Ordningen med voldsoffererstatning lite brukt sett opp mot krimstatistikken
Mange som kan ha rett på erstatning søker ikke, pekes det på i en ny rapport.
Det er i rapporten «Virkningene av voldsoffererstatning», utarbeidet av Oxford Research på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, det drøftes at antall søknader om voldsoffererstatning er lavt i forhold til kriminalitetsstatistikken og antall anmeldte voldssaker.
Kontoret for voldsoffererstatning mottok 5158 nye søknader i 2017 og 4978 nye søknader i 2018.
«Gitt kriminalitetsstatistikken er det få som søker voldsoffererstatning. Funnene peker på at mange har fått kjennskap til ordningen gjennom tilfeldigheter. Det kan peke mot at mange som kan ha rett på erstatningen ikke søker. Ordningen kan tenkes å få større samfunnsmessig betydning dersom den blir bedre kjent», heter det i rapporten.
Årsakene til at ikke flere søker er lite kjent, skriver Oxford Research, men det «kan tenkes å være knyttet til manglende informasjon og kunnskap om ordningen, at søknadsprosessen kan oppleves som en påkjenning eller at voldsutøver er nær bekjent av fornærmede»
Saksbehandling
Ifølge rapporten var gjennomsnittlig indre saksbehandlingstid hos Kontoret for Voldsoffererstatning på 132 dager i 2018, en økning fra 2017 hvor den var på 79 dager.
Gjennomsnittlig ytre saksbehandlingstid har økt fra 226 dager i 2017 til 304 dager i 2018.
For 2019 har Statens sivilrettsforvaltning gjennom tildelingsbrevet satt som mål at 70 prosent av søknadene skal være behandlet innen 120 dager etter at saken er klar til behandling, ifølge rapporten.
Oxford Research trekker frem at ventetiden ved søknader er problematisk og kan få uheldige virkninger – og at ordningen virker til å være lite kjent.
Dette kan bidra til å begrense «samfunnsvirkninger» ordninger er ment å gi.
«Mulige positive effekter blir satt på vent. Man kommer ikke helt i gang med å komme seg ut av en vanskelig situasjon og realisere de positive virkninger av voldsoffererstatningen. Ventetiden blir en merbelastning», pekes det på i rapporten.
Pengene
Når det gjelder hva pengene fra voldsoffererstatning blir brukt på, er det mange av informantene som forteller at pengene brukes til vanlig livsopphold, mens andre har spart til bolig, førerkort og reise.
«Merk at beløpets størrelse i mange saker er såpass beskjedent at det ikke anses som egnet for å utgjøre en substansiell forskjell i mottakerens liv. Men menerstatning og kompensasjon for økonomisk tap er beløp som kan være høye (sammenlignet med oppreisning). Det er dermed erstatningsposter som kan ha større betydningen på langsiktig livssituasjon», heter det i rapporten.
Rapporten er bestilt av Justis- og beredskapsdepartementet og utført av Oxford Research i perioden desember 2018 til september 2019. Les rapporten her
