Mekling: – Ser at det ikke bare er luringer og kjeltringer på den andre siden 

– Mekling er noe jeg alltid anbefaler, og jeg har aldri opplevd at partene har angret, selv i saker som har gått videre til domstolene.

Dette sa advokat Ronny Lund i Advokatfirmaet Wiersholm AS i sitt foredrag under Meklingskonferansen som ble avholdt i universitetets gamle festsal i Oslo forrige uke. 

Fullsatt festsal

Konferansen ble arrangert av UiO, institutt for offentlig rett, Juristenes Utdanningssenter og Meklingssenteret og hadde som mål å presentere bredden i utenrettslig konfliktløsning med vekt på forskningsbasert kunnskap og praktiske eksempler. 

Konferansen var fullbooket, med 200 påmeldte deltakere. Det var bred enighet blant foredragsholderne om at mekling er et svært effektivt, og positivt, men potensielt lite utnyttet, virkemiddel.

Et element av rasjonale

Ronny Lund er sertifisert mekler, jobber med tvisteløsning i kompliserte kontraktsforhold og kunne dele sine erfaringer etter mange år i bransjen. Han mener utenomrettslig mekling må prøves i alle saker der det er mulig.

– Selv i fastlåste konflikter opplever man i mekling at særlig lederne for tvistepartene ser ut til å forstå at de på andre siden er mennesker de også. De er ikke enige med dem naturligvis, men det er mulig å forstå hvor de kommer fra. Å se at det er ikke bare luringer og kjeltringer på den andre siden. 

– Da har vi et element av rasjonale og det oppstår en erkjennelse, som et slags første skritt mot bygging av tillit og etablering av et grunnlag for løsning, sa Lund som fortsatte å gi et glimt av meklingens indre liv.

– I selve meklingen er det to vesentlige ting som skjer. Det ene er det at vi sitter sammen, representanter for begge sider i konflikten og mekler, eller meklere. Der er det vesentlige å høre, og å bli hørt. Man tvinges nærmest til å lytte til det motparten presenterer og man får litt den samme opplevelsen – at motparten tvinges til å lytte til det man selv presenterer.

Ikke seier eller tap

– Og det som kommer ut av mekling er ikke seier eller tap, men løsninger eller ikke løsninger, sa Lund som fortsatte:

– I det vi har besluttet at en sak skal mekles oppstår et enormt skifte. Man slutter å bare tenke soldater i stilling, og kanoner som skal pusses, men man begynner å tenke og man begynner å virke – ikke bare i krigens retning - men i løsningens retning. 

Han fortalte at han har sett det flere ganger både som advokat, og som mekler; at man finner løsninger i fastlåste konflikter selv i fasen før man har kommet inn i noen formell meklingssetting.

I likhet med en rekke foredragsholdere på konferansen mener Lund at utenomrettslig mekling bør brukes oftere.

– Som advokat har jeg erfart at selv der det ikke løses, der sakene ender i domstolene til slutt - selv der har meklingen etterlatt noe positivt. Jeg har aldri opplevd at verken vi eller klienten trekker den konklusjon at meklingen representerte bortkastede kostnader, sa Lund.

Å ta ansvar for løsningen

Advokat Ola Øverseth Nisja, fra Wiborg Rein, er også blant meklere med lang prosedyreerfaring, og fortalte om sin erfaring med mekling. For å gi svar som kan gi indikasjon på hvor ofte mekling brukes, viste han til tall fra Domstoladministrasjonen over rettsmekling.

– Domstoladministrasjonen har funnet ut at vi mekler bare i 22 prosent av de meklingsbare sakene. Det er et lavt tall – særlig når statistikken viser at så mange som 65 prosent av de sakene det mekles i – ender med forlik. De samme funnene finner man i internasjonale undersøkelser, sa Nisja som viste til at det er en klar fremvekst av utenomrettslig mekling, og ga følgende svar på spørsmålet; hvor står vi så i dag?

– Jeg mener utenomrettslig mekling fortsatt er i støpeskjeen – at det er stor jobb å gjøre i Norge. Det mekles for lite, og det mekles ikke bra nok. Det er masse potensial her – samtidig er det en forsiktig optimisme. 

Nisja svarte følgende på spørsmål om hvorfor det da ikke mekles mer:

– En ting kan være mangel på kunnskap, og at man rett og slett ikke kan nok om den fleksibiliteten som man har i mekling. Vi vet at mekling handler om å få inn tredjepart og få tvisten løst, men vi vet ikke nok om alle mulighetene som ligger der, sa Nisja som også stilte spørsmål om hvorfor det mekles for lite.

– Er det fordi partene må ta ansvaret for resultatet av en mekling? At det ikke overlates til en tredjepart? Ja, det tror jeg helt klart. Det er en reell grunn – til at parter – klientsiden vår – ikke ønsker seg mekling. Fordi da må en eller annen prosjektleder ta ansvaret for løsning og selge dette inn videre til sin organisasjon. 

– Overlater man dette til en tredjepart – en domstol eller en voldgiftsrett – ja da var det de som bestemte dette. Kanskje man føler at de tok feil – men da er det andre som har ansvaret for utfallet.

Mindre inntjening?

Nisja kunne også fortelle at dårlig lønnsomhet er noe som enkelte presenterer som en mulig forklaring på at det mekles for lite.

– Mindre inntjening er også stadig noe som kommer opp for advokater – og jeg sier så ofte som jeg kan – jeg kjenner meg ikke igjen i det.

– Det vil være bedrageri i det øyeblikket vi begynner å gi råd av hensyn til å skaffe oss selv større inntjening, i stedet for å foreslå løsninger som er til det beste for klienten og saken, sa Nisja som mener det er for få meklere i Norge i dag.

– Vi har for få meklere. Der har Advokatforeningen gjort et kjempeinitiativ sammen med Meklingssenteret for å løfte meklerutdanningen og å få flere sertifiserte meklere og større bredde i meklingsstudiet. 

For å få mer mekling og gjøre den bedre, mener han det må til mer institusjonalisering utenfor domstolene. Han peker på Meklingssenteret som et godt eksempel på det. 

– Det vil etter mitt skjønn helt klart bidra. Det vil gjøre mekling mer robust. Da snakker vi om den utenomrettslige meklingen, understreket Nisja.

Politisk vilje til økt bruk av mekling

Også leder av Stortingets justiskomité, Lene Vågslid (Ap), var blant foredragsholderne, og understreket at det fra politisk hold nærmest er en unison enighet om at bruk av mekling er et positivt virkemiddel.

– Så mye som 4-5 milliarder kroner er omtvistet i Norge. Samtidig sliter domstolene med restanser. Noe som bidrar til at saker tar så lang tid at kriminelle ender opp med å få strafferabatt. Betydningen av utenomrettslig mekling som fører til løsning på tvister utenfor domstolene er noe jeg og mine kolleger i justiskomiteen ønsker, sa Vågslid. 

Hun pekte også på at det for mange av landets innbyggere er et problem å kjempe for sin rett, fordi det koster for mye å ta saker til retten.

– Dette er personer som merker at det er forskjell mellom å ha rett – og det å få rett. Utenomrettslig mekling koster mindre enn behandling i domstolene, og jeg mener vi skal få med meklingsperspektivet i større grad når vi tilrettelegger for rettshjelpstiltak. Vi kan tenke oss trappetrinnmodeller når det gjelder rettshjelp. 

– Utenomrettslig mekling er et perspektiv jeg vil sørge for blir tatt inn under den politiske håndteringen av rettshjelpstiltak, sa Vågslid.

Også representanter med erfaring fra områder i samfunnet med et høyt konfliktnivå, og hvor bruk av mekling som tvisteløsning, som i bygg og anlegg, arbeidsrett, familie/arv/skifterett, fast eiendom og entreprise delte sine erfaringer med deltakerne i universitetets fullsatte festsal.