- Tror mange nå vil jobbe for å synliggjøre god juridisk kompetanse i NAV

Det har gått en drøy måned siden den såkalte NAV-saken, trygdeskandalen, EØS-saken – den fikk fort mange navn – sprakk og vi fikk vite at minst 48 personer er feilaktig dømt for trygdesvindel.

Siden har det vært daglige nyhetssaker om granskninger, beklagelser, skyldfordeling, ofrene og meninger om hvordan det kunne gå så galt.

Stortinget, regjeringen, NAV og påtalemyndighetene har alle beklaget og sagt de skal gjøre alt de kan for å rette opp urett som er begått mot de uskyldig dømte. «Følgesfeil etter følgesfeil» kalte Curt A. Lier, tidligere president i Juristforbundet det i november.

Utfordrende for NAV-jurister

- For oss i NAV er det en veldig utfordrende tid, sier Anne Opheim.

Som leder for Juristforbundet i Arbeids og Velferdsetaten har hun de siste ukene fått mange henvendelser fra medlemmer som jobber i NAV. Hun forteller at saken engasjerer medlemmene, og at de naturlig nok synes saken er utfordrende i arbeidshverdagen.

- Henvendelsene handler hvordan medlemmene opplever sin arbeidshverdag i NAV og hvordan deres kompetanse blir brukt – eller ikke brukt - sier Opheim.

- Det handler ikke minst om tanker rundt hvordan NAV kan organiseres på andre måter for å sikre at dette ikke skjer igjen. Jeg er ikke i tvil om at juristene på ingen måte har hatt tilstrekkelig og nødvendig gjennomslagskraft i NAV.

Hun understreker at det viktigste i saken er at de som er utsatt for feil får dette rettet opp i og at hver stein skal snus for å kartlegge hva som gikk galt i NAV, slik at dette ikke skjer igjen.

- Som tillitsvalgte for de fleste juristene i NAV vil styret også jobbe med å ivareta medlemmene.

- Denne saken er uten sidestykke i norsk rettshistorie, og her må vi ta vår del av ansvaret. Vi skal rydde opp, men jeg har også en klar forventning om at NAV nå ser på andre måter å organisere seg på, får fokus på kompetanse og kvalitet. I det arbeidet vil og skal vi å delta.

Vil ha debatt om juristbruk

I 2016 leverte Sintef en rapport om omgjøring av vedtak i NAV og Trygderetten. Forskerne så også her på kompetanse og kompetansebruk i NAV forvaltning og fant ut at 61 prosent av juristene på tidspunktet jobbet i fem forvaltningsenheter.

Videre fant de at de tre enhetene med høyest andel jurister er de enhetene som har færrest saksområder.

«Ikke skiller de seg ut ved at de har mer krevende saksområder enn andre enheter heller. Faktisk er det slik at enkelte forvaltningsenheter med to saksområder, inkluder «tunge» regelverk som uføretrygd, yrkesskade og barns sykdom, har en lavere andel jurister» heter det i rapporten.

Prosjektleder Roland Mandal påpeker i rapporten at fordelingen av juridisk kompetanse virker å være tilfeldig, når de kontrollerte for saksområde på enhetsnivå.

Anne Opheim i NAV mener lite eller ingenting har skjedd siden rapporten kom, og håper den pågående saken i det minste kan være med å sette søkelys på nettopp hvordan juridisk kompetanse brukes i etaten. Hun mener det ikke er tvil om at mye av saken kan forklares i svikt i hvordan jussen blir forstått og praktisert.

I tillegg til at juristene er «klumpet sammen», som Sintef rapporten peker på, mener NAV-juristene at det ikke jobbes på en kvalitativt god nok måte. 

- Mange av våre medlemmer ønsker de kunne brukt den juridiske kompetansen sin mer, men i stedet brukes de som ordinære saksbehandlere. I dag er det i stor grad gruppering av ansatte hvor det ikke ses på hvilken kompetanse du har, sier Opheim.

- Nå må vi både se på hvordan juristene brukes, men også sikre at vi har rammer, regelverk og rutiner som sikrer at det ikke er mulig å gjøre slike feil som er blitt gjort.

- Må synliggjøre kompetansen

Opheim trekker frem det de kaller «rådgivende lege» i NAV som et eksempel på at kompetanse brukes riktig, og ønsker nå også «rådgivende jurister». Juristene bør brukes både til å ha fagansvar og til regelverkstolkning, mener hun. Opheim ønsker seg også flere jurister inn i lederstillinger.

- Juristene bør jobbe med juridiske problemstillinger. Vi mener det bør på plass en rådgivende jurist på blant annet alle NAV kontor. I Nordland er det for eksempel ikke en eneste jurist på noen av NAV-kontorene, og det er jo illustrerende for hvor lite juridisk kompetanse det da er på disse kontorene, sier Opheim.

Samtidig er hun opptatt av at juristene også bør bli flinkere til å stikke seg frem og synliggjøre sin kompetanse.

- Jeg tror noen har lett for å lene seg tilbake og så si at de ikke blir sett eller får juridiske oppgaver, sier hun. Vi må vise oss frem og være tydelig på den kompetansen vi har.

- Kan ikke fortsette

Når det gjelder den såkalte «NAV-saken» mener Opheim den fortsatt bærer preg av å være uoversiktlig, og synes det er vanskelig å si noe om hva omfanget faktisk kan bli.

- Men dette er en systemsvikt, og vi kan ikke fortsette som vi har gjort. Vi vet ennå ikke omfanget, men jeg tror dette må bli starten på en større opprydding og selvransakelse i NAV.

- Hvordan skal vi rigge oss for at dette ikke skal skje igjen? Vi må ha en ledelse som erkjenner at vi ikke har hatt god nok fokus på bruk av rett og riktig kompetanse eller satset nok på rett og riktig kompetanse. Dette gjelder både den politiske ledelse og etatsledelsen. I alt dette tragiske må vi kunne vende dette til å lage en bedre etat for brukerne som løser samfunnsoppdraget basert på kompetent og kvalitativ god saksbehandling, sier hun.

I tillegg til en vurdering av juristbruken mener Opheim det må bli enklere for ansatte å melde fra når de mener ting ikke fungerer og at NAV mangler et system og en kultur for å varsle om feil i rutiner.

- Når man sitter på et NAV-kontor med en vond følelse av at noe ikke stemmer skal det være lett å si fra og bli hørt, sier hun. 

Opheim er ikke redd for at NAV-juristene skal forsvinne ut av etaten på grunn av saken.

- Jeg tror heller mange nå vil engasjere seg mer og med ny giv jobbe for å synliggjøre hvor viktig det er å ha nok og god juridisk kompetanse i NAV.