Kjemper for rettighetene til funksjons­hemmede og kronisk syke

Erfaringen fra faglig leder Live Kroknes Berg ved rettighetssenteret til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), er at behovet for hjelp er stort, og langt på vei udekket. FFO er Norges største paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke, med i alt 84 tilknyttede medlemsorganisasjoner som totalt har over 335.000 medlemmer.

Juristen har spurt Kroknes Berg om situasjonen for rettighetssenteret, og brukernes behov. Senterets fire jurister opplever ofte det tunge ansvaret det er å måtte si nei til personer som trenger juridisk hjelp, av kapasitetshensyn.

– I hvilken grad mener du rettshjelpsordningene i Norge dekker opp behovet for rettshjelp for funksjonshemmede?

– Dagens rettshjelpsordninger dekker ikke behovet for rettshjelp for funksjonshemmede og kronisk syke i tilstrekkelig grad. Rettighetssenteret mottar rundt 1200 henvendelser årlig. Tallet sier bare noe om antall henvendelser vi behandler, ikke antall henvendelser vi kunne behandlet. Dette har nok bakgrunn i at vi har en begrenset åpningstid som er mandag til torsdag fra kl. 10 til 14. Hadde vi hatt åpent tilsvarende en arbeidsuke, ville naturligvis antall henvendelser økt, sier Kroknes Berg.

Hun forteller videre:

– Det er mange av våre klienter som ønsker at Rettighetssenteret enten går inn som fullmektig i en sak eller skriver støtteskriv. Ettersom vi er fire ansatte, som totalt utgjør 1,8 stilling, er vi nødt til å si nei i de aller fleste saker hvor vi får slike forespørsler. Vi opplever at det er mange som har behov for bistand i klagesaker.

Hun forteller at rundt 50 % av klientene som tar kontakt er funksjonshemmet eller kronisk syk. Pårørende står for rundt 37 % av henvendelsene. 6 % kommer fra tjenesteapparatet. I 2019 mottok Rettighetssenteret 1332 saker.

– Saksantallet har vært jevnt siden oppstart i 2003, men vi opplevde en økning i 2019 på 18 % sammenlignet med 2018. Det er vanskelig å si noe konkret om årsaken til økningen, sier Kroknes Berg.

Les flere saker fra temautgaven om rettshjelp her

– Dekningsområdet må utvides

Rettighetssenteret arbeider etter prinsippet hjelp til selvhjelp.

– Det innebærer å forklare regelverket, gi råd og argumenter i den enkelte sak og motivere til å stå på videre selv. For personer som henvender seg med komplekse problemstillinger eller som er i en vanskelig livssituasjon, er ikke dagens kapasitet tilstrekkelig til å ivareta brukerens interesser. Mange brukere gir tilbakemelding om at de ønsker mer bistand fra Rettighetssenteret enn det vi kan gi. Dette og den økte saksmengden i 2019, viser at det er et stort behov for rettshjelp blant funksjonshemmede og kronisk syke. Vi er av den oppfatning at rettshjelpen vi tilbyr både fremstår som nødvendig og sårt tiltrengt.

– Gjennom 20 år med rettshjelp, har vi ikke opplevd en nedgang i antall henvendelser, og det er foreløpig ingenting som tyder på at etterspørselen kommer til å avta.

– Er det behov for ansatte jurister i medlemsorganisasjonene i FFO, eller er de statlig finansierte rettshjelpstiltakene, som fri rettshjelp og fritt rettsråd tilstrekkelig?

– Nei, de statlig finansierte rettshjelpstiltakene er ikke tilstrekkelig. Rettshjelpsloven har for snevert dekningsområde. FFO har gjentatte ganger påpekt at det saklige dekningsområdet må utvides til å gjelde saker etter pasient- og brukerrettighetsloven, opplæringsloven og likestillings- og diskrimineringsloven, sier hun.

Kroknes Berg mener behovet for å kunne yte juridisk hjelp er stort rundt om i de 88 tilknyttede organisasjonene.

– Det ville vært nyttig med jurister i flere av FFOs medlemsorganisasjoner. Årsaken til dette er at FFO selv ser stor nytte i samarbeidet vi har mellom juristene og rådgiverne i interessepolitisk avdeling. Jurister i medlemsorganisasjonene vil gjøre organisasjonen mer rustet til å gi helhetlig veiledning ved at man har mer spesifikk kunnskap om den konkrete diagnosen og hvilke behov en slik diagnose utløser, sier Kroknes Berg som sier at Rettighetssenteret ikke har kapasitet til å gå dypt inn i enkeltsaker.

– Det må også påpekes at på grunn av at Rettighetssenteret er en førstelinjeinstans som gir råd og veiledning innledningsvis i en sak, så får vi sjelden tilbakemelding om utfallet i saken, sier hun.

Rettshjelpsutvalget

– Hvilke tanker gjør du deg om forslagene til rettshjelpsutvalget som nylig ble lagt frem?

– Vi har sett på forslagene som omhandler dekningsområde. Per nå kan vi si at vi er skuffet over at det saklige dekningsområdet ikke ble utvidet til saker etter pasient- og brukerrettighetsloven, likestillings- og diskrimineringsloven og opplæringsloven, sier juristen og rettighetssenterets faglige leder.

Hun legger til at Rettighetssenteret for første gang mottok statlige tilskudd i 2020.

– Før den tid registrerte vi at ingen rettshjelpstiltak som retter seg mot funksjonshemmede og kronisk syke uavhengig av organisasjonsmedlemskap, mottok støtte fra Statens sivilrettsforvaltning for å drive rettshjelp. FFO mener at funksjonshemmede og kronisk syke har et særskilt behov for rettshjelp, og at et slikt tilbud var sårt tiltrengt, sier hun.

Kroknes Berg kan fortelle følgende om senteret:

– Rettighetssenterets styrke er at juristene ved senteret arbeider innenfor et bredt fagområde, har kunnskap om funksjonshemmedes rettigheter, i tillegg til kompetanse og erfaring om hvordan det er å leve med funksjonshemming og kronisk sykdom. Våre jurister kan veilede om helheten i situasjonen for den som tar kontakt og se de ulike rettighetene og mulighetene i sammenheng.

– Rettighetssenteret bistår med å identifisere innenfor hvilket fagområde problemet hører hjemme og gir hjelp ut fra dette. Hvis en klient tar kontakt angående uføretrygd, så kan vi identifisere at det er flere problemområder enn bare Nav. Det kan blant annet være kommunehelsetjenester. Vi har også mulighet til å ta unna en del saker der det ikke er behov for advokatbistand, men veiledning, sier Kroknes Berg.