

«Den digitale omstillingen etter koronakrisen»
Som følge av korona ble hverdagen for alle landets studenter endret radikalt over natten, skriver Sondre Lie.
Fra klare rutiner for studering og undervisning på studiestedet til usikkerhet og en heldigital undervisningsform fra hjemmet. Hvordan har det fungert?
Situasjonen er ekstraordinær, ingen kunne forutse en nasjonal krise som denne. Det er likevel viktig at vi stiller de kritiske spørsmålene og lærer av situasjonen.
En oppsummering er på sin plass, slik professorene Malcolm Langford og Elisabeth Gording Stang gjør godt i Aftenposten. Hva har lykkes, burde studiestedene vært bedre forberedt og hva kan vi lære av situasjonen?
Ulike oppfatninger
Siden 12. mars har all undervisning for jusstudenter på samtlige studiesteder foregått over nett. Undervisere har vært velvillige til å finne alternative løsninger for undervisning og svart på faglige spørsmål digitalt.
CELL (Centre for Experiential Legal Learning) har nylig gjort en undersøkelse for å kartlegge jusstudentenes læringsutbytte i den nye digitale tiden korona har påtvunget oss.
Av de 175 studentene som svarte rapporterte 60 prosent at de fikk det samme eller bedre læringsutbytte fra digital undervisning sammenlignet med ordinær undervisning. Men studentene rapporterte også om digitale glipp som at undervisere «mutet» seg selv eller ved et uhell kastet ut studenter av digitale klasserom.
Undervisere som ble spurt om læringsutbytte var imidlertid mer usikre. De pekte blant annet på at manglende fysisk kontakt og trygghet til å delta antageligvis preget læringsutbyttet.
Savner en beredskapsplan
Videre ble det blant to tredjedeler av jusstudentene rapportert at studiesituasjonen var dårlig og at mange har dårlig nettforbindelse, manglende arbeidsplass hjemme, dårlig teknisk verktøy, eller omsorg for barn, utfordringer med egen sykdom eller psykiske belastninger som følge av situasjonen.
Funnene trekker i retning av at fakultetene har tilpasset godt etter forholdene på kort varsel, men at sektoren var dårlig forberedt på en situasjon som dette og at undervisning og andre tiltak for å bedre læringsutbytte antagelig kunne vært gjort bedre.
Juristforbundet – Student mener derfor at det burde foretas en grundig undersøkelse og gjennomgang av de tiltak som er gjort. Vi er også enig i Langford og Gording Stang når de etterlyser en helhetlig beredskapsplan for sektoren basert på de erfaringer som er gjort i forbindelse med krisen.
Ledige stillinger:
– Legal Tech-startups representerer i en del tilfeller en opposisjonsbølge
Bak mange av oppstartsbedriftene innen Legal Tech ligger en rettferdighetstanke, og ofte er det advokater som hopper ut av bransjen etter noen år og samarbeider med teknologer, forteller forsker som har studert digitalisering i advokatbransjen og oppstartsbedrifter innen Legal Tech.
Over 150 ansatte og innsatte koronasmittet i fengsler og i friomsorgen
Siden pandemien brøt ut har nå i alt 152 ansatte og innsatte blitt smittet av covid-19 her i landet. Smitten har økt særlig mye bak murene siden oktober i fjor.
En av tre politijurister vurderer å slutte
En undersøkelse blant politijurister viser at 33 prosent vurderer å slutte i stillingen.
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Pengene fra Rettssikkerhetsprisen går til journalistikk
Prispengene på 100 000 kroner går til stipender for journalister som vil skrive om rettssikkerhet og demokrati.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
– Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.