Disputerte digitalt: - Etter denne perioden vil det nok bli vanligere

- Det var jo annerledes enn om jeg hadde stått foran masse folk. Nervøsiteten gikk nok litt fortere over tror jeg. Jeg så bare opponenten, og ikke alle de andre som fulgte med. Jeg så heller ikke de som satt bak meg i rommet.

Mandag denne uka disputerte Solveig Laugerud ved juridisk fakultet på Universitetet i Oslo. Laugerud forsvarte sin avhandling for graden Ph.d: The Legible Rape Victim: How Disciplinary Discourses in the Legal System Create a New Victim Identity.

Laugeruds avhandling som er basert på kvalitative analyser av vedtak om voldsoffererstatning, domsavsigelser i voldtektssaker, samt intervju med kvinner som har opplevd seksuelle overgrep, «viser hvordan ofres endrede rolle i retten på den ene siden gir ofre økt handlingsrom, og på den andre siden, økt ansvar for utfallet i saken».

Skulle disputere 16. mars

I desember i fjor vedtok universitetesstyret at det som et av flere tiltak for å redusere klimagassutslipp i større grad skulle benyttes videokonferanseutstyr ved «sensur, gjesteforelesninger mv., og vurdere konkrete retningslinjer i tilknytning til dette. Eksempelvis bør andreopponenter i disputaser delta per videokonferanse så langt det er mulig».

For Laugerud er det ekstra godt å være i mål med avhandlingen etter å ha ventet i usikkerhet i flere uker. Hun hadde forberedt seg under normale omstendigheter på en vanlig disputas, men allerede før hele Norge stengte ned 12. mars hadde en opponent fra Australia gitt beskjed om at han ikke kunne komme på grunn av utreiseforbud. 

- Vi tenkte først at vi måtte omrokkere, blant annet at komiteleder skulle steppe inn som opponent, men det var på det tidspunktet ikke snakk om å gjennomføre det digitalt. I en periode ble det lagt nye planer i ett sett som hele tiden gikk i vasken på grunn av nye tiltak i samfunnet, forteller Laugerud. 

Hun forteller at det var frustrerende å vente og å ikke vite når det eventuelt skulle skje. 

- Alternativene ble dårligere og dårligere, og det siste vi snakket om var en lukket disputas med tre settemedlemmer og uten veiledere, altså bare meg og dekanen, mens opponentene skulle være på Skype, forteller hun.

- Men så kom reglene med tilbakevirkende karantene og både jeg og flere andre havnet derfor i karantene. 

Disputasen ble avlyst, og de besluttet å se hvordan situasjonen utviklet seg. 

Digital disputas

Hjemme i det hun beskriver som en «knøttliten leilighet» jobbet Laugerud med å holde ting ved like slik at hun når som helst kunne være klar. Hun forteller hun er glad hun hadde gjort gode forberedelser før hun havnet i karantene og måtte sitte på hjemmekontor. 

Det ble heldigvis ganske raskt klart at disputasen ville måtte foregå digitalt, og Laugerud valgte alternativet hvor hun kunne sitte på universitetet i samme rom som dekanen, mens de hadde de andre på storskjerm via Zoom. 

- Da jeg skulle spille inn prøveforelesningen støtte jeg på en del tekniske problemer, så det var betryggende å kunne sitte på universitetet med en tekniker på selve disputasen, sier hun. 

- Det gikk veldig bra synes jeg. Det er selvfølgelig litt kjedelig å ikke få møtt opponentene eller ha en fest eller markering etterpå, men med tanke på det faglige synes jeg løsningene var veldig gode. 

All undervisning digitalt

Stian Øby Johansen er førsteamanuensis ved Senter for europarett og fagansvarlig for digital undervisning ved det juridiske fakultetet på UiO.

Han forteller at det allerede i november i fjor ble gjennomført  en disputas med en opponent på Skype.

- Jeg vet ikke i hvor stor grad det ble praktisert før, men etter denne perioden vil det nok bli vanligere, og også at flere er tilstede digitalt, sier han.

Da han tok på seg ansvaret for den digitale undervisningen og ga beskjed om at han kunne kontaktes omtrent 24 timer i døgnet av de ansatte, regnet Johansen med å få en haug av henvendelser.

- Men det har bare vært noen få som har kontaktet meg. Jeg har inntrykk av at de fleste satte seg greit inn i ting på egenhånd, og at mange har øvd seg litt sammen med andre som underviser i samme fag. De som allerede hadde hatt en digital undervisning hjalp de andre, forteller han. 

Svarte skjermer

Johansen trekker frem rapporten fakultetet har utarbeidet om de første erfaringene med digital undervisning. Der dukket det opp en del funn han synes er interessante, og som de ikke hadde tenkt så mye på i forkant.

- Mange studenter bor trangt og ofte sammen med andre i kollektiver. De mangler arbeidsplasser og vi ser mange som sitter i senga eller på verandaen for å ikke forstyrre andre eller fordi de mangler en pult, sier han.

Dosent Hilde Larsen Damsgaard skrev mandag denne uka et debattinnlegg i Khrono hvor hun peker på at mange studenter møter til undervisning med kamera avslått, og at det kan være utfordrende å ikke se studentene. 

Johansen ved UiO forteller at også de ser mange svarte skjermer - spesielt i store forelesninger, og noe mindre under digitale kurs med grupper på 20-30 studenter. 

- Det var mye svarte skjermer i starten, men vi ser at stadig flere har kamera på i kursundervisningen. Noen har kanskje barn som sover på fanget, sitter i slåbroken eller har andre grunner, og det synes jeg er helt greit, sier Johansen, som ikke er enig i at det er utfordrende å ikke se ansiktene.

Selv kjørte han sin første digitale forelesning på Youtube i stedet for Zoom, og forteller at han faktisk får flere spørsmål underveis i forelesningene nå som studentene kan skrive meldinger direkte til foreleseren uten at de andre ser og hører det.

- Det gjør det også enklere for meg å sortere hvilke spørsmål jeg skal ta opp i plenum og hvilke jeg kan ignorerer fordi de ikke er relevante, sier han.

Johansen forteller også om større pågang på åpne seminarer etter at de la om til en heldigital studiehverdag. For et par uker siden dukket for eksempel 60 personer opp på et folkerettsseminar.

- Det pleier vanligvis å komme rundt ti personer på slike seminarer. 

Tung høst i møte? 

Selv om Johansen i hovedsak beskriver lærere som har tatt utfordringen med digital undervisning på strak arm og studenter som har møtt opp og levert som de skal, tror han det kan bli tungt å fortsette på en heldigital hverdag i lang tid og i alle fall utover høsten. 

Blant utfordringene så langt har det blant annet vært masterstudenter som sliter med å få tak i litteratur, noen få som mangler utstyr og noen fag som vanskelig lar seg gjennomføre digitalt.

- Vi har pleid å ha en prosedyreøvelse, som i år endte som skriftlig saksbehandling. Vi vurderte muligheten for å gjøre det muntlig, men å ha 30 studenter inn og ut av et digitalt rom i grupper på tre over fem timer lot seg ikke gjøre, sier Johansen.

Han tror ikke utfordringene til høsten vil dreie seg om det digitale, men alt det andre rundt.

- Det er nok enklere å stå på i starten, men på et tidspunkt må man over i en driftsfase. Mange har ting de har satt på vent i håp om at de kan ta det igjen når dette roer seg. Det kan nok ødelegge moralen litt hvis dette trekker ut i tid utover høsten. I tillegg kan det by på utfordringer hvis mange blir syke samtidig over lengre perioder, sier han.