NAV/EØS-saken: – Spent på hva granskingen vil vise 

Utvalget som gransker NAV/EØS-saken har varslet at de vil komme med en delrapport om de rettslige spørsmålene i saken – før utvalget fram mot sommeren skal utrede hva konsekvensene av konklusjonen bør være. Det meldte NTB i januar. Utvalgsleder, professor Finn Arnesen, har sagt at det ikke er avgjort når delrapporten offentliggjøres.

Sverre Bromander, leder av Juristforbundet – Stat, sier han er spent på utvalgets gransking. 

– Selv om det ikke kan være tvil om at dette er systemsvikt, er jeg er spent på hvor granskingen vil vise det har sviktet.

Habilitet

Da utvalget ble nedsatt kom det kritikk som gikk på habilitet. Det førte til at Lovavdelingen i Justisdepartementet vurderte habiliteten til tre av medlemmene i utvalget etter at det oppsto tvil om habiliteten til særlig to av dem, utvalgets leder Finn Arnesen og utvalgsmedlem Jens Edvin A. Skoghøy. Årsaken var at de var dommere i en høyesterettssak i 2012 som også gjaldt straffutmåling for trygdebedrageri.

Konklusjonen ble at medlemmene i granskingsutvalget er habile - men at det «foreligger en avgrenset inhabilitet» for Arnesen og Skoghøy på grunn av denne saken. I den grad utvalget skal vurdere saken fra 2012, og en tilsvarende sak fra 2017, er det Lovavdelingens vurdering at de er inhabile til å delta i den delen av arbeidet. Lovavdelingen legger for øvrig til grunn at Arnesen og Skoghøy er habile til lede og delta i alt annet av utvalgets arbeid, het det i en pressemelding fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Sverre Bromander sier han gjerne skulle sett at nedsettingen av granskingsutvalget hadde vært mindre omstridt enn det ble. 

– Jeg tror det ville gitt granskingen større troverdighet, når det nå er satt ned et utvalg som forhåpentligvis skal gi oss det oppklarende svaret på hvordan og hvorfor dette kunne skje. Et svar som kan skape ro og trygghet.

– Oppleves lite relevant

Han tror den juridiske debatten om inhabilitet eller ikke - og om begrepet delvis inhabil - oppleves merkelig for mange. 

– Dette oppleves nok lite relevant i det offentlige rom, ikke minst for de berørte. Jeg er ikke fremmed for at vi skal ta det i større grad innover oss - enn det vi er forpliktet til rent juridisk. Nå fremstår det litt som om «samfunnseliten» har en høytsvevende debatt om hvordan «vanlige folk som har vært trygdemottakere» skal behandles og få ivaretatt sine rettigheter. Jeg liker det ikke. 

– Selv om offentlige granskinger som regel er avhengig av å være tillitsvekkende for folk flest, tror jeg vi kan si at det gjelder mer enn vanlig nå, sier Bromander.

Høring uten juristene

9. og 10. januar var det høringer om NAV-saken i Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. 

Flere av de ansattes organisasjoner var innkalt til høringen, men juristenes fagforening i NAV (JAV) deltok ikke. Sverre Bromander mener det er synd. 

– Det er innebærer en stor svakhet for komiteens arbeid. Det er ikke noen som kunne belyst saken fra et juridisk perspektiv bedre enn de som representerer juristene som arbeider i NAV. Derfor burde de ha vært invitert. Her glapp det, sier Bromander. 

– Og så må nok vi i Juristforbundet se oss selv i speilet og innse at vi er veldig langt unna den merkevaren vi ønsker å være. Her har vi en jobb å gjøre. Å innkalle Juristforbundet burde vært blant det første komiteen tenkte på, sier han.

– Ansvar for egne handlinger

Bromander synes høringen i Kontroll- og konstitusjonskomiteen viste at flere bortforklarte eget ansvar med at det var «mange andre som også hadde gjort feil». 

– Da lurer jeg på hva som har skjedd med det å ta ansvar for egne handlinger. Her er det viktig at vi alle tar ansvar og går i oss selv. Enhver etatsleder har jo et ansvar for at det etaten produserer er korrekt. 

– Ellers kom det frem en del jeg vil beskrive som rart – som at det burde satses på at flere lederstillinger ble fylt med sosialfaglig kompetanse. Her presenteres altså at løsningen på problemet med mangel på juridisk kompetanse, er å skyve jurister og jussen enda mer utover sidelinjen. 

– Å devaluere jussens verdi er heller er årsaken til skandalen enn en løsning på den, sier han.