Rapport: Kvinnelige jurister tjener 180.000 mindre enn menn i samme stilling

- Det kan vi ikke finne oss i, sier leder for Juristforbundets kvinneutvalg, og ber alle tillitsvalgte se på lønnsforskjeller på sin arbeidsplass. 

Farah Ali. Foto: Tuva Bønke Grønning
Farah Ali. Foto: Tuva Bønke Grønning

Lønnsforskjellene kommer fram i en rapport som gjelder privat sektor, laget på oppdrag fra Juristforbundet - Privat.

- Jeg hører ofte fra folk i vår bransje at «Vi har jo kommet så langt, vi trenger ikke tenke på likestilling lenger». Jeg skulle selvfølgelig ønske det var sant, men det er fortsatt en lang vei igjen. Jurister og advokater er ikke best i klassen her, egentlig ganske langt i fra, sier Farah Ali. 

Ali ble valgt til leder for det nyopprettede kvinneutvalget i Juristforbundet i fjor høst. Lønnsforskjeller, kvinners vilkår på arbeidsplassen og antall kvinner i lederstillinger er noen av tingene Ali vil bruke vervet til å se nærmere på.

Fakta

Rapporten Jurister i privat sektor og deres bidrag til verdiskapning er utarbeidet av Menon Economics på vegne av Norges Juristforbund. 

Rapporten viser at lønnsforskjellene mellom menn og kvinner er særlig store for advokater i advokatselskaper. Der utgjør kvinners lønnsinntekt 70 prosent av menns.

- Basert på vår surveyundersøkelse rettet mot Norges Juristforbud sine medlemmer i privat sektor og Spekter, finner vi at kjønn kan forklare en forskjell på 183 000 i lønnsinntekt, etter at vi har justert for alder, yrkeserfaring og arbeidsoppgaver, heter det i rapporten.

- Jurist- og advokatbransjen er en tradisjonell bransje med stort forbedringspotensiale, sier hun. 

180.000 mindre i året

Juristforbundet – Privat fikk i høst laget en rapport om verdiskapning av jurister i privat sektor. Den viser blant annet at det er store lønnsforskjeller mellom menn og kvinner, kvinnelige jurister tjener ca 180.000kr  mindre enn sine mannlige kollegaer.

- Og da snakker vi i samme stilling, og det er da tatt hensyn til alder, yrkeserfaring og arbeidsoppgaver med samme ansennitet og like forhold ellers. Altså, kvinner får dårligere betalt for akkurat samme jobb. Det kan vi ikke finne oss i, sier hun. 

Fri Fagbevegelse har gått gjennom SSBs statistikk over lønnen i over 300 yrker for å se på forskjellene mellom menn og kvinner. For jurister og advokater er kvinnelønnen 85 prosent av en manns lønn, og lønnsforskjellen ligger på 11.060 kroner i måneden.

De peker på at noe av årsaken kan ligge i at flere kvinner jobber deltid, samt at det jobber flere kvinner i det offentlige enn i det private. 

Appell til tillitsvalgte 

Selv jobber Ali som advokat i arbeidstakerorganisasjonen NITO som advokat, og fungerer i tillegg som nestleder for juridisk seksjon for tiden.

- Mange vil kanskje si at de ikke behandler kvinnelige og mannlige kollegaer ulikt, men skylder på at kvinner og menn slev velger ulikt. 

Spesielt etter at kvinner har vært i foreldrepermisjon ser lønnsforskjellene mellom dem og mannlige kollegaer ut til å øke. 

- Jeg snakket en gang med en mann som sa han hadde frarådet datteren å studere jus fordi det ville bli vanskelig å kombinere med familieliv, sier Ali, og fortsetter:

- Likestilling i arbeidslivet henger sammen med likestilling på hjemmefronten. Det er ingen hemmelighet at mange mannlige partnere ofte har mindre ansvar på hjemmefronten. Hvis man slipper å hente eller levere barn og gjorde mindre i hjemmet sier det seg jo selv at man har mer arbeidskapasitet og større mulighet til å gjøre karriere eller rykke oppover og bli partner. 

Ali vil bruke Kvinnedagen til å oppfordre alle tillitsvalgte jurister å undersøke hvordan lønnsforskjellene mellom menn og kvinner er på akkurat sin arbeidsplass. Er det forskjeller må det tas opp med ledelsen. 

- Det er min appell til de tillitsvalgte. Vi kan snakke om og være enige i at vi ikke vil ha slike forskjeller, men vi er nødt til å gjøre noe konkret for at ting skal skje. Det hjelper ikke med fine og flotte ord, og vi må begynne på grasrota, sier hun. 

Flere kvinner på studiet

På jusstudiet har det de siste årene vært en overvekt av kvinner. I fjor var for eksempel 3259 av de 5225 søkerne på rettsvitenskap ved UiO kvinner. 1966 var menn.

Farah Ali påpeker at selv om det fortsatt er flest mannlige jurister ute i arbeidslivet, vil dette jevne seg ut på sikt ettersom flere kvinner studerer jus. 

- Men jeg har ikke tålmodighet til å vente og se og og "satse" på at det går seg til. Vi må ta tak i problemene, sier hun. 

Katrine Bratteberg. Foto: Juristforbundet

Når utvalget er ordentlig på plass ønsker Ali å komme igang med en kartlegging av kvinnelige ledere og toppledere i det offentlige.

- Vi vet at det er færre kvinnelige partnere, men hvordan er det i det offentlige? Det er absolutt ikke mangel på kompetente kvinner i jusen, sier hun. 

Få kvinnelige partnere

Også Katrine Bratteberg, visepresident i Juristforbundet, trekker frem at kvinner er i flertall på studiet og blant advokatfullmektigene, men at de sjelden når partnernivå i advokatfirmaene.

- I advokatbransjen er kvinneandelen på partnernivå i underkant av 20 prosent, påpeker Bratteberg.

- På Kvinnedagen vil jeg oppfordre alle kvinner og menn til å hegne om og fremme likestilling, enten du gjør det som forelder, kjæreste, partner, søsken, kollega, tillitsvalgt, leder eller politiker, sier hun.

Hun peker på en undersøkelse fra Amnesty som i fjor viste at kvinner hetses bort fra samfunnsdebatten.

- Dette er et alvorlig demokratisk problem. Når vi i dag markerer den internasjonale Kvinnedagen, er det viktig å ha med seg at kvinner, og menn, har måttet kjempe for kvinners rettigheter og vern mot diskriminering og undertrykkelse. Historien viser at likestilling ikke kommer av seg selv. Den krever dessverre et kontinuerlig arbeid.