Skjermdump fra pressekonferansen på regjeringen.no

Rettshjelpsutvalget vil ha mer effektiv behandling av barnesaker

Rettshjelpsutvalget har levert NOU-en «Likhet for loven».

Torsdag, 30. april 2020 - 10:26

Rettshjelpsutvalget leverte klokka 10 i dag «NOU 2020: 5 Likhet for loven: Lov om støtte til rettshjelp» til justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Leder av utvalget, tingrettsdommer Ingebjørg Tønnesen, åpnet med å kalle rettshjelpsordningen for en «bærebjelke» i rettsstaten, men at dagens ordning er et «lappeteppe» av ulike bestemmelser og er moden for utskiftning.

Forslaget til den nye rettshjelpsloven er i sin helhet rettet mot personer som ikke selv har økonomi til å kjøpe advokattjenester.

Les hele dokumentet her

Trakk frem tre momenter

Tønnesen trakk frem tre viktige momenter fra NOU-en under pressekonferansen:

  • Utvalget vil endre de øknomiske vilkårene for rettshjelp
  • De mener flere må få mer rettshjelp tidligere
  • Fylkesnemnder og domstoler må behandle barnesaker mer effektivt

Tønnesen påpekte at seks av sju utvalgsmedlemmer anbefaler å videreføre dagens innretning, hvor personer som fyller de økonomiske vilkårene har krav på rettslig bistand innenfor de prioriterte saksområdene.

Den rettslige bistanden gis av privatpraktiserende advokater. 

Tidligere leder av Gatejuristen, Cathrine Moksness, har skrevet en dissens til ny rettshjelpsordning der hun tar til orde for at rettssentere i Jusshus skal levere rettshjelp og at det dessuten skal utvikles bedre rettshjelpstilbud til barn og unge.

25 prosent av befolkningen

Utvalget peker blant annet på at dagens øknomiske vilkår for rettshjelp har stått uendret siden 2003 og at det i 2017 bare var ni prosent av den voksne befolkningen i Norge som fylte de øknomiske vilkårene for fri rettshjelp. 

Utvalget foreslår at ordningen skal omfatte 25 prosent av den voksne befolkningen. 

“I tillegg til økt dekningsgrad innebærer forslagene endringer som skal sikre at ordningen treffer dem som trenger det mest. Inntekt og formue skal vurderes samlet, etter et mer finmasket system enn i dag,” skriver de i NOU-en. 

Utvalget peker på at forslagene til endringer i de økonomiske vilkårene for rettshjelp ikke bare handler om at flere personer skal falle inn under ordningen.

“Forslagene handler også om at de som kvalifiserer for rettshjelp, skal motta en ytelse som i større grad er tilpasset deres økonomiske bæreevne. Dagens ordning er preget av absolutte skiller, hvor en person som akkurat fyller de økonomiske vilkårene for rettshjelp, vil være langt bedre rustet i en rettslig prosess enn en person som akkurat ikke fyller dem.

Løses tidligere

Videre peker utvalget på at mange opplever at omfanget av den rettslige bistanden de mottar før saken bringes inn for retten, ikke er tilstrekkelig.

En tidlig løsning av rettslige konflikter medfører store gevinster både for de involverte partene og for samfunnet. Etter utvalgets syn stimulerer ikke dagens rettshjelpsordning til en tidlig løsning av konflikter, skriver utvalget.

Utvalget foreslår derfor å øke rammene for den rettshjelpen man kan motta utenfor domstolene, og å stramme inn tidsbruken i domstolene.

Flere saker

Etter dagens rettshjelpsordning har personer som oppfyller de økonomiske vilkårene, krav på rettshjelp i blant annet foreldretvister, skiftesaker, arbeidsrettssaker, husleiesaker, personskadesaker og trygdesaker.

Monica Mæland (Foto: Torbjørn Tandberg)
Monica Mæland (Foto: Torbjørn Tandberg)

Rettshjelpsutvalget foreslår å videreføre alle disse, men foreslår på noen av områdene utvidelser. 

Blant annet ønsker de at krav om utbetaling av lønn og feriepenger skal falle inn under kategorien arbeidsrettssaker, og at husleiesaker også omfatter en del andre former for tvangsfravikelse enn i dag.

“I tillegg til dette foreslår utvalget at det skal gis støtte til rettshjelp i sosialsaker og i saker om oppheving av gjeldsordning” skriver de.

Takket for arbeidet

Justisminister Monica Mæland takket utvalget for arbeidet med NOU-en som er på rundt 300 sider.

- Vi må ha et regelverk i takt med tiden. Dette er viktig for en rettsstat som Norge. Vi skal nå sette oss inn i forslagene og lese dem nøye, sa hun.

- Vi skal ta oss tid til å gjøre et grundig arbeid, selv om vi ikke skal bruke mer tid enn nødvendig. 

Juristforbundet ser stort behov for veiledning

Håvard Holm, president i Juristforbundet, kommenterer at forbundet er glad for det arbeidet som er gjort og ser frem til å arbeide videre med disse spørsmålene i forbundets organer.

Håvard Holm (Foto: Thomas Haugersveen)
Håvard Holm (Foto: Thomas Haugersveen)

Holm trekker frem at du i dag ikke har krav på fri rettshjelp dersom du tjener mer enn kr. 246 000 brutto per år, og mener de økonomiske grensene for støtte til rettshjelp må justeres årlig tilsvarende grunnbeløpet i folketrygden, og at det må gjøres fradrag for forsørgerbyrde.

Nå betales det stykkpris for advokatbistand under ordningen for fri rettshjelp, men timepris etter salærsatsen for å føre saker for retten. Utvalgsleder Tønnesen uttalte at dette virker prosessfremmende og ønsker en annen finansieringsordning.

– Vi ser behovet for rettslig prøving av en del saker, men ønsker at flest mulig saker løses på et tidlig stadium, før de kommer til retten. Da må ikke finansieringen stimulere til flere rettssaker. Vi ser frem til en debatt om dette i tiden fremover, sier Holm.

Holm trekker videre frem en undersøkelse Respons Analyse gjennomførte for Juristforbundet for et par år siden.

Den viste at bare 57 prosent av befolkningen vet hvor de skal henvende seg for å få juridiske råd, og enda færre, 39 prosent, vet at saksbehandlere i offentlige etater har plikt til å gå dem juridisk veiledning i saken deres.

I undersøkelsen kom det også frem at 60 prosent ikke vet hvor de kan henvende seg for evt. å få fri rettshjelp. Kun 30 prosent mener at ordningen med fri rettshjelp til personer med lav inntekt er god nok.

– Vi mener dette viser at behovet for lavterskeltilbud om rettsråd som supplement til det grunnleggende tilbudet om bistand fra advokat. Frivillige rettshjelptiltak finnes allerede noen steder i landet, men sviktende finansiering gjør at behovet på ingen måte er dekket. Forutsigbare offentlig tilskudd må til for å sikre og utvide driften, mener Holm.

Oppnevnt i 2018

Rettshjelpsutvalget ble oppnevnt i oktober 2018 for å gjennomgå rettshjelpsordningen. Det var da ti år siden ordningen var vurdert.

Disse sitter i utvalget:

  • Ingebjørg Tønnessen, dommer i Oslo tingrett, Oslo (leder)
  • Merete Smith, generalsekretær i Den Norske Advokatforening, Oslo
  • Torgeir Røinås Pedersen, advokat, Fredrikstad
  • Tone Ognedal, førsteamanuensis ved økonomisk institutt ved UiO, Oslo
  • Magnus Aarø, leder i fylkesnemnda i Møre og Romsdal, Molde
  • Kristian Andenæs, professor emeritus ved institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO, Oslo
  • Cathrine Moksness, tidligere leder i Gatejuristen, Oslo

Ledige stillinger:

Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Søknadsfrist: 
09.08.2020
LOGO Fylkesmannen i Troms/Finnmark
Søknadsfrist: 
09.08.2020
LOGO Arbeids- og sos dep
Arbeids- og sosialdepartementet
Søknadsfrist: 
16.08.2020
LOGO Arbeids- og sos dep
Arbeids- og sosialdepartementet
Søknadsfrist: 
16.08.2020
LOGO Arbeids- og sos dep
Arbeids- og sosialdepartementet
Søknadsfrist: 
16.08.2020
LOGO Økokrim
Økokrim
Søknadsfrist: 
25.08.2020