den konkrete diagnosen og hvilke behov en slik diagnose utløser, sier Kroknes Berg som sier at Rettighetssenteret ikke har kapasitet til å gå dypt inn i enkeltsaker.
– Det må også påpekes at på grunn av at Rettighetssenteret er en førstelinjeinstans som gir råd og veiledning innledningsvis i en sak, så får vi sjelden tilbakemelding om utfallet i saken, sier hun.
Rettshjelpsutvalget
– Hvilke tanker gjør du deg om forslagene til rettshjelpsutvalget som nylig ble lagt frem?
– Vi har sett på forslagene som omhandler dekningsområde. Per nå kan vi si at vi er skuffet over at det saklige dekningsområdet ikke ble utvidet til saker etter pasient- og brukerrettighetsloven, likestillings- og diskrimineringsloven og opplæringsloven, sier juristen og rettighetssenterets faglige leder.
Hun legger til at Rettighetssenteret for første gang mottok statlige tilskudd i 2020.
– Før den tid registrerte vi at ingen rettshjelpstiltak som retter seg mot funksjonshemmede og kronisk syke uavhengig av organisasjonsmedlemskap, mottok støtte fra Statens sivilrettsforvaltning for å drive rettshjelp. FFO mener at funksjonshemmede og kronisk syke har et særskilt behov for rettshjelp, og at et slikt tilbud var sårt tiltrengt, sier hun.
Kroknes Berg kan fortelle følgende om senteret:
– Rettighetssenterets styrke er at juristene ved senteret arbeider innenfor et bredt fagområde, har kunnskap om funksjonshemmedes rettigheter, i tillegg til kompetanse og erfaring om hvordan det er å leve med funksjonshemming og kronisk sykdom. Våre jurister kan veilede om helheten i situasjonen for den som tar kontakt og se de ulike rettighetene og mulighetene i sammenheng.
– Rettighetssenteret bistår med å identifisere innenfor hvilket fagområde problemet hører hjemme og gir hjelp ut fra dette. Hvis en klient tar kontakt angående uføretrygd, så kan vi identifisere at det er flere problemområder enn bare Nav. Det kan blant annet være kommunehelsetjenester. Vi har også mulighet til å ta unna en del saker der det ikke er behov for advokatbistand, men veiledning, sier Kroknes Berg.
Ledige stillinger:
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
«Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet»
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.
Forskningsdekaner: – Det trengs et betydelig finansieringsløft
Forskningsdekanene ved de tre juridiske fakultetene forteller om et sterkt økende behov for juridisk forskning - og om behov for finansieringsløft som bygger på reell kunnskap om rettsvitenskapelige disipliner.
– Det finnes knapt et eneste rettsområde i norsk rett som ikke er berørt i større eller mindre grad av EØS-retten
EU-/EØS-rettsutviklingen går som regel på høygir, og det er et vell av materielle og metodiske problemstillinger som er overmodne for forskning, sier professor Christian Franklin.
Utlendingsrettens «særskilte omstendigheter»
Hvordan vurderer man om en konkret omstendighet er «særskilt»?
Setter rettsstaten i fokus
Professor Ragna Aarli forsker på selve rettsstaten – og kaller det juridisk grunnforskning. – Det at domstolen og rettssystemet skal samspille med et større samfunn har alltid vært en drivkraft i det jeg har jobbet med i forskningen, sier Aarli, som ønsker å bidra til å gjøre jussen mer ekstrovert.