- Utfordrende for klientene å ikke vite om advokatutgiftene dekkes

- Det krangles ofte om dekning i ettertid, uansett om klienten har vunnet frem eller ikke. Det er utrolig vanskelig for mange å ikke vite på forhånd om man vil få dekket advokatutgiftene, sier Sandvold.

Hun har siden hun startet for seg selv i 2006 hjulpet stadig flere som trenger advokatbistand i forbindelse med Nav-saker. I fjor holdt hun blant annet foredraget «Med advokaten på slep til Nav» under Arendalsuka.

Les flere saker fra temautgaven om rettshjelp her

Jobbet i Nav

Sandvold startet selv karrieren i det som den gangen het Trygdeetaten, hvor hun jobbet på et lokalt trygdekontor i to år før hun begynte i klageinstansen på fylkestrygdekontoret i Oslo.

Tilfeldighetene skulle ha det til at hun ble tilbudt en plass som advokatfullmektig i et advokatfirma som jobbet mye med trygdesaker da en annen skulle slutte. Sandvold trodde det ville bli vanskelig å «skifte side» fra å ha vært en motpart til å bli en medspiller.

- Da jeg jobbet i Nav stolte jeg så mye på oss som etat og jobbet samvittighetsfullt. Men da jeg plutselig så tingene fra forbrukernes side innså jeg at jeg hadde vært min egen verste fiende, sier hun.

- I Nav satt jeg så beskyttet og snakket sjelden med brukerne. Nå var de ikke lenger bare et personnummer, men et ansikt og en skjebne. Den sosiale empatien kom fra første dag.

Flere trenger hjelp

Da Sandvold startet for seg selv i 2006 drev hun «landhandleri» og tok en rekke ulike saker. I dag er hun oppe i rundt 80 til 90 prosent det hun kaller «Nav-saker».

- Etter Nav-reformene i 2006 og i 2010 har regelverket blitt forsøkt forenklet, men antallet som trenger hjelp har bare økt, sier hun.

- Jeg mener lovgiver gjorde en dyktig jobb med hensyn til forenklingene fra mange til færre ytelser med hensyn til arbeidsavklaringspenger for eksempel, men det var tolkningen og anvendelsen av regelverket av NAV som jeg tror førte til merarbeid og at mange likevel falt mellom to stoler.

Til tross for at det ofte er snakk om mennesker med lav inntekt og trygdede er det få av hennes klienter som faller inn under ordningen med fri rettshjelp.

- I fjor hadde jeg kanskje 10-20 saker hvor klienten fikk kostnadene dekket.

Ofte opplever advokaten at klientene velger å droppe saken når de får vite at de ikke har krav på fri rettshjelp. I mange tilfeller kommer også avslaget i ettertid.

- Det er også mange som ikke makter å betale selv om de vet de vil få det tilbake senere. I mange tilfeller ser vi at pengene kommer fra andre steder – ektefeller, annen familie eller dessverre også forbrukslån, forteller hun.

- I disse tilfellene blir det sterkt urimelig dersom flertallets forslag i NOU-en om å fjerne forvaltningsloven § 36 faktisk gjennomføres, mener hun.

I noen tilfeller oppfordrer advokaten klientene å oppsøke ulike rettshjelptiltak hvis det kan være aktuelt eller strekker seg slik at hun selv kan gi minimumshjelp når hun har mulighet.

Vanskelig å få innvilget

Sandvold har inntrykk av at mange advokater prøver å gjøre terskelen så lav som mulig og strekker seg langt for å hjelpe. Ofte kan en halvtime med rådgivning hjelpe mye.

- Mange advokater foretar en innledende vurdering av saken uten å sende faktura. Dessverre ser jeg ofte at saker som burde tas videre ikke blir det fordi personen ikke har råd.

- Det å ikke vite på forhånd om man får dekket utgiftene er vanskelig for de fleste som allerede er i en vanskelig økonomisk situasjon. De er veldig redde for å gjøre feil, sier Sandvold.

Hun forteller at hun også ofte ser eksempler på personer som har rett på fri rettshjelp, men som sliter med å få det innvilget uten advokathjelp.

- Jeg hadde en klient som mye på grunn av diagnosen hans ikke maktet å få lagt fram nødvendig dokumentasjon for å få dispensasjon fra formuesgrensen.

Udekket behov

En annen klient satt i fengsel som NAV var klar over og sendte ham det første brevet dit om behov for medisinsk dokumentasjon i forbindelse med søknad om uføretrygd. Han sendte brev til NAV fra fengselet og oppga alle relevante leger og institusjoner NAV kunne hente inn nødvendig dokumentasjon fra.

- For det første ble alle brev sendt hjem til ham etter dette - både varsel om avslag på grunn av mangelfulle opplysninger og avslaget. Ettersom han ikke var klar over at han hadde blitt pålagt og uansett ikke klarte å hente inn dokumentasjon på hans medisinske tilstand, fikk han avslag, forteller Sandvold.

Avslaget ble dessuten sendt til hjemmeadressen og ikke fengselet slik at han fikk heller aldri klaget over vedtaket.

- Det er et enormt behov for hjelp til å navigere i systemet, sier hun.

Advokaten tror det er et stort udekket behov på sitt område med mange som ikke tar kontakt i frykt for dyre prislapper.

- Vi har rundet tiårsjubileum for inntektsgrensa og den følger ikke engang utviklingen til grunnbeløpet. Nå er det bare de som virkelig lever på minsteytelser som får dekket rettshjelpsbehovet, sier advokaten, og fortsetter:

- Inntektsgrensa burde i det minste endres fra bruttoinntekt til nettoinntekt. Skatteetaten har allerede tatt sitt, de pengene er det ingen som kan bruke om igjen.