Lovendring «åpner» forliksrådene for flere

Dermed er tvistelovens regler om verdigrensene for obligatorisk forliksrådsbehandling blitt endret for første gang på 15 år.

Regjeringen anslår at forliksrådene kommer til å behandle om lag 500 flere saker årlig som følge av lovendringen. Dette er saker med tvistesum på 125.000 – 200.000 kroner som til nå har blitt behandlet av tingrettene.

Uendret i 15 år

Verdigrensen på 125.000 sto uendret siden tvisteloven ble vedtatt i 2005. Justisminister Monica Mæland, og lederen av Stortingets justiskomite, Lene Vågslid var blant flere som fra stortingets talestol uttrykte at, «dette var nå på tide».

I tillegg til å heve verdigrensen for obligatorisk forliksrådsbehandling til 200 000 kroner ble verdigrensen for krav om behandling etter reglene om småkravprosess hevet til 250 000 kroner.

Ved anke over dom i saker om formuesverdier ble det vedtatt at krav om lagmannsrettens samtykke skal gjelde der ankegjenstandens verdi er mindre enn 250 000 kroner.

Dette innebærer at saker med tvistesum mellom 200 000 og 250 000 kroner som utgangspunkt vil bli behandlet i tingretten etter reglene for småkravprosess, og som utgangspunkt uten adgang til overprøving i lagmannsretten.

Høring i 2018

Regjeringens forslag om å heve tvistelovens verdigrenser ble sendt ut på høring høsten 2018, regjeringens proposisjon godkjent i statsråd i juni 2019, og forslagene til lovendring enstemmig vedtatt av Stortinget tirsdag 31. mars.

En samlet justiskomite stilte seg bak forslagene da de ble lagt fram for Stortinget. Lene Vågslid understreket fra talerstolen at betydningen av at borgere av alle lag skal kunne få mulighet til å få avgjort tvister uten å risikere å bli ruinert som følge av kostbare rettsprosesser.

- Det er grunn til å tro at mange ikke tør å prøve sine saker av risiko for å bli idømt høye saksomkostninger dersom de taper i domstolene. Dette har vi i mitt parti lenge ment at man må gjøre noe med. Det handler ikke bare om fri rettshjelp og tilgang på rettshjelp for de med vanlig inntekt. Dette handler om vanlige folk med vanlige tvister og vanlige saker – og justiskomiteen har senest i budsjettinnstillingen bedt regjeringen om å øke bruken av utenom mekling, blant annet. Vi mener det er viktig å styrke forliksrådene, og bruken av utenomrettslig mekling, sa Vågslid som viste til at et flertall i justiskomiteen, bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, hadde et tilleggsforslag.

Forslaget gikk ut på at det samtidig med den foreslåtte lovendringen måtte vedtas at forliksrådene og konfliktrådene styrkes faglig, og at ordninger som bidrar til økt bruk av megling og konfliktløsning utenfor domstolene, styrkes. I representantforslaget ble det videre påpekt «at regjeringen aktivt bør sikre at saksomkostninger reduseres også i andre typer saker, og at domstolene i større grad aktivt bør avgjøre om det har vært rimelig å pådra slike kostnader.» Dette var et forslag regjeringspartiene gikk mot. Representantforslaget ble nedstemt i Stortinget tirsdag kveld.

Under behandlingen tidligere på dagen spurte Vågslid justisministeren om årsaken til regjeringens motstand mot å styrke forliksrådene og ba om å få vite hva regjeringen vil gjøre for å legge til rette for å få flere tvister løst utenom domstolene. Vågslid  henviste blant annet til at store næringslivsaktører i økende grad bruker mekling.

Mæland svarte at regjeringen om ikke lenge vil sende på høring forslag knyttet til rettshjelp og at hun ikke oppfattet at det var noen stor politisk uenighet om behovet for å styrke forliksrådene.

- Vi er ikke ukjent med at forliksrådene og konfliktrådene er i behov av økte ressurser og faglig oppgradering, men det må vi komme tilbake til. Vi må gjøre en ting av gangen nå. Det er selvfølgelig et ønske om å løse flere saker utenfor retten – men det er også en rettsikkerhetsgaranti at partene skal kunne fremme sine saker. Tiltak for å løse flere konflikter utenfor rettssalene er noe jeg lover å komme tilbake til, sa Mæland.

En annen av justiskomiteens medlemmer, Solveig Schytz (V), pekte i Stortinget på hvilken betydning økt bruk av forliksråd har i forhold til å få tvistesaker avgjort på en rimelig og hurtig måte.

- Saker i forliksrådet behandles i snitt på to måneder, mot seks måneder i tingretten. Partene må også betale mindre i saksomkostninger, noe som vil ha stor betydning for blant andre mindre bedrifter, som enklere kan få avgjort tvister de måtte ha, sa hun.