Juristforbundets lønnsundersøkelse viser blant annet at kvinnene tjener mindre enn mennene i alle sektorer. - Rett og slett urettferdig, sier Farah Ali, som leder forbundets kvinneutvalg.

Lønns­undersøkelse: Kvinnelige jurister tjener mindre enn menn i alle sektorer

Mennene raser fra kvinnene på lønnsstigen i 30-40-årene. Å sette av deler av budsjettet til å rette opp skjevfordelingen av lønn, vurdere gradert permisjon og arbeidsgivere som kompenserer full lønn utover 6G i permisjon er blant forslagene på utfordringene. 

Tirsdag, 5. mai 2020 - 6:24

- Tallene bekrefter det vi har sett og trodd tidligere. Det sies ofte at kvinner har lavere lønn fordi de velger annerledes, men her kan vi se at når disse faktorene skrelles vekk - når vi ser på kvinner og menn i samme stilling, med samme ansvar og ansiennitet - så er det fortsatt en lønnsforskjell. Lønnsforskjeller som kun ene og alene skyldes kjønn er rett og slett urettferdig, og vi kan ikke akseptere denne urettferdigheten. 

Det sier Farah Ali, advokat/konstituert juridisk sjef i NITO og leder for kvinneutvalget i Juristforbundet om forbundets siste lønnsundersøkelse. Selv har hun jobbet i det private hele karrieren, og er heller ikke overrasket over at det er i privat de største lønnsforskjellene er. 

- Men det er overraskende å se at forskjellene er tydelige også i statlig sektor hvor man tenker at det er et mer hierarkisk lønnssystem, sier hun.

Juristforbundets lønnsundersøkelse ble sendt ut til alle forbundets medlemmer i januar-februar og hadde en svarprosent på 43 prosent. Grafen over (bildet) viser gjennomsnittlønnen på tvers av sektorer fordelt på kjønn. 

Sjekk lønnsstatistikken og bruk Juristforbundets lønnskalkulator (innlogging)

Flere årsaker

Farah Ali mener det er flere og komplekse årsaker til lønnsforskjellene, men tror det fortsatt er en god del ubevisst diskriminering i Norge.

- Jeg velger å tro at man ikke gjør dette med viten og vilje, men at det er en del mekanismer som ligger under som arbeidsgivere bør være mer obs på, sier hun.

- Kvinner må kanskje prestere mer enn mannlige kollegaer for å få samme anerkjennelse? Kanskje er det lettere å gi lønnsøkning til en mann? Det er fortsatt flest ledere på toppen, og man verdsetter ofte de som er like seg selv, sier Ali.

Hun påpeker også at kvinner kan bli tøffere og gjøre seg mer synlige.

- Et eksempel er jobbsøking. Hvis en kvinne kan huke av åtte av ti kulepunkter i en annonse, er det likevel mange som ikke tør søke, mens menn søker hvis de kan huke av fem. Vi må være mer på ballen.

Å være synlig og tenke på lønn hele året er også viktig, mener Ali.

- Du må vise at du har stått på hele året. I stedet for å vente på at arbeidsgiver skal fordele lønn må du være «på» selv. Ta sjanser. Får du tilbud om nye oppgaver eller prosjekter må du ha litt tro på deg selv. Da kan du vise til at du har tatt ekstra utfordringer og lagt inn ekstra innsats, sier hun.                                                         

Når det gjelder arbeidsgiverne mener Ali virksomhetene selv også må gå inn i tallene og se på om det finnes uforklarlige forskjeller mellom kjønnene.

- Kanskje bør en del av budsjettet settes av til å rette opp skjevfordeling av kjønn? sier hun.

(Saken fortsetter under bildet)

Karierreknekken i 30-åra

Hos Econa bestemte de seg i forbindelse med en satsing på kvinner og toppledelse å se på hvor lønnsforskjellene dukket opp. 

Tallene viste at siviløkonomene stort sett får lik lønn og for likt arbeid, men at det i likhet med hos juristene er noen uforklarlige forskjeller mellom kjønnene.

- Vi har prøvd å kontrollere for en rekke faktorer, men har likevel ikke kunnet forklare forskjellen, forteller Maria Østerhus Lobo, leder for kommunikasjon og samfunnspolitikk i Econa.

Maria Østerhus Lobo i Econa
Maria Østerhus Lobo i Econa

Hun forteller at de høsten 2019 begynte å sette tallene fra lønnsundersøkelsene i system og oppdaget at gapet mellom menn og kvinner oppstod i alderen 30-40 år.

- Vi så at kvinners lønnskurve flatet ut, mens menns lønnskurve skjøt fart. Både hos oss og da vi så på annen forskning, så vi at permisjoner er den store hindringen for at kvinner skal kunne følge menns lønnsutvikling, sier Lobo.

- Kvinnene får aldri tettet gapet, og tallene viser at en mann vil ha tjent 10 millioner mer enn en kvinne når de begge er 62 år. Det er en betraktelig sum.

Like ambisjoner fra start

Lobo tror i likhet med Farah Ali at mye er ubevisst, og at verken ledere eller kvinnene er klar over hvor stor innvirkning permisjonen og valg man tar i tiåret fra 30 år til 40 år spiller inn.

- Det er ikke sånn at kvinnene ikke er ambisiøse og ikke tenker lederkarriere, men jeg tror mange tenker at 8-12 måneder, som permisjon ofte er, ikke har så mye å si, sier hun.

- I en viss periode av livet er det viktigere med barn, og det er helt greit. Men vi er opptatt av at kvinnene skal ta bevisste valg.

Econas rapport, som er gjennomført av CORE, viser at gapet blir så stort at kvinnene ikke klarer å ta det igjen. Kvinnene er som regel borte lenger enn mennene i forbindelse med permisjon, og får da stort sett en vikar. Mennene, som har kortere permisjon, beholder kontakten med arbeidsplassen i større grad.

- Rapporten viser at menn og kvinner har like ambisjoner om ansvar, lønn og lederkarriere, men likevel skjer dette. Høyt utdannede kvinner er ofte sammen med høyt utdannede menn, og av en eller annen grunn blir det slik at mennene fokuserer mer på karriere i småbarnsperioden, sier Lobo.

Hun tror mange kvinner ikke er klar over konsekvensene av permisjoner, og at en del arbeidsgivere er redd for å pålegge kvinner for mye press i forbindelse med svangerskap og permisjon.

- Det blir en omvendt snillisme. Man vil ta hensyn, men unngår å gå inn i en konstruktiv samtale om hvordan man skal legge opp permisjonen eller hvordan man tenker karriere i det lengre løp, sier Lobo.

Tre forslag

Med bakgrunn i rapporten kommer Econa med tre forslag til arbeidsgivere og til kvinnene. Det første er å bevisst velge arbeidsgivere som kompenserer full lønn utover 6G i permisjon.

- Arbeidsgiverne må også være opptatt av dette for å kunne holde på talentene, mener Lobo.

Det andre er at arbeidstakere oftere bør vurdere gradert permisjon.

- Dette sier vi til kvinner som har et ønske om karriere. De må vite at om de går i permisjon og kutter kontakt med arbeidsgiver i en lengre periode, så vil det ha konsekvenser.

Lobo tror mange tenker at permisjonen er kort, men oppfordrer kvinnene til å sette seg ned med arbeidsgiver og planlegge. Hun understreker at de i Econa ikke vil selve permisjonen til livs.

- Vi vil at folk skal få barn og ha permisjon, men vi må bli flinkere til å planlegge. Det betyr ikke at du skal tilbake på jobb seks uker etter fødsel, men kanskje kan du følge opp en bestemt klient eller sjekke e-post?

Siviløkonomer og jurister

Sigtona Halrynjo ved Institutt for samfunnsforskning og PhD i sosiologi fra Universitetet i Oslo forsker på familiepolitikk, arbeidsliv, kjønn og karriere i næringsliv og akademia.

Halrynjo, som også er tilknyttet CORE – Senter for likestillingsforskning – skrev i 2010 en doktorgrad med data fra blant annet 1198 jurister.

Siviløkonomer og jurister kan sammenlignes på flere områder mener hun, når hun snakker om rapporten de har gjennomført for Econa.

- Det er ganske mange studier som peker i retning av at det skjer noe i lønnsutviklingen i denne perioden, altså mellom 30- og 40 år og i forbindelse med permisjoner, sier hun.

Sigtona Halrynjo. Foto: Tuva Bønke Grønning
Sigtona Halrynjo. Foto: Tuva Bønke Grønning

Halrynjo tror kvinner ofte blir oppfordret til å ikke bytte jobb i forbindelse med svangerskap, permisjon eller når de har små barn.

- Mange tenker at det er fint å ha en jobb man behersker i denne perioden slik at det kan være noe roligere. Men i jobber der du blir sterkt premiert for å rykke opp, som for eksempel i advokatbransjen, vil man da altså fort falle bakpå lønnsmessig.

- Det er altså slik at selv om kvinnene ikke slutter å jobbe eller går ned i stilling, kan det å bli værende i samme jobb føre til at de mister lønnsøkningen, sier Halrynjo.

De viktige 30-åra

Halrynjo understreker at å få barn ikke gjør at man mister kompetanse, og har også sett noe på hvorfor ikke det berømte karriererykket kan skje senere.

- Vi trenger flere studier på hvorfor dette må skje mellom 30 og 40. Vi vet for eksempel at de fleste som blir partnere blir det før de blir 40 år. Men det er jo voldsomt mange år igjen av karrieren etter dette, sier hun.

Når det gjelder Juristforbundets lønnsundersøkelse er ikke Halrynjo overrasket over at de største lønnsforskjellene mellom menn og kvinner finnes i privat sektor.

- Jo mer kollektivt forhandlet lønn, jo mindre forskjeller – og jo mer opp til hver enkelt, jo større forskjeller, sier hun.

- I tillegg vet vi at det er flere menn enn kvinner som er partnere i store advokatfirma, og det er gjerne der man har mulighet for de virkelig store lønningene.

Ledige stillinger:

LOGO Vestfold tingrett
Vestfold tingrett
Søknadsfrist: 
31.05.2020
LOGO Fylkesmannen i Troms/Finnmark
Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Søknadsfrist: 
31.05.2020
LOGO ESA
EFTA Surveillance Authority, Brussels
Søknadsfrist: 
01.06.2020
LOGO Fylkesmannen i Troms/Finnmark
Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Søknadsfrist: 
01.06.2020
LOGO CREO
CREO Forbundet for kunst og kultur
Søknadsfrist: 
03.06.2020
LOGO Asker og Bærum tingrett
Asker og Bærum tingrett
Søknadsfrist: 
03.06.2020
LOGO LO Norge
LO Norge, juridisk avdeling
Søknadsfrist: 
05.06.2020
LOGO Eidsvoll kommune
Eidsvoll kommune, FAMILIENS HUS
Søknadsfrist: 
12.06.2020
LOGO GIEK
Garantiinstituttet for eksportkreditt
Søknadsfrist: 
14.06.2020
LOGO Økokrim
Økokrim, Skatteteamet (Oslo)
Søknadsfrist: 
15.06.2020
LOGO Østgård
Advokatfirmaet Østgård DA, Tromsø
Søknadsfrist: 
01.07.2020