

SSB-tall: Over halvparten av anmeldelser om mishandling i nære relasjoner henlagt
Statistikk ser på hva som skjer i rettssystemet etter at vold i nære relasjoner eller overgrep mot barn er anmeldt hos politiet.
I SSB- statistikk for straffesakskjeden er det definert to «nye» lovbruddskategorier; familievold lovbrudd og lovbrudd mot barn under 16 år.
Her beskrives hvordan politiet og påtalemyndigheten og domstolene har avgjort forskjellige typer av familievold og lovbrudd mot barn i perioden 2010 - 2017.
Tallene viser blant annet at 55 prosent av alle anmeldelser av mishandling i nære relasjoner, og 38 prosent av anmeldelsene av andre typer familievold, er henlagt på grunn av manglende bevis.
En firedel av alle anmeldelser av familievold er avsluttet hos påtalemyndigheten som oppklart og med en utpekt gjerningsperson – da oftere uten en straffereaksjon enn med straffereaksjon.
30 prosent av alle anmeldte familievold lovbrudd endte opp med en straffereaksjon til en eller flere gjerningspersoner, hvor en av fem anmeldelser resulterte i straff gitt i av domstolene – da som oftest med en fengselsdom.
Henlagt på grunn av manglende bevis
Når det gjelder lovbrudd mot barn under 16 år, er halvparten av de anmeldte volds- og seksuallovbruddene avgjort uten at rettssystemet har utpekt en eller flere gjerningspersoner – da som oftest på grunn av manglede bevis, skriver SSB.
«Mange anmeldelser av familievold og overgrep mot barn har særtrekk som reduserer mulighetene for direkte sammenlikning med andre typer av lovbrudd. I straffesakskjeden 2010-2017 kommer det likevel klart frem at mishandling i nære relasjoner og voldtekt er de lovbruddstypene som i aller størst grad blir henlagt på grunn av manglende bevis – og at andre typer av familievold også henlegges med denne grunnen i større grad enn andre voldslovbrudd», skriver SSB i sin analyse av statistikken.
I statistikken fra perioden SSB har sett på, er det 7 079 anmeldte familievold lovbrudd, hvorav 2 447 er lovbruddstypen mishandling i nære relasjoner, og 6 879 anmeldte lovbrudd mot barn under 16 år, hvorav 4 605 er i lovbruddsgruppene for volds- og seksuallovbrudd.
Ledige stillinger:
Arbeidsgivere sparte milliarder på digitale møter
Koronapandemien reduserte antallet jobbreiser i 2020 med nesten 40 prosent.
Saksfordeling i domstolene: Lite informasjon om hvordan tilfeldighetsprinsippet praktiseres
Saker skal fordeles blant dommerne etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn.
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»