Tok dissens i rettshjelps­utvalget

Cathrine Moksness tok dissens i utvalget som i dag leverte NOUen Likhet for loven.

Cathrine Moksness
Cathrine Moksness sitter i utvalget som i dag leverte forslag til ny rettshjelpsordning

I dag leverte utvalgsleder i Rettshjelpsutvalget NOUen "Likhet for loven" til justisministeren.

Tidligere leder av Gatejuristen, Cathrine Moksness, har skrevet en dissens til ny rettshjelpsordning. Hennes forslag består av tre hovedelementer:

  • Etablering av rettssentre
  • Et landsdekkende rettshjelpstiltak for barn og unge basert på frivillig innsats
  • Samlokalisering av ulike rettshjelpstiltak i «Jusshus»

– Mitt forslag til ny modell har som formål å hente ut ressursene som finnes blant advokater, jurister, frivillige og andre i et samspill mellom privat, offentlig og ideell sektor og der rettssikkerhet, kvalitet, effektivitet og lett tilgjengelighet er blant kjennetegnene, sier hun til Juristen.

– Likhet for loven er en menneskerett. De som ikke har råd til advokat har også rett til hjelp. Mange står i dag utenfor rettstaten, spesielt barn og unge. Derfor må hjelpen være lett å få og finne.

Hun mener at rettssikkerheten i det norske samfunnet ikke er god nok i dag.

– Både forskning, andres erfaringer og erfaringer jeg har selv som tidligere leder av Gatejuristen, Barnas Jurist og Ung Økonomi viser at mange verken er klar over rettighetene sine eller evner å hevde dem. Særlig er jeg bekymret for rettssikkerheten for barn og unge. De er sårbare, de er det kjæreste vi har og de er vår viktigste ressurs, sier hun.

– Samspill privat og offentlig sektor

Hun sier forslaget om ny modell har som formål å hente ut ressursene som finnes blant advokater, jurister, frivillige og andre i et samspill mellom privat, offentlig og ideell sektor.

– Vi har mange engasjerte og kompetente mennesker i Norge som ønsker å bidra med frivillig arbeid. Vi må organisere oss på en bedre måte for å utnytte disse ressursene. Skal vi lykkes i ambisjonene med bedre rettshjelp må vi teste ut nye modeller, samle og systematisere nye erfaringer, og styrke forskningsmiljøenes evne til å analysere og bearbeide disse, samt hente kunnskaper fra andre land. 

Rettsentre

Hun forteller at kjernen i forslaget om rettsentrene er å iverksette en utvikling med statlige rettssentere innenfor geografisk begrensede områder med sikte på at ordningen skal bli landsdekkende.

– Rettssentrene skal bemannes med advokater, jurister og andre. Sistnevnte skal kurses for å kunne ta imot publikum og utføre andre oppgaver. Rettssentrene skal samarbeide med og kunne henvise til andre rettshjelpere, det vil si advokater og frittstående rettshjelpere. Eksempler på det siste er studentrettshjelptiltakene, forbrukerorganisasjoner og det nye landsdekkende rettshjelptiltaket for barn og unge som jeg foreslår å utvikle. 

Barn og unge

Når det gjelder rettshjelp til barn og unge, sier hun:

– La oss først utvikle frivillighetsmodellen for å hjelpe barn og unge fordi behovet er størst i denne gruppen. Når ordningen er velfungerende kan den utvides til å favne andre sårbare grupper som har behov for en tjeneste som er spesielt innrettet for dem. Det som preger disse gruppene er at terskelen for å oppsøke hjelp er for høy for mange, tjenesten må komme til dem – der de er. 

Les hele hennes særuttalelse her