

Vil ha gjengjeldelsessaker inn for Diskrimineringsnemnda
Varslere som hevder seg utsatt for gjengjeldelse må i dag til domstolene for å få behandlet krav om oppreisning og erstatning. Få saker har blitt fremmet for retten, men nå skal et lavterskeltilbud gjøre det enklere og billigere å få slike saker behandlet.
Dette kan bli mulig etter at Arbeids- og sosialdepartementet nå har har sendt på høring et forslag om at Diskrimineringsnemnda får myndighet til å avgjøre saker om gjengjeldelse etter varsling.
Forslaget, som har høringsfrist 15. oktober, innebærer at nemnda får kompetanse til å tilkjenne oppreisning og, i noen grad, erstatning i slike saker.
Forbud mot gjengjeldelse
Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A gir arbeidstaker rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Det er forbudt å gjengjelde arbeidstaker som varsler i tråd med reglene i varslingskapitlet. Ved brudd på gjengjeldelsesforbudet kan arbeidsgiver pålegges å betale erstatning og oppreisning.
«Varslingsreglene bygger på erkjennelsen av at det er viktig, både for virksomhetene det gjelder og for samfunnet, at arbeidstakere sier ifra om kritikkverdige forhold. Et effektivt varslervern er i denne sammenheng en grunnleggende forutsetning», skriver departementet.
Utvalg ville ha egen varslingsnemnd
Regjeringen satte høsten 2016 ned et offentlig utvalg, Varslingsutvalget, som fikk i mandat å foreta en helhetlig gjennomgang av arbeidsmiljølovens varslingsregler, redegjøre for hvilke forhold som påvirker prosessen og utfallet av en varslingssak, vurdere om eksisterende aktører og organer dekker behovet for informasjon, veiledning og tvisteløsning, og på bakgrunn av dette vurdere behovet for lovendringer eller andre tiltak for å styrke varslervernet i norsk arbeidsliv.
Utvalget avga sin innstilling, NOU 2018: 6 Varsling – verdier og vern, 16. mars 2018. For å effektivisere varslingsvernet, vurderte Varslingsutvalget om det bør etableres en lavterskel tvisteløsningsmekanisme i varslingssaker, som et supplement til ordinær domstolsbehandling.
Konkret vurderte utvalget tre alternative nemndsløsninger for behandling av gjengjeldelsessaker etter varsling: En utvidelse av myndighetsområdet til Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven eller Diskrimineringsnemnda, eller å opprette en egen nemnd for varslingssaker. Flertallet i utvalget uttalte at det bør bli enklere å få avklart om man har blitt utsatt for gjengjeldelse, og å få tilkjent oppreisning og erstatning, og konkluderte med at det bør etableres et lavterskeltilbud i form av en nemnd. Det ble vist til at få saker om varsling kommer opp for domstolene.
Utvalget mente at en forklaring på dette kan være at kostnadene til advokat i kombinasjon med usikkerhet med hensyn til utfall gjør at man vegrer seg for å forfølge en sak rettslig. Utvalget konkluderte med at varslere opplever at det er vanskelig å bevise at det har funnet sted gjengjeldelse og at dette fører igjen til at gjengjeldelsesvernets autoritet og preventive effekt blir undergravd. Utvalgsflertallet mente at en tvistenemndsløsning vil kunne bøte på disse problemene, og at det burde opprettes en egen varslingsnemnd.
Regjeringen har imidlertid funnet det mer hensiktsmessig å satse på en allerede eksisterende nemnd, og la fram sitt forslag 2. juli om at Diskrimineringsnemnda får utvidet myndighet.
Lavterskel for varsling
Regjeringen har tidligere konkludert med at det vil være formålstjenelig å etablere et lavterskeltilbud for gjengjeldelsessaker etter varsling, og at det bør gjøres ved å bygge på en eksisterende nemndsløsning. Departementet har vurdert to løsninger: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven og Diskrimineringsnemnda, og skriver i sitt høringsnotat:
«Effektivitetshensyn taler for at man velger den nemndsløsning hvor behovet for tilpasninger og særregler er minst, og at man i størst mulig grad underlegger gjengjeldelsessaker samme saksbehandlingsregler som andre sakstyper nemnda behandler. Etter departementets vurdering har gjengjeldelsessaker etter varsling mest til felles med den saksporteføljen som i dag er tillagt Diskrimineringsnemnda.
Diskrimineringsnemnda er videre organisert på en måte som også passer for varslingssaker, og den er underlagt saksbehandlingsregler som i nødvendig grad ivaretar hensynet til rettssikkerhet ved behandling av slike spørsmål».
Erstatning
Departementet foreslår at Diskrimineringsnemnda gis myndighet til å avgjøre tvister om gjengjeldelse etter varsling etter arbeidsmiljøloven. Det foreslås i den forbindelse at nemnda også gis kompetanse til å tilkjenne oppreisning og, i noen grad, erstatning i slike saker.
«Nemndas kompetanse i varslingssaker foreslås avgrenset mot saker om stillingsvern, slik også varslingsutvalgets flertall anbefalte», skriver departementet.
Diskrimineringsnemnda er et nøytralt forvaltningsorgan som avgjør klager på diskriminering og trakassering. Nemndas medlemmer består av erfarne jurister. Behandlingen i nemnda er gratis, og partene trenger ikke bruke advokat. Den som bringer saker inn for nemnda risikerer heller ikke å måtte betale motpartens saksomkostninger.
Ledige stillinger:
Arbeidsgivere sparte milliarder på digitale møter
Koronapandemien reduserte antallet jobbreiser i 2020 med nesten 40 prosent.
Saksfordeling i domstolene: Lite informasjon om hvordan tilfeldighetsprinsippet praktiseres
Saker skal fordeles blant dommerne etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn.
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»