Sverre Bromander (Foto: Ole-Martin Gangnes) 

Har levert de ikke-økonomiske kravene til årets tariffoppgjør i staten

– Flere krav vi utrettelig vil kjempe for til vi får gjennomslag, sier leder av Juristforbundet – Stat

Mandag, 15. juni 2020 - 8:36

Juristforbundet - Stat har nå sendt inn sine såkalte «ikke-økonomiske krav» til årets tariffoppgjør i staten. Det vil si krav til Hovedtariffavtalen som ikke går på konkret lønnsøkning.

De økonomiske kravene er ennå ikke sendt inn, fordi det er enighet om at man skal avvente resultatet av frontfaget - som trolig vil bli ganske preget av den situasjonen samfunnet er i som følge av koronapandemien, forteller Sverre Bromander, leder for Juristforbundet – Stat.

De uorganiserte

Flere av kravene fra juristene i staten er «gjengangere».

– Det er kamper vi utrettelig vil kjempe til vi får gjennomslag, sier han.

Det gjelder blant annet spørsmålet om hvordan lønnsmassen for de uorganiserte skal fordeles.

– Generelt er vårt krav preget av at vi må gjøre noe med den løsningen som er valgt for dagens uorganiserte. Dagens uorganiserte er i utgangspunkt ikke en del av forhandlingene, da de nettopp ikke er formelt tilknyttet en tariffavtale. Men slik de uorganiserte håndteres i dag synes å stride mot likebehandlingsprinsippet som gjelder for arbeidsgiver. Arbeidsgiver har en plikt til plikt å behandle sine ansatte likt. Det gjør de ikke i dag, sier Bromander.

Likeverdige parter

Han sier at flere foreninger i Juristforbundet opplever at hovedavtalens intensjoner om likeverdige parter ikke blir etterlevd. 

– Derfor vil vi ha inn noen presiseringer av hva det innebærer. I det som er regulert i Hovedtariffavtalen bestemmer arbeidsgiverrepresentanten og arbeidstakerrepresentanten like mye. De har den samme mulighet til å si ja eller nei til avtaler. Og de skal være enige om prosesser og saksgang. Det er synd og det sier en del om kunnskapsnivået på arbeidsgiversiden at vi ser det som nødvendig å presisere at avtalen skal følges. 

– Jeg synes det er trist med arbeidsgivere som fremstår som så ureflekterte og lite kloke at de ikke ser verdien av å knytte arbeidstakerrepresentantene tett på prosessene og lytte til hva arbeidstakerrepresentantene ønsker og vil. De færreste tar de beste beslutningene i sin egen boble. 

Stillingskoder

Et annet krav er stillingskoder for jurister.

– Det er i dag lite som gir samfunnet trygghet i at forvaltningen innehar nødvendig kvalifisert juridisk kompetanse. Det er helt nødvendig, for å opprettholde borgernes rettssikkerhet, og for å sikre at alle skal yte det de har plikt til og få det de har krav på, at man oppretter egne gjennomgående stillingsbetegnelser som synliggjør juridisk kompetanse i staten. 

Det foreslås derfor gjennomgående stillingskoder som “jurist” og “advokat”.

Tariffkonferansen 2020 (Foto: Ole-Martin Gangnes)
Juristforbundet avholdt Tariffkonferansen 2020 i mars. Nå er de ikke-økonomiske kravene til lønnsoppgjøret levert (Foto: Ole-Martin Gangnes)

Her er andre krav fra Juristforbundet – Stat:

  • En arbeidstaker som pålegges å gjøre tjeneste på vegne av en annen høyere myndighet i staten hvor avlønningen er høyere for samme oppgaveutførelse, skal få den høyere stillingens lønn. 
  • Som en konsekvens av den siste avgjørelsen i Høyesterett om reisetid, mener Juristforbundet – Stat det er behov for å revidere dagens bestemmelse for å harmonisere med gjeldende rett.
  • – Vi krever at det bør innføres en åpen forhandlingshjemmel for mulig lønnsøkning, i stedet for dagens rigide og firkantede ordning der det er vilkår om at bestemte forhold må foreligge før krav kan imøtekommes, sier Bromander. 
  • – Vi krever en presisering, selv om vi mener det må være gjeldende rett, at tillitsvalgte har samme krav på å få dekket kostnader til reise og arbeid hjemlet i Hovedtariffavtalen som møter hjemlet i Hovedavtalen. Dette behovet har økt kraftig på grunn av den den storstilte sentraliseringen i staten der tillitsvalgte i langt større grad enn tidligere har behov for å reise mer og lenger for å ivareta sitt ansvar og sine oppgaver, sier han. 
  • Det er også krav om at det bør avtales trening i arbeidstiden som et helsefremmende tiltak med minimum 2 timer pr. uke. 

– Dette er ikke alt, men det sier litt om spekteret av saker som reguleres i Hovedtariffavtalen, og som er veldig viktig for oss å jobbe for, sier Sverre Bromander.

Ledige stillinger:

Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Søknadsfrist: 
09.08.2020
LOGO Fylkesmannen i Troms/Finnmark
Søknadsfrist: 
09.08.2020
LOGO Arbeids- og sos dep
Arbeids- og sosialdepartementet
Søknadsfrist: 
16.08.2020
LOGO Arbeids- og sos dep
Arbeids- og sosialdepartementet
Søknadsfrist: 
16.08.2020
LOGO Arbeids- og sos dep
Arbeids- og sosialdepartementet
Søknadsfrist: 
16.08.2020
LOGO Nye Veier
Nye Veier AS
Søknadsfrist: 
16.08.2020
LOGO Økokrim
Økokrim
Søknadsfrist: 
25.08.2020
LOGO Skatteetaten
Skattedirektoratet, Skatteetaten
Søknadsfrist: 
25.08.2020