– Kombinasjonen dårlig kommuneøkonomi og manglende juridisk kompetanse bør bekymre oss
Tirsdag la regjeringen fram forslag til revidert nasjonalbudsjett – et historisk krisebudsjett der det brukes nesten 420 milliarder for å avhjelpe virkningene av koronakrisen.
Regjeringen har allerede brukt 140 milliarder kroner på økonomiske tiltak og 100 milliarder på lånegarantier.
I tillegg svekkes 2020-budsjettet med 60 milliarder i tapte skatte- og avgiftsinntekter og økte utgifter i folketrygden, ifølge Finansdepartementet.
Når det gjelder kommunene-sektoren, skal det komme mellom 1,6 og 2 milliarder kroner mer neste år, men det er ifølge NTB betydelig avvik mellom regjeringens anslag for kommunenes økonomiske tap og anslagene kommunenes interesseorganisasjon KS har kommet med.
Innbyggernes rettssikkerhet
Benedicte Gram–Knutsen, leder av Juristforbundet – Kommune, sier hun frykter for at innbyggernes rettssikkerhet kan bli dårligere dersom kommunenes økonomi bli sterkt svekket.
– Kombinasjonen dårlig kommuneøkonomi og manglende juridisk kompetanse i kommunene er noe som bør bekymre oss alle med tanke på innbyggernes rettsikkerhet, sier hun til Juristen.
– Den store utfordringen i mange kommuner er ivaretagelsen av innbyggernes rettsikkerhet. En stor andel norske kommuner har fremdeles ikke jurister ansatt i forvaltningen eller i administrasjonen. Dette er noe vi i Juristforbundet - Kommune jobber med og så snart hverdagen er tilbake vil vi sende ut en spørreundersøkelse til landets kommuner, slik at vi får ferske tall, sier hun.
– Faren er at kommunene grunnet dårlig kommuneøkonomi og manglende kunnskap ikke gir innbyggerne de tjenester de har lovmessig krav på, særlig er vår bekymring knyttet opp mot barnevern, skole, helse og sosial.
Manglende juridisk kompetanse i kombinasjon med dårlig kommuneøkonomi kan få store konsekvenser for den enkelte, sier Benedicte Gram–Knutsen.
Regjeringen venter at arbeidsledigheten skal øke fra 2,2 prosent i 2019 til 5,9 prosent i 2020. Det er også ventet et fall i brutto nasjonalprodukt på 4 prosent i år.
Ola H. Grytten, professor i økonomisk historie ved Norges handelshøyskole, sier til NTB at det ikke har vært dystrere utsikter og mer nedslående tall for norsk økonomi siden mellomkrigsårene.
Stort behov i domstolene
Juristforbundets president Håvard Holm, sier i en pressemelding at Juristforbundet er fornøyd med store deler av budsjettforslaget i revidert, men at man savner noen viktige satsinger.
Regjeringen bevilger 35 millioner til å videreutvikle digitalisering i domstolene under krisen, men ifølge Juristforbundet er behovet langt større.
«For å kunne behandle etterslepet som følge av koronakrisen, trenger domstolene 45 ekstra dommerårsverk, samt innleide eksterne lokaler. Dette beløper seg ifølge Domstoladministrasjonen til anslagsvis 200 millioner kroner over en periode på tre år», skriver forbundet.
– Det er svært bekymringsfullt dersom domstolene ikke gis midler til å dekke de ekstra kostnader koronatiltakene medfører, og til å nedarbeide de restanser som er oppstått, sier Håvard Holm.
Juristforbundet mener også at regjeringen bør se på alternativer til permitteringer, som for eksempel lønnstilskudd til bedrifter slik at de ikke presses til oppsigelser.
– Viktig er det også at permitterte og oppsagte får mulighet til å studere, slik at vi opprettholder og øker kompetansen som skal drifte Norge fremover, sier Holm.
