

Ønsker økt bruk av utredere i domstolene
Bok om utredere i domstolene skaper debatt
Bruk av utredere bidrar til mer effektive domstoler. Utrederenheter bør etableres i samtlige lagmannsretter, og bli vurdert etablert i tingrettene. Felles regler og retningslinjer for bruken av utrederenhetene på de ulike domstolsnivåer bør utarbeides.
Det er en oppsummering av synspunkter som kom frem under et seminar om utredere i norske domstoler, som ble holdt i Juslab i Juristenes Hus torsdag i forrige uke.
Flere representanter fra Høyesterett, lagmannsretter, Dommerforeningen og høyt profilerte advokater møtte opp for å debattere anvendelsen av utredere i domstolene. Seminaret ble arrangert av Advokatforeningen og Den norske dommerforening.
Nylansert bok
Grunnlaget for debatten var boken «Proactive and Powerful – law Clerk and the institutionalization of the Norwegian Supreme Court», som ble presentert av forfatterne Jørn Øyrehagen Sunde, Gunnar Grendstad, Bill R. Shaffer og Eric Waltenburg.
Boken er lansert nå. Før jul hadde Juristen en førpremiere på boklanseringen.
I boken påpeker forfatterne at bruken av utredere har vært en viktig forutsetning for at Høyesterett har kunnet utvikle seg til å bli en prejudikatdomstol.
Uenig

Høyesterettsdommer Cecilie Østensen Berglund sa seg uenig i flere påstander i boka, som hun mener går langt i å hevde at Høyesterett selv har vært en pådriver for å bli en prejudikatdomstol.
– På dette punktet er jeg uenig med konklusjonen i boken. Etablering av Høyesterett som prejudikatdomstol ville skjedd uavhengig av bruk av utredere, og prosessen har vært et resultat av beslutninger tatt av lovgiver, som gjennom prosesslovgivningen har gitt Høyesterett disse oppgavene. Særlig viktig var to-instansreformen, sa Østensen Berglund.
Hun påpekte betydningen av å bruke utredere som hjelp til å forberede saker for dommerne, og at utrederne har vært viktig for å få ned restanser.
– Den andre nærliggende forklaringen til at det blir flere utredere er sakenes økte kompleksitet. Mengden av rettskilder, og mer internasjonalisering gjør sakene mer krevende, sa Østensen Berglund som understreket at bruken av utredere ikke omfatter oppgaver som er dommernes ansvar.
– Advokatene som legger frem rettskildene
Forfatterne mener også å ha funnet at utredernes grundige innsamling av rettskilder gjør at sakene i mindre grad blir opplyst av advokatene i forkant av muntlige forhandlinger. Dette er Østensen Berglund heller ikke enig i.
– Det er først og fremst advokatene som legger frem rettskildene for Høyesterett, sa hun.
Høyesterettsdommeren mener boka også kan forstås som at utrederne er med på å skrive dommen.
– Det har vært eksempler på at utredere har blitt bedt om å bidra i faktadelen, men ikke i den juridiske delen av dommen, og jeg tror kan telle på en hånd de gangene det har skjedd. Det er dommerne som skriver hele dommen og er ansvarlig for hele innholdet i den, og dette er viktig for meg understreke, sa Østensen Berglund.
Hun mener utredere vil kunne tilrettelegge mer for dommere også i andre domstoler.
– Jeg mener man på sikt også bør drøfte bruk av utredere i tingrettene, sa hun.
Må gis plass til advokatene
Advokat Berit Reiss-Andersen sa seg enig med Østensen Berglund i at utviklingen av Høyesterett, i retning av å bli en mer prejudikatdomstol, har vært politisk styrt.
– Det har vært en politisk villet utvikling, som også nok kan ha medvirket til at Carsten Smith i sin tid ble høyesterettsjustitiarius, som dyktig jurist uten å ha sin yrkesbakgrunn fra domstolene.
Hun påpekte betydningen av muntlighet i Høyesterett.
– Det aller viktigste er den muntlige prosedyre. At advokatene kan gå frem foran dommerne, for – i løpet av den korte tiden man har til rådighet - forsøke å argumentere for sin side av saken. Når det gjelder utredere, så støtter jeg bruken av dem så lenge det gis god plass til advokatene, sa Reiss-Andersen.
Tilrettelegger

Både Gulating lagmannsrett og Borgarting lagmannsrett har i dag utredere. Utredningsleder ved Borgarting Gunhild Sletmoen fortalte at utrederne er bevisst på at de ikke skal tråkk inn på dommernes ansvarsområde.
– Vi er hele tiden klare på at vi kun skal ha en tilretteleggerrolle i ankeutvalget. Tre dommere leser alltid saken, men vårt arbeid gjør at dommerne kan komme inn i saken på et høyere nivå, sa Sletmoen.
Førstelagmann i Gulating Magni Elsheim fortalte om Gulatings positive erfaringer med bruken av utredere.
– Vi er fortsatt i en utviklingsfase i bruk av utredere, men det er ingen tvil om at utrederne har kommet for å bli, også i lagmannsrettene, sa hun.
Leder i Dommerforeningen, Wiggo Storhaug Larssen, ga i sitt innlegg uttrykk for at det kunne være grunnlag for regelutforming for bruk av utredere, noe som ga gjenklang hos mange av seminarets deltakere.
Flere ga uttrykk for at når man i tiden som kommer står foran en utvidelse av bruken av utredere, også til de øvrige lagmannsrettene, og kanskje også i tingrettene, så bør det være felles regelverk for de enkelte domstolsnivåer i bruken av utredere.
Glad for debatt
På spørsmål fra Juristen om hvordan han reagerte på mottakelsen av boka, og responsen under seminaret, forteller Jørn Øyrehagen Sunde at han ønsket debatt.
– Det fikk vi, og til dels krasse reaksjoner på våre konklusjoner, og det er bra. Kanskje spesielt konstruktivt var at mange nå ser betydningen av å etablere et regelverk for bruk av utredere, sier Øyrehagen Sunde.
Ledige stillinger:
Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Korona og smittevernlov gir nye problemstillinger
Helserett har de siste årene blitt stadig mer populært blant jusstudentene, og i takt med digitaliseringen øker antallet juridiske problemstillinger innenfor helsesektoren. Det siste året har koronapandemien vist oss hvor viktig helserett er for oss alle, mener jusforsker Anne Kjersti Befring.
«Informasjon om Nobel og prisens idé blir møtt med mangel på interesse eller direkte fiendtlighet»
Jeg har prøvd å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få en diskusjon om Nobels formål og sikre at forvaltningen følger opp intensjonen med Nobels testament, skriver Fredrik S. Heffermehl, leder av Nobel Peace Prize Watch og redaktør av nobelwill.org
Analyse av 830 sivilsaker i Høyesterett gir mulighet for å forutsi domsresultat
Etter å ha gått gjennom 830 sivile saker i Høyesterett i en periode på mer enn 50 år satt forskerne igjen med et resultat som, til en viss grad, og under gitte forutsetninger, gjør det mulig å predikere domsutfallet i landets øverste domstol.
– Jussens uklarhet kan innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Vil finne ut om minoriteter diskrimineres på jusstudiet
Nasjida Noorestany er ny leder for jusstudentene.
«Juridisk forskning er en investering i rettssikkerhet»
For å bygge kunnskap, trenger vi forskning. Det er derfor all grunn til å lytte når de juridiske fakultetene over lengre tid har påpekt manglende interesse for og satsning på juridisk forskning, skriver Katrine Bratteberg.
Forskere med appetitt på havrett
I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.
Varslet full oppmøtestopp i retten for politijurister i nedstengte kommuner
Hovedverneombud varslet på et tidspunkt stans av oppmøte for juristene i domstolene i de berørte områdene.
Forskningsdekaner: – Det trengs et betydelig finansieringsløft
Forskningsdekanene ved de tre juridiske fakultetene forteller om et sterkt økende behov for juridisk forskning - og om behov for finansieringsløft som bygger på reell kunnskap om rettsvitenskapelige disipliner.
– Det finnes knapt et eneste rettsområde i norsk rett som ikke er berørt i større eller mindre grad av EØS-retten
EU-/EØS-rettsutviklingen går som regel på høygir, og det er et vell av materielle og metodiske problemstillinger som er overmodne for forskning, sier professor Christian Franklin.
Utlendingsrettens «særskilte omstendigheter»
Hvordan vurderer man om en konkret omstendighet er «særskilt»?
Setter rettsstaten i fokus
Professor Ragna Aarli forsker på selve rettsstaten – og kaller det juridisk grunnforskning. – Det at domstolen og rettssystemet skal samspille med et større samfunn har alltid vært en drivkraft i det jeg har jobbet med i forskningen, sier Aarli, som ønsker å bidra til å gjøre jussen mer ekstrovert.